ANNONSE
Annonse

Det vil trolig ikke være i strid med den nye diskrimineringsloven å gi Den norske kirke enerett på å tvinge skoler til å si ja til gudstjeneste. Foto: Even Gran + Wikipedia commons@Trond Strandsberg

Krf-forslag om gudstjenestetvang trolig ok

Den nye diskrimineringsloven beskytter ikke lenger tros- og livssynsorganisasjoner mot diskriminering. Dermed kan trolig Den norske kirke lovlig gis enerett til å pålegge skolene å møte opp på gudstjeneste.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.11.2017 kl 17:32

Human-Etisk Forbunds styremedlem Christian Lomsdalen spør i Dagbladet i dag om det blir ulovlig diskriminering hvis man skal følge Krfs kontroversielle forslag og gi Den norske kirke enerett til å overprøve rektor og tvinge en skole til å delta på gudstjeneste.

Lomsdalen antyder i innlegget dette vil være lovstridig diskriminering å bare la Den norske kirke få en slik myndighet.

– Hvis Den norske kirke skal ha en slik rett, må det jo åpenbart være slik at også menigheter, trossamfunn og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal kunne tvinge skolene til å akseptere invitasjoner til deres religiøse seremonier, mener han.

Organisasjoner kan ikke lenger hevde seg diskriminert

Vi tok kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet og spurte om staten kan gi en slik enerett til Den norske kirke uten å gi andre tros- og livssynssamfunn samme rettighet.

Vil dette være lovstridig diskriminering?

Ombudet kjenner ikke detaljene i Krfs forslag og vil ikke uttale seg om dette. Generelt sett informerer de imidlertid om følgende:

Ved nyttår trer den nye diskrimineringsloven i kraft. Tidligere har diskrimineringslovgivingen gitt også organisasjoner og virksomheter («juridiske personer») rett til å hevde seg diskriminert, men dette har blitt fjernet i den nye loven.

Det betyr at Krfs forslag om å gi Den norske kirke rett til å pålegge skoler å arrangere gudstjeneste, uten å gi samme rett til de andre, trolig ikke kan påklages av de andre tros- og livssynsorganisasjonene. I et slikt tilfelle vil det jo nettopp være tros- og livssynsorganisasjoner som blir diskriminert, og den nye diskrimineringsloven verner altså ikke organisasjoner mot diskriminering.

Svekket diskrimineringsvern

I høringsnotatet til den nye loven fra oktober 2015 er Barne- og likestillingsdepartementet klar på at diskrimineringsvernet blir svekket hvis organisasjoner og virksomheter ikke lenger kan hevde seg diskriminert (se side 33-34).

Departementet støtter likevel en slik omlegging, og mener usaklig forskjellsbehandling av organisasjoner og virksomheter heller kan reguleres andre steder. De konkluderer med at diskrimineringsloven kun bør verne enkeltpersoner.

I høringsrunden var mange tunge aktører imot dette. Hovedargumentet er at det svekker diskrimineringsvernet. Motstanderne var blant annet Bufdir, IMDi, Amnesty, Unio, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), samt Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg. (se side 78-79).

Human-Etisk Forbund var imidlertid blant de som var enige med departementet i at diskrimineringsvernet fra nå av skal være forbeholdt enkeltpersoner.

– Juridiske personer (virksomheter) kommer litt dårligere ut enn med dagens lovgivning. Denne endringen har likevel vår støtte, da vi er enige med departementet i at det er fysiske personer som skal ha diskrimineringsvern. Dette vil også være i tråd med øvrig lovverk, heter det i Human-Etisk Forbunds høringsuttalelse.

– Ikke gitt at politikerne må bruke muligheten

Christian Lomsdalen, som tar opp saken i Dagbladet i dag, er skuffet hvis det er slik at norsk lovgiving etter nyttår ikke lenger beskytter den typen diskriminering som oppstår hvis Den norske kirke gis enerett til å pålegge skolene å legge til rette for skolegudstjeneste.

– Hvis det er slik at man har lov til å diskriminere norske tros- og livssynssamfunn på denne måten, så er det ikke gitt at politikerne bør benytte seg av muligheten. Den norske skolen skal være er en fellesskole for alle, noe den ikke vil være hvis ett trossamfunn får en eksklusiv rett til å tvinge skolene til å komme på gudstjeneste, sier han.

– Hva tenker du om at HEF - organisasjonen du i dag sitter i styret til - var med på å svekke organisasjoners diskrimineringsvern i sin høringsuttalelse høsten 2015?

– Jeg er enig med HEF i prinsippet om at det først og fremst er enkeltpersoner som kan hevde seg diskriminert, men da må man jo ha tillit til at politikerne ønsker å videreføre likebehandlingslinjen. Hvis politikerne går inn for et brudd med dette, så viser de seg ikke tilliten verdig. Jeg håper de andre politiske partiene skjønner at Krfs forslag er diskriminerende, i tillegg til at det selvsagt er et angrep på rektors styringsrett og det kravet som foreligger i Utdanningsdirektