Bioteknologi: Bør humanister si stopp?

Hva er et menneske, og når går forskningen for langt og tråkker på menneskeverdet? Det er blant de temaene Oslo og Akerhus fylkeslag i HEF skal lære mer om og diskutere i mars.

Bioteknologi: Bør humanister si stopp?

Humanister er for fri forskning, men er det egentlig så enkelt når vitenskapen nå åpner opp muligheter som for få år siden var helt utenkelige?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.02.2014 kl 14:29

Humanister flest er vel for fri forskning, og for at vi skal bruke vitenskapen til å skape gode liv for mennesker. Men er det egentlig så enkelt, når vitenskapen nå åpner opp muligheter som for få år siden var helt utenkelige? Diskusjoner om bioteknologiske spørsmål kan bli veldig følelsesstyrte – men vet vi hva det er vi diskuterer? Hva er egentlig ”bioteknologi”? Og når man utfører ”assistert befrukting” – hvis celler gjør man egentlig hva med, da? Nå har Oslo fylkeslag flere tilbud til de som vil skaffe seg litt mer kunnskap om disse problemstillingene.

I år vil regjeringen fremme forslag til endring av dagens bioteknologilov, som omhandler blant annet assistert befruktning. Det som nå diskuteres, er om man skal tillate eggdonasjon og surrogati og innføre et allment tilbud om ultralyd tidlig i svangerskapet. I den forbindelse har Oslo fylkeslag i år valgt å fokusere på de etiske spørsmålene tilknyttet bioteknologi, både under vårens studiesirkel og høstens årlige etikkseminar. I tillegg utgir Humanist forlag bok om etiske problemstillinger omkring assistert befruktning, som er tema for et åpent møte 2. april.

– De etiske utfordringene knyttet til bioteknologi handler om hva det vil si å være menneske, mener Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund (HEF).

Hva er et menneske?

Bente Sandvig er fagsjef i HEF og nyoppnevnt medlem av Bioteknologinemnda, som bidrar med informasjon og debatt om bioteknologi, og gir råd til regjeringen angående dette. Sandvig mener det er viktig at HEF er med på å fremme den etiske debatten omkring temaer som surrogati, eggdonasjon og tilbud om tidlig ultralyd.

– Dette er de store utfordringene i vår tid knyttet til spørsmålet «Hva er et menneske?». Human-Etisk Forbund er for å forske og etablere ny kunnskap, men det er viktig at vi diskuterer anvendelsen av den kunnskapen man skaffer seg. Ikke fordi vi nødvendigvis kommer ut med et enstemmig humanistisk svar – vi har ikke alltid ett svar med to streker under på krevende spørsmål. For oss kan det være vel så viktig å få belyst de forskjellige sidene, uten å konkludere entydig.

De største etiske utfordringene på dette området, slik Sandvig ser det, dreier seg om enkeltmenneskets autonomi og rett til å velge, kontra hva som er mest gunstig i et samfunnsperspektiv. Det er for eksempel forståelig at vordende foreldre ønsker seg friske og velfungerende barn, og vil ta i bruk metoder som øker sannsynligheten for nettopp det. På den annen side: Hvilke konsekvenser vil det ha for oss som samfunn hvis vi sikrer at kun «medisinsk perfekte» barn kommer til verden? Hva slags menneskesyn vil det være uttrykk for?

Sandvig legger til:

– Og så er det en overordnet utfordring hvor mye penger og ressurser som forskningsinnsats vi bruker på dette, i forhold til å satse på for eksempel å utrydde malaria og andre sykdommer som tar veldig mange liv i verdenssammenheng. Det er viktig å ha et globalt perspektiv på tingene.

Som humanistisk livssynsorganisasjon vil HEF kunne bidra med viktige perspektiver i debatten omkring bioteknologiske spørsmål, tror Sandvig. Til forskjell fra for eksempel tradisjonelt religiøse, tar humanister utgangspunkt i en menneskelig forankret etikk.

– Vi har en annen etisk rettesnor. Vi mener ikke at noe er rett eller galt fordi en guddom har sagt at det skal være slik. Og vi kjøper ikke argumentet om ikke å tukle med skaperverket. Vi går derimot inn og ser på hva som tjener det menneskelige: Hva ivaretar menneskets rettigheter og verdighet, lindrer og helbreder og hindrer lidelse? Det må være vår etiske grensemarkør – det vi vurderer medisinsk og teknologisk utvikling i forhold til.

HEF starter opp studiesirkel om bioteknologi

I mars arrangerer Oslo fylkeslag en studiesirkel knyttet til evalueringen av bioteknologiloven. I løpet av fire kvelder får deltakerne en innføring i dagens bioteknologilov og hvilke deler av lovverket som skal evalueres, og skal deretter diskutere sentrale temaer som surrogati, eggdonasjon og undersøkelser av fostre.

