Statskirken på Island under 70 prosent

Domkirken i Reykjavik ligger rett ved parlamentsbygningen (Alltinget) men koblingen mellom kirke og folk på Island er i ferd med å svekkes. FOTO: Even Gran

Statskirken på Island under 70 prosent

Redusert med tjue prosentpoeng på tjue år.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.03.2017 kl 12:27

Se bildet større

Den islandske statskirkens andel av befolkningen på Island 1998 - 2017.

Finn flere tall i Islands offisielle statistikk.

Se bildet større

Religionskritikken lever på Island også. I 2008 sørget organisasjonen Vantru, Islands svar på Hedningsamfunnet, for at Darth Vader slo seg sammen med «kulten» på vei inn i Reykjavik domkirke. Se filmen.

I 1998 var 90 prosent av den islandske befolkningen medlemmer av statskirken. I dag ble det kjent at tallet for første gang har kommet under 70 prosent – 69,89 prosent for å være nøyaktig. Befolkningen på Island har økt med 24 prosent siden 1998 (er nå rundt 338.000), mens medlemstallet i statskirken har gått ned med rundt 3,5 prosentpoeng i samme periode.

I 2013 innførte landet et krav om at begge foreldre må være medlemmer i statskirken, eller et annet tros- og livssynssamfunn, for at felles barn automatisk skal kunne regnes medlem. Dette er har påskyndet prosessen.

Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon Sidmennt er i vekst. Organisasjonen har nå nesten 2000 medlemmer, inkludert rundt 150 som ikke ønsker at staten skal kjenne til medlemskapet deres.

Eksplosiv vekst blant religiøst ikke-tilknyttede

Den gruppa som har økt sterkest de siste 20 årene, er de som ikke er medlemmer noe sted, eller er merket som «andre eller ikke spesifisert». Til sammen utgjør denne gruppa nesten 52.000 islendinger, over 15 prosent av befolkningen.

I 1998 utgjorde denne gruppa rundt 9100 personer. Den har altså nesten seksdoblet seg på tjue år.

Mer pålitelig statistikk enn i Norge

Statistikken over medlemskap i tros- og livssynssamfunn på Island er sikrere enn tilsvarende statistikk i Norge. På Island er det staten som fører medlemsregisteret for tros- og livssynssamfunnene.

Folk som vil melde seg ut av ett trossamfunn og inn i et annet, eller som ikke ønsker å være medlem noe sted, kan gå inn på en statlig nettside og si fra om dette, så gir staten beskjed videre.

Dermed er ikke staten, som i Norge, avhengig av at tros- og livssynssamfunnene rapporterer inn sine medlemsdata for å lage statistikk. Praksisen er omdiskutert. Sidmennt har som nevnt rundt 150 medlemmer som ikke ønsker at staten skal kjenne til hvor de er medlem.

Kilde: Islands offisielle statistikk.

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.