Reduserte verdien på kirkefond med fire milliarder

Den anslåtte verdien på Opplysningsvesenets fond ble i 2014 nedskrevet fra nær åtte milliarder til rundt 3,5 milliarder. På bildet: Vestby prestegård. FOTO: Wikimedia commons @ Jan-Tore Egge + Fritanke.no

Reduserte verdien på kirkefond med fire milliarder

En ny beregningsmåte har mer enn halvert verdien av Opplysningsvesenets fond.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.05.2017 kl 10:35

Se bildet større

Ole-Wilhelm Meyer, direktør i Opplysningsvesenets fond, understreker at den nye verdivurderingen er gjort på en faglig, objektiv og forsvarlig måte, uten politiske ønsker i noen retning. FOTO: OVF

Se bildet større

Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Harald Masst, skulle gjerne ha sett en uavhengig gjennomgang av dette, og ikke bare en gjennomgang fra OVF selv og folk de har betalt. FOTO: Human-Etisk Forbund

Opplysningsvesenets fond er en av Norges største grunneiere. Avkastningen av fondet skal ifølge norsk lov gå til Den norske kirke. I lang tid har verdien av fondet vært anslått å være mellom sju og åtte milliarder kroner. Nå er den samlede verdien anslått til 3,5 milliarder kroner.

I 2014 begynte de å beregne verdien på fondet på en ny måte.

– Da jeg begynte som direktør i Opplysningsvesenets fond i 2013 stusset jeg på hva som lå til grunn for denne verdivurderingen. Det viste seg at verdivurderingen var basert på hva man antok at man ville få for eiendommene og andre aktiva hvis disse ble solgt i det åpne markedet, sier Ole-Wilhelm Meyer, direktør i Opplysningsvesenets fond, til Fritanke.no.

Han forteller at det ikke var tatt hensyn til de lovmessige forpliktelsene som fondet er underlagt. Derfor ble det satt i gang et arbeid for å finne er en mer korrekt og realistisk vurdering av totalverdien.

– Mange av de eiendommene som var oppført med en antatt salgsverdi, er i praksis ikke salgbare i det åpne markedet. Eller det er så sterke lovmessige begrensninger at markedsverdien blir sterkt redusert, sier han.

Ett eksempel er fondets mange presteboliger, som tidligere hadde blitt verdsatt ut fra antatt salgspris.

Muligheten til å selge disse presteboligene er sterkt begrenset, heter det i årsmeldingen til Opplysningsvesenets fond fra 2014. Mange av presteboligene er også definert som kulturminner, hvor fondet har et ansvar for vern og vedlikehold.

Omfattende bistand fra Ernst & Young

Heller enn å basere seg på det som kan være en urealistisk salgsverdi, gikk fondet over til å beregne verdien på fondet med utgangspunkt i netto kontantstrømmer.

Dette er et vanlig og anerkjent økonomisk prinsipp. Det innebærer i praksis at man analyserer hvilke nettoinntekter man har på eiendommene og kapitalbeholdningen og anslår en verdi ut fra det, uten å legge til grunn av eiendommene skal selges. For eksempel vil verdien av en eiendom beregnes ut fra hva den gir i leieinntekter eller festeavgift, minus det man må bruke på vedlikehold.

Det nye prinsippet innebar også at fondet begynte å trekke fra utgiftene de hadde på eiendommene.

– Det er kanskje dette som i størst grad har ført til verdien på fondet har blitt redusert, forklarer Meyer.

Opplysningsvesenets fond leide inn revisjonsselskapet Ernst & Young for å gjøre mye av jobben.

HEFs økonomisjef tar verdifastsettelsen med en klype salt

Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Harald Masst, synes det høres fornuftig ut å legge kontantstrømmen til grunn for verdifastsettelsen, men er samtidig overrasket over at verdien på fondet er mer enn halvert.

– Det er svært overraskende at de kommer ut med en så lav verdi når de har en overvekt av fast eiendom i porteføljen og prisene faktisk har økt i mellomtiden, sier han til Fritanke.no.

Masst velger å ta verdifastsettelsen med en klype salt.

– Noe av det de har gjort er nok riktig. Den opprinnelige verdifastsettelsen var sikkert for høy, men nå ser det ut til at de har havnet i den andre grøfta. Jeg skulle gjerne ha sett en uavhengig gjennomgang av dette, og ikke bare en gjennomgang av OVF selv og folk de har betalt. Slike verdifastsettelser er ikke en eksakt vitenskap. Det er veldig skjønnsbasert. Det er stor mulighet for å påvirke sluttresultatet for noen som skulle ha ønsker i den ene eller andre retningen, sier han.

Masst mener OVF og Den norske kirke har en viss egeninteresse i å redusere verdien på fondet.

– Når man ønsker mer penger av staten, er det ikke så lurt å blåse opp hvor mye penger man faktisk har, så jeg stiller meg litt tvilende til om dette kan være riktig, sier han.

Se bildet større

Slik ble fondets verdier nedjustert fra 2013 til 2014. FOTO: Fra OVFs årsrapport 2014

Siste nytt i Nyheter

Hvem vil gifte seg i et krematorium?

Human-Etisk Forbund fortviler over det som er i ferd med å bli navnet på det nye livssynsnøytrale seremonirommet i Tromsø.

Skepsis outer alternativ markedsføring på Facebook

Før nøyde Skepsis seg med å tipse Forbrukerombudet. Nå går de ut med tipsene selv.

Opplysningsvesenets fond får Riksrevisjonen på nakken hvis de selger billig

– Hovedoppgaven vår er å skaffe penger til fondet og kirken, sier direktør i Opplysningsvesenets fond, Ole-Wilhelm Meyer.

 
Klar nedgang i andel amerikanere som tror Bibelen er Guds ord

For første gang er gruppa som tror Bibelen bare er skrevet av mennesker større enn de som mener den bokstavelig talt er Guds ord.

Deler av barnetoget må vente utenfor mens de andre er i kirken

På to skoler i Aurskog-Høland kommune marsjerer 17.mai-toget rett inn i kirken for så å fortsette etterpå. Én av de to skolene lover å se på saken til neste år.

Departementet har utsatt saken om penger til tro og livssyn

Departementet lovet at saken om ny finansieringordning for tros- og livssynssamfunn skulle sendes på høring før sommeren. Nå har de gitt opp. Saken kommer etter valget.

Annonse
Annonse
Annonse