– Det vil være en «kokebok» med hva bioteknologi er, og hva de aktuelle diskusjonene går på, sier Sandvig, som skal lede studiesirkelen. – Det handler om å «knekke kodene» – ta bort en del av fremmedordene som gjør lovverket vanskelig å forstå. Og anvende sitt eget livssyn, humanisme, og spørre seg for eksempel: Kan jeg som humanist akseptere surrogati? Bør eggdonasjon sammenlignes med sæddonasjon – som er tillatt i dag – og derfor tillates av likestillingsgrunner? Eller er eggdonasjon noe helt annet enn sæddonasjon – prinsipielt eller praktisk – og bør derfor ikke tillates?

Sandvig fortsetter:
– Jeg tror vi vil finne ut enten at her er vi enige om veldig mye – eller at er her er det rom for å være uenig, fordi vi kan begrunne to motsatte synspunkter ut fra det humanistiske livssynet. Uansett tror jeg vi blir klokere. Som individer blir vi i hvert fall bedre egnet til å delta i de diskusjonene som det ellers er det politiske miljøet og fagmiljøene som fører. Det er viktig at folk flest også engasjerer seg i de store etiske utfordringene.

Etikkseminar om bioteknologiens etiske utfordringer

Bioteknologi er tema også for det årlige etikkseminaret, som i år er lagt til september. Lena Solli Sal er leder av etikkseminarkomiteen, og utdannet sivilingeniør i kjemi- og bioteknologi. Hun mener bioteknologien fremmer spennende muligheter for nåtidens – og framtidens – mennesker, men framhever det etisk problematiske i å benytte seg av disse mulighetene.

– Bioteknologi åpner dørene for mange muligheter for mennesker, men mange av disse vil skape – og har skapt – store etiske diskusjoner vi må ta stilling til. Vi har alle hørt om «designerbabyer», eksemplifiserer Sal.

– Jeg synes det er veldig interessant dette med å forbedre mennesket. Hva om bioteknologi kan gjøre at vi kan stanse eller reversere aldring? Kanskje vi til og med ikke trenger å bekymre oss for å dø, men kan leve evig. Men hvem får muligheten til dette? De rikeste? Og hva med overbefolkning? spør hun retorisk, før hun fortsetter:

– For å finne ut av hvilke løsninger vi kan leve med i framtiden, må vi se på hvilke implikasjoner disse får for mennesket, og forsøke å vurdere disse rasjonelt. Vi må ta stilling til hva vi mener er etisk riktig for menneskeheten – og for naturen.

Utgir etikkbok om assistert befruktning

Også Humanist forlag tar opp bioteknologiske problemstillinger i år, i boka Assistert befruktning, skrevet av Anne Forus. Dette er den tredje boka i forlagets serie Pro et Contra, som presenterer ulike argumenter omkring aktuelle etiske problemstillinger. Boka gir en oversikt over de forskjellige formene for assistert befruktning, som blant annet egg- og sæddonasjon, surrogati og prøverør, og argumentene som ofte fremmes i debatten om disse temaene.

– Diskusjoner om assistert befruktning blir ofte følelsesstyrte. Her får man fakta å basere sine meninger på, og hjelp til å drøfte de forskjellige argumentene, uttaler forlagssjef Bente Pihlstrøm.

Forfatter Anne Forus håper boka kan bidra til nettopp gode diskusjoner, og øke interessen for etikk.

– Etiske spørsmål er aktuelle for alle. Noen ganger kan det være nyttig å få «samlet trådene», slik at det er lettere å få en oversikt. Det kan for eksempel gjøres i bøker, slik som i denne bokserien.

Oslo fylkeslag samarbeider med Humanist forlag om et åpent temamøte på Litteraturhuset onsdag 2. april. Der blir boken lansert, samtidig som det blir en panelsamtale om assistert befruktning.

Vi har noe å bidra med i diskusjonene

Fagsjef Sandvig mener at HEFs fokus på bioteknologiens etiske utfordringer – gjennom både studiesirkel, bok, møte og etikkseminar – vil være med på å skjerpe den etiske refleksjonen i forbundet.

– Vi viser at vi ikke bare er et sted der vi driver med seremonier og livssynspolitikk, men også kan gå ut i storsamfunnet og delta i de store debattene. Sånn sett er det å ta etikk-delen av navnet vårt litt på alvor, sier Sandvig. Hun avslutter:

– Det var kanskje det som var det viktigste anliggende for Kristian Horn og de andre som grunnla Human-Etisk Forbund: Å vise at man kunne være et anstendig, moralsk og etisk reflekterende menneske, selv uten noen gud. Det er kanskje vår generasjons tur til å vise at også vi har noe å bidra med i diskusjonene.

Mer informasjon om arrangementene som er omtalt i denne artikkelen.

På nettsidene våre finner du også mer om bioteknologi og HEFs arbeid med disse problemstillingene.

Artikkelen har stått på trykk i Humanus nr. 1-2014 - medlemsblad for HEFs fylkeslag i Akershus og Oslo.

Se bildet større

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er nyvalgt medlem i det nasjonale Bioteknologinemnda. Hun håper på å revitalisere debatten om bioteknologi i HEF.

Siste nytt i Reportasje

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Ateist med bok om kvinnelig Jesus

Bjærn Stærk mener vi har tatt vare på det verste fra kristendommen, og glemt det beste.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!