– Beholder troen selv om de tar avstand fra religion

Professor Claude Fischer mener økningen i "nones" ikke har så mye med religiøs tro å gjøre. FOTO: Even Gran

Hevder status quo for religion i USA:

– Beholder troen selv om de tar avstand fra religion

Den amerikanske sosiologen Claude Fischer sier det ikke blir færre religiøse i USA selv om andelen «ikke-tilknyttede» vokser. Dessuten mener han nyateister er ufyselige.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.09.2014 kl 20:24

BERKELEY, CALIFORNIA: De siste tiårene har stadig flere amerikanere begynt å identifisere seg som «ikke tilknyttet» når de blir spurt om hvilken religion de tilhører. Historisk har andelen slike «nones» ligget stabilt omtrent på sju-åtte prosent. Så, i 2000, svarte 14 prosent at de ikke tilhørte noen religion. Sju år senere, i 2007, havnet tallet på 15,3 prosent, og til slutt, bare fem år senere, i 2012, hadde tallet økt med 4,3 prosentpoeng til 19,6 prosent.

En femtedel av USAs befolkning svarer altså at de ikke tilhører noen spesiell religion når de blir spurt.

Betyr dette at alle disse er ateister eller agnostikere? Nei. Kun 5,7 prosent av USAs befolkning identifiserte seg som dette i 2012 (opp to prosentpoeng fra 2007). Ateister og agnostikere utgjør omtrent 30 prosent av gruppa ikke-tilknyttede, noe som stemmer godt med et annet funn, nemlig at 68 prosent av de ikke-tilknyttede oppgir at de «tror på Gud».

Se flere tall om de ikke-tilknyttede her.

To tredjedeler av de ikke-tilknyttede kan sies å være religiøse på en eller annen måte, til tross for at de altså ikke føler seg tilknyttet noen religion. Hva kan forklaringen være?

Liberale protesterer mot konservative

Claude Fischer er professor i sosiologi ved Universitetet i California, Berkeley. Det var Fischer som identifiserte den sterke veksten i «nones» i 2002, i en artikkel for American Sociological Review som han skrev sammen med Michael Hout.

Han tror ikke amerikanere blir så veldig mye mindre religiøse. Han mener veksten i «nones» er en betydelig trend i den amerikanske opinionen, men slår fast at det gir mer mening å se dette som en politisk markering enn en reell endring i folks religiøsitet.

– Det som har skjedd, er at de som aldri egentlig har følt så sterkt for religion i utgangspunktet nå har begynt å distansere seg fra religion som begrep. Før oppga de i større grad at de tilhørte den religionen familien deres har brukt å tilhøre, eller som de var «født inn i». Nå har de begynt å distansere seg.

Fischer tolker det hele som en politisk liberal protest mot reaksjonær politisk og religiøs konservatisme.

– Når folk med en liberal politisk grunnholdning tar avstand fra begrepet «religion», er det egentlig konservative politiske holdninger de tar avstand fra. Det er den tiltagende tendensen til å koble religion og politikk fra konservativt hold de reagerer på. De er opplagt en gruppe som er mindre religiøse enn gjennomsnittet, men det har de vært hele tiden. Så dette innebærer ikke nødvendigvis noen reell endring i den personlige religiøsiteten til denne gruppa, sier han.

Han er klar over at det er en liten økning i ateister og agnostikere, og at andelen som «tror uten tvil» er redusert (ned fra 88% i 2002 til 80% i 2012). Likevel mener Fischer dette er små bevegelser sammenlignet med veksten i de «ikke tilknyttede».

– Det har vært noen små endringer på det personlige, religiøse feltet også. Man kan si at religionen har blitt snillere. Troen på helvete og fordømmelse er noe redusert. Jesus er ikke lenger en streng dommer, men en tilgivende figur som representerer kjærlighet. Men alt dette er en separat utvikling ikke har noe med veksten i «nones» å gjøre, sier han.

Fischer understreker at USAs befolkning fortsatt er sterkt religiøse sammenlignet med resten av den vestlige verden, og at det ikke er noen klare tendenser til at dette skal forandre seg radikalt.

– Jeg er ikke enig i at det foregår noen sekularisering. Endringene er alt for små til at vi kan bruke en slik merkelapp, fastslår han.

– Jeg er ikke enig i at det foregår noen sekularisering i USA.

USAs frie religionsmarked

Forskjellene på USA og Europa, ja. Hvorfor er det egentlig så stor forskjell? Hvorfor står religion så sterkt i USA, mens Europa opplever et sterkt fall i religiøsitet?

Fischer, som har skrevet en hel bok om amerikansk mentalitet og kultur, trekker fram noen av de vanligste forklaringene.

Den første er at USA aldri har vært dominert av et stort, statsbærende trossamfunn, som mange land i Europa.

– I USA har det aldri eksistert et stort trossamfunn som har vært tett koblet til staten, som i mange europeiske land. Derfor har religion ikke blitt assosiert med «makta» her. I Europa har det å være maktkritisk og religionskritisk alltid hengt tett sammen. Å være demokrat i Europa har vært ensbetydende med å være mot kirkens makt. Slik har amerikanere aldri sett på det, forklarer Fischer.

Et annet poeng er at USA historisk har vært preget av mange frittstående trossamfunn og menigheter som har konkurrert mot hverandre om publikums gunst. Dermed har man fått et stort mangfold som har kommet nedenfra, og gitt folk valgmuligheter.

