Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har felt dom over KRL-faget. Foto: EMD

Nei til fullt fritak var menneskerettsbrudd

#Kristen formålsparagraf, overvekt av kristendom og praktiske problemer med delvis fritak er blant årsakene til at Menneskerettighetsdomstolen har git...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.10.2013 kl 10:04

Kristen formålsparagraf, overvekt av kristendom og praktiske problemer med delvis fritak er blant årsakene til at Menneskerettighetsdomstolen har gitt saksøkerforeldrene medhold i at nei til fullt fritak fra KRL-faget er et menneskerettighetsbrudd.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 29.6.2007

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) har gitt saksøkerforeldrene og Human-Etisk Forbund medhold i at det er et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen å nekte fullt fritak fra KRL-faget.

Dommen fra EMD, som er avgitt med 9 mot 8 stemmer, kritiserer den kvantitative og kvalitative overvekten av kristendom, samt vanskelighetene med å praktisere den delvise fritaksretten.

Retten påpeker i sin dom at det faktum at kristendommen ble sterkere vektlagt i faget ikke i seg selv utgjorde et brudd på artikkel 2 i protokoll nr 1. Med bakgrunn i kristendommens plass i norsk tradisjon og historie måtte dette sees som innenfor statens "skjønnsmargin" i utformingen av faget, mener retten.

Men retten fremhever at den klare overvekten av kristendom, særlig gjennom vektlegging av den kristne formålsparagrafen, i tillegg til beskrivelsene av KRL i lover og andre tekster i rammeverket om faget, er problematisk og indikerer at forskjellene mellom undervisningen i kristendom og de andre religionene og livssynene ikke bare er kvantitativ, men også kvalitativ.

Sett i lys av disse ulikhetene synes ikke retten det er tydelig hvordan det gode formålet med KRL-faget, nemlig å fremme forståelse, respekt og dialog mellom elever med forskjellig livssyn, skulle kunne oppnås i tråd med intensjonene.

Kjøper ikke delvis fritaksrett
Retten har deretter vurdert om den delvise fritaksretten var tilstrekkelig til å motvirke den ubalansen den fant i faget.

Her trekker retten fram hvordan de praktiske omstendighetene rundt den delvise fritaksretten nødvendigvis må skape problemer for foreldrene. Blant annet i forhold til å måtte utlevere eget livssyn overfor skolen, noe retten mener tilhører de mest intime aspekt av privatlivet. Retten påpeker også problemene foreldrene stilles overfor når det gjelder å skulle holde seg stadig informert om undervisningen for å kunne vite hva som er i strid med deres overbevisning.

Retten er også av den oppfatning at det skillet som er satt i undervisningen, mellom deltagende aktivitet og tilstedeværende observasjon - for eksempel i forhold til salmesang, gudstjenester og skolespill - ikke bare er vanskelig å gjennomføre i praksis. Retten mener også det vil medvirke til å underminere retten til delvis fritak. I tillegg vil foreldrene kunne oppfatte det vanskelig å be lærere ta den ekstra byrden det er å gjennomføre slik differensiert undervisning.

KRL-faget er ikke nøytralt

Dernest framhever retten at konfliktpotensialet i slike henvendelser også med sannsynlighet ville hindre foreldrene fra å gjøre slike henvendelser.

Det at foreldre kan sende barna sine i privatskole er heller ikke nok til at staten kan fravike sin plikt til å sikre pluralisme i statlige skoler åpne for alle.

Så til tross for de gode intensjonene med KRL-faget, mener retten at Norge ikke kan sies å ha tatt tilstrekkelig hensyn til at informasjon og kunnskap vil bli formidlet på en tilstrekkelig objektiv, kritisk og pluralistisk måte i henhold til formålet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 2 i protokoll nr 1.

Når EMD nå har konstatert brudd på konvensjonens artikkel 2 i protokoll nr 1, har den - i tråd med praksis - ikke gått inn på om KRL-faget bryter de andre bestemmelsene saksøkerne har påberopt seg. Det er nå fastslått at faget krenker EMK og dens protokoller. Hvor mange bestemmelser som er brutt, blir da litt irrelevant.

En stort mindretall, bestående blant annet av den norske og den danske dommeren, har levert dissens til dommen. De mener saken burde vært avvist, og viser i tillegg forståelse for mange av statens argumenter i saken.

Les hele dommen her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon