Det er onsdag kveld i Humanismen Hus, og få ledige stoler når ukens foredragsholder gis ordet. Jahn Otto Johansen har levd et rikt liv, og formidlet bredt. I tillegg til en journalistisk karriere - blant annet som utenrikskorrespondent og sjefsredaktør i Dagbladet - har han skrevet over seksti bøker. Én av bøkene, Sigøynernes Holocaust (1989), er kveldens tema.

- Jeg vil begynne med å takke Human-Etisk Forbund for å ta opp tema minoriteter. For minoriteter er noe vi i det norske samfunn ikke har hatt så lett for å håndtere, innleder Johansen.

Han har selv skrevet en rekke bøker om minoriteter - mange nok til å ha fått beskjed av sin kone om å komme seg opp av Gehennas svovelhaug.

- Noe skal man bedrive sin alderdom med, før man går ut for stupet, sier Johansen lakonisk.

I tillegg er han selvsagt brennende engasjert i tema, som fremdeles er betent. Etter å ha utgitt Sigøynernes Holocaust, ble han, i tillegg til å være skap-antisemitt, beskyldt for å ha «tatt Holocaust fra jødene». Noe Johansen selv mener er sprøyt. Han går ikke med på å bagatellisere eller «degradere» sigøynernes folkemord i forhold til jødenes.

Europas glemte slaveri

- Holocaust er i dag blitt et internasjonalt ord for folkemord. Alle folkemord er har noe til felles, og alle er forskjellige. Det de har til felles, er at det dreier seg om overgrep mot minoriteter.

Ifølge Johansen er sigøynere Europas største og mest diskriminerte minoritet. Og de blir fremdeles diskriminert. I dag finnes det sigøynerne i alle verdensdeler, med felles språk anerkjent av UNESCO og FN. Men det er altså ikke tilfeldig at sigøynernes symbol er hjulet. Johansen tar oss med i en historisk innføring.

- Først trodde man sigøynere kom fra Egypt. Genetiske blodprøver har imidlertid bekreftet språkstudiene som viser at sigøynerne opprinnelig kom fra India i rundt år tusen. Faktisk har India i dag anerkjent sigøynerne som en eksterritorial folkegruppe. Fra Punjab, vandret folkegruppen over Lilleasia og videre inn til Europa. Her utviklet de forskjellige språk og forskjellige danse- og sangtradisjoner.

- Det gikk ikke lenge før de ble beskyldt for å være tyrkiske spioner, for ikke å si djevelens utsendte. I Romania, og i Europa generelt, ble de holdt som slaver og straffet med de verst tenkelige metoder.

Johansen kan fortelle at sigøynerslaveriet i Romania, varte lenger enn slaveriet i Nord-Amerika. Mange mener at det også var verre. Deretter kom nazismen, og sigøynerne ble masseutryddet: Ikke som følge av noe de hadde gjort eller sagt, men fordi de var de de var. I Norge ble sigøynere, som var norske statsborgere, fratatt sine norske pass. Mange mistet sine storfamilier i Auschwitz.

- Manglende tilgivelse fra den norske kirke og manglende oppgjør fra den norske stat, er en skamplett i et humanistisk og demokratisk samfunn, mener Johansen.

Og han tror han vet årsaken.

- Vi blir alle gamle og skal til slutt dø. Det har jeg selv oppdaget. Og når disse folkene som har krav på erstatning dør, blir det heller ingen utgifter for statskassen. Så kynisk er det.

- Sigøynere blir ikke bedre mennesker av å ha blitt behandlet dårlig

Selv legger han ikke skjul på at sigøynere også kan være lommetyver, drive andre former for kriminalitet eller opptre diskriminerende overfor andre. At sigøynerne skulle være bedre mennesker enn andre fordi de er blitt behandlet dårlig, er en utbredt, men misforstått tankegang.

- Da jeg ga et intervju til BLIKK om forfølgelsen av homofile, kom det sigøynere og tatere bort til meg og sa: «Vi trodde du var på vår side, vi?» I sigøyner- og tatertradisjonen, er homofili noe man tar veldig sterkt avstand fra. I den norske folkeligheten, opplest og vedtatt som et sosialdemokratisk aksiom, tror vi at hvis noen har vært slemme mot deg, så blir du snill. Men slik er det ikke. Tvert imot kan barnepsykologer kan fortelle at de som er blitt utsatt for overgrep, ofte blir overgripere selv.

Mange driver med småkriminalitet og tigging. Antagelig er det enda fler som mener det er plagsomt.

- Hva skal vi gjøre med tiggeriet? spør Johansen seg selv.

- Menneskerettighetsforkjemper Anne Sofie Greve foreslo å forby sigøynertigging. Men det går ikke, da må vi i så fall forby alle former for tigging.

Selv mener Johansen at det er viktig å flytte fokus fra lidelse og kriminalitet.

- Ja, vi må snakke om lidelsen og forfølgelsen, men ikke bare det. Vi må også snakke om det positive ved deres kultur. Sigøynere har blant annet en enestående musikkultur, noe Spanias nasjonalmusikk bærer sterkt preg av.

Johansen ønsker å avslutte kveldens foredrag med et dikt skrevet av avdøde venn og lyriker Harald Sverdrup. Diktet er tilegnet Johansen og hans bok Sigøynernes Holocaust.

Svarttrosten er dødens fugl,
med mørke fjær omkring vårt hjerte.
Sangen har en mildhet uten like.
Fuglenebbet er en spydspiss svidd av sol.

Sangen springer ut av landeveissigøynernes
århundrelange sorg. Den svever ut av
konsentrasjonsleirjødenes siste verdighet.
Og ut av vår vesle grå fortvilelse
i skumringstimene under trærne.