– Det religiøse livet i USA er bottom-up, ikke top-down. Amerikanere er ikke så opptatt av teologi. Det er ofte viktigere å finne en menighet med et budskap som tiltaler dem, og hvor det er et fellesskap med trivelige folk. Så velger de i markedet, og gjør det som ofte kalles «church-shopping». Dette skaper en veldig folkelig religiøsitet uten den samme maktkonsentrasjonen som man historisk sett har hatt i Europa, forteller han.

En tredje forklaring Fischer viser til, er at USA alltid har satt individet høyt og ikke hatt så mange forpliktende og formelle samfunnsstrukturer. Her har trossamfunnene kommet inn og tilbudt det forpliktende fellesskapet folk har hatt behov for. Kirkene ble på mange måter modellen for fellesskap og samfunn, og denne holdningen lever videre den dag i dag.

– Dette er selvsagt sekulære, sosiologiske forklaringer på kirkesamfunnenes rolle i USA, sammenlignet med Europa. Den religiøse dimensjonen er noe annet. Og når det gjelder dette, er det egentlig Europa som er det store unntaket. USA ligner mer på resten av verden, der religion fortsatt står sterkt, sier Fischer.

– I USA er religion en folkelig bevegelse nedenfra.

Ateisme ikke så provoserende som ateistene tror

Det er mye snakk i den amerikanske humanist- og ateistbevegelsen om at ateister er «USAs mest forhatte minoritet». Claude Fischer tror ikke det er så ille som de vil ha det til. Han mener amerikanere er langt mer likegyldige enn ateistene tror.

– Amerikanere synes det er veldig merkelig med folk som ikke tror på Gud. Religiøs tro er så innvevd i folks måte å tenke på, at de har problemer med å forholde seg til noe annet. Men de blir ikke så provosert som ateistene gjerne liker å tro. Folk synes bare det er merkelig, sier han.

Fischer sammenligner det med å få en nabo som ikke har juletre til jul. Man synes kanskje det er underlig, blir litt mistenksom og lurer på hva slags person dette er. Men ut over det bryr man seg ikke så veldig.

– Det er for tiden ingen representanter i kongressen som er åpne ateister. Tror du James Woods som stiller til kongressen fra Arizona nå i november, og som åpent sier at han er ateist, har en sjanse?

– Det er vel neppe en fordel å stå åpent fram som ateist. Folk vil helst ha noen som ligner seg selv. Men når det er sagt, kommer det helt an på valgkretsen han stiller i. Her i liberale Berkeley ville folk ha trukket på skuldrene av en slik kandidat, mens på landsbygda i Arkansas ville det trolig ha vært en større sak. Det spørs altså på valgkretsen. Jeg vil definitivt ikke si at han «ikke har en sjanse» bare fordi han er ateist, sier Fischer.

Mer om James Woods her

– Humanistenes slagord «Good without God» høres absurd ut for mange.

Koser seg med å irritere folk

Når Fritanke.no spør hva Claude Fischer mener om nyateisme , får vi klar tale i retur.

– De elsker å være ufyselige. De tror selv de er veldig smarte, mens de egentlig presenterer et forflatet og misforstått bilde av hva religion er.

– Er det formen eller innholdet du reagerer mest på?

– Begge deler. De koser seg med å irritere folk. Men grunnleggende sett tar de feil. De angriper en karikatur av religion. De later som om religion utelukkende handler om bokstavtro bibellesning og troen på at «Gud finnes», og så serverer de meningsløse påstander om at religion er årsaken til alle kriger, blod og elendighet.

– Så folk blir ikke provosert fordi dogmene deres blir utfordret av nyateistenes uovervinnelige argumenter altså?

– Definitivt ikke! Jeg tviler ikke på at det er nyateistenes oppfatning, men der tar de feil. Argumentene deres er irriterende fordi de er så banale. Ikke noe annet. Nyateistene tror de har oppdaget noe nytt, men dette er 150 år gamle nyheter. De religiøse selv har langt mer sofistikerte forståelser både av religionens vesen, rolle i samfunnet og ikke minst religionens filosofiske og teologiske bakgrunn, slår Claude Fischer fast.

Han mener nyateisme først og fremst er en respons på de kristenkonservatives kobling av religion og politikk.

– Slik sett er det en kobling mellom nyateisme og veksten i «nones». De er begge et svar på konservative, religiøse krefter på høyresida, poengterer Fischer.

Les ytterligere begrunnelse for Claude Fischers syn på "nones".

OPPFØLGINGSSAK

Den sentrale sekulariseringsteoretikeren Ronald Inglehart uenig med Claude Fischer:
– Opplagt at religion svekkes i USA

Se bildet større

En av fem amerikanere sier at de ikke er tilknyttet noen spesiell religion. Rundt 30 prosent av disse oppgir at de er ateister eller agnostikere. Les mer her.

Se bildet større

Protest mot den konservative høyresida ligger bak veksten både i religiøst «ikke-tilknyttede» og framveksten av nyateisme. – Slik sett har de to fenomenene noe til felles, mener Claude Fischer.

Se bildet større

I 2002 identifiserte Claude Fischer (innfelt) og Michael Hout den sterke økningen «ikke-tilknyttede» i en artikkel i American Sociological Review.

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!