Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm poengterer at skjønnsvurderingene om hvor grensene skal gå overlates til de nasjonale domstolene. FOTO: LDO

Likestillingsombudet: EU-domstolen gir ikke fri adgang til hijab-nekt

Det er ikke fritt fram for arbeidsgivere å nekte ansatte å bruke religiøse hodeplagg, selv om noen synes å tro at det er det EU-domstolens avgjørelse betyr, ifølge likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.03.2017 kl 11:23

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Arbeids- og sosialpolitisk talsmann i Frp, Erlend Wiborg, sier han vil ta initiativ til å gi norske arbeidsgivere retten til å forby plagg som hijab på arbeidsplassen. FOTO: Fremskrittspartiet

– I den offentlige debatten i etterkant har EU-domstolens avgjørelse blitt lagt ut som om det er fri adgang til å nekte arbeidstakere å bruke hijab på jobb. Det er en gal forståelse av EU-domstolens avgjørelse, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Opp til nasjonale domstoler

I sin kjennelse tirsdag slår EU-domstolen fast at det ikke regnes som "direkte diskriminerende" hvis en arbeidsgiver nekter sine ansatte å bære politiske, filosofiske og religiøse symboler og plass synlig. Kjennelsen ble avsagt i en sak der G4S Secure sa opp Samira Achbita fordi hun insisterte på å bruke hodeplagg.

– Kjennelsen slår fast at et forbud kan være indirekte diskriminerende. Samtidig overlater domstolen en stor grad av skjønn til nasjonale domstoler til å avgjøre hvor grensene skal gå, understreker Bjurstrøm.

Hun poengterer at bruk av religiøse hodeplagg har et sterkt vern i både nasjonalt og internasjonalt lovverk, og legger til at kjennelsen fra EU-domstolen kun er rådgivende. Det er den belgiske domstolen som endelig skal ta stilling til om det konkrete forbudet var diskriminering.

– Hovedregelen i Norge er at man ikke kan nekte noen å bruke religiøse hodeplagg. Også EU-domstolens avgjørelse slår fast at hijab-nekt kan være diskriminerende, sier tidligere Arbeiderparti-statsråd Bjurstrøm.

Frp vil endre loven

Arbeids- og sosialpolitisk talsmann Erlend Wiborg i Fremskrittspartiet tar kjennelsen til inntekt for at arbeidsgivere kan forby religiøse hodeplagg, som hijab, og sa onsdag at han er helt enig i at et slikt forbud ikke er diskriminerende. Konsekvensen av EU-domstolens beslutning er norsk lovgiving må endres, mener han.

– Retten til å forby et plagg som hijab på arbeidsplassen bør også norske arbeidsgivere ha. Jeg vil ta initiativ til å endre loven slik at norske arbeidsgivere har denne retten, sa Wiborg.

Slik det er i dag, har norske arbeidsgivere lov til å stille krav om hvordan ansatte kan kle seg i arbeidstiden, men det ligger en avgrensning i denne retten når det kommer til bruk av religiøse hodeplagg.

– Det bør ikke være noe i veien for at en arbeidsgiver tillater religiøse hodeplagg eller symboler, men dette er det arbeidsgiveren som skal bestemme. Når man er på jobb, representerer man sin arbeidsgiver – ikke seg selv, sier Wiborg.

Behandler alle likt

Achbita ble ansatt som resepsjonist i G4S i 2003. På den tiden forelå det en uskreven regel om at de ansatte ikke kunne bære synlige symboler for sin politiske, filosofiske eller religiøse overbevisning.

Tre år senere ga hun beskjed til sin overordnede om at hun hadde til hensikt å bruke muslimsk hodeplagg i arbeidstiden. Bedriften sa nei, med henvisning til at kunder forventer å bli møtt på en nøytral måte når de er i kontakt med de ansatte.

EU-domstolen konstaterer at G4S' interne regelverk henviser til bæring av politiske, filosofiske eller religiøse symboler. Regelverket behandler dermed alle selskapets ansatte likt ved at man har et generelt pålegg om nøytral bekledning, heter det i kjennelsen.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse