De som oppgir ikke å tilhøre noen spesiell religion, utgjør verdens tredje største livssynsgruppe, viser en ny undersøkelse fra Pew Research Center.

Verdens tredje største livssynsgruppe

De som ikke knytter seg til noen spesiell religion, er verdens tredje største livssynsgruppe. Kun kristendommen og islam er større.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.01.2013 kl 14:16

16 prosent av verdens befolkning oppgir at de ikke tilhører noen spesiell religion når de blir spurt. Dette er ateister, agnostikere og andre som ikke oppgir at de tilhører en spesiell religion.

Dermed utgjør de ikke-tilknyttede verdens tredje største livssynsgruppe, etter kristendommen (31,5 prosent) og islam (23,2 prosent). Det er omtrent like mange ikke-tilknyttede i verden som det er katolikker, viser en ny undersøkelse fra Pew Reseach Center.

I Europa oppgir 134 millioner mennesker at de står utenfor det religiøse livet. Det er 18,2 prosent av alle europeere. Nord-Amerika ligger omtrent på samme nivå (17,1 prosent) Asia, unntatt Midtøsten, har den høyeste andelen ikke-tilknyttede, 21,2 prosent. Det utgjør 858 millioner mennesker.

Det er viktig å få med at noen i den ikke-tilknyttede gruppa har en religiøs tro. For eksempel oppgir sju prosent av de ikke-tilknyttede i Kina at de tror på «Gud eller en høyere makt». I Frankrike har 30 prosent av de ikke-tilknyttede en slik tro, mens tilsvarende tall for ikke-tilknyttede menn i USA er 68 prosent. De ikke-tilknyttede deltar også i noen grad i religiøs praksis, selv om dette ligger på et lavt nivå sammenlignet med de andre gruppene.

99,4 prosent religiøse i Midtøsten

Midtøsten og Nord-Afrika er regionen med lavest andel ikke-tilknyttede. Kun 0,6 prosent oppgir at de står utenfor det religiøse livet. I Afrika sør for Sahara er tallet 3,2 prosent, mens i Latin-Amerika er det litt flere, 7,7 prosent.

Som ventet er kristendommen dominerende i Europa og hele Amerika, mens islam er dominerende i Midtøsten og Nord-Afrika. Hele 93 prosent slutter seg til islam i denne regionen, mens kristendommen har omtrent like stor gjennomslagskraft i Latin-Amerika, 90 prosent. Kristendommens andel i Europa og Nord-Amerika ligger på 75 og 77 prosent.

I Asia utenom Midtøsten er bildet svært blandet. 21,2 prosent er som nevnt ikke-tilknyttede. 24 prosent er muslimer, sju prosent er kristne, 25 prosent er hinduer, 12 prosent er buddhister, ni prosent oppgir en folkereligion, mens 1,3 prosent oppgir andre religioner som Sikhisme, Bahai, Taoisme, Zoroastrisme og mange andre.

Jøder utgjør en forsvinnende liten andel i alle verdensdeler. Størst andel er det i Nord-Amerika med 1,8 prosent. Israel er ikke overraskende det eneste landet jødene utgjør et flertall, skjønt flertallet er kanskje litt lavere enn de fleste tror; 76 prosent.

Alle land i verden er med

Det er Pew Reseach Center som står bak undersøkelsen som ble offentliggjort rett før jul. Dataene er samlet inn via spørreskjemaer fra 175 land som til sammen utgjør 95 prosent av verdens befolkning. I de resterende 5 prosentene, 57 land, har forskerne samlet inn data fra offentlige registre og lignende.

Forskerne presiserer at de kun baserer seg på egenoppgitt tilknytning. De har ikke gjort noen forsøk på å måle hva folk gjør i praksis.

Les mer om undersøkelsen her

Mer om de ikke-tilknyttede her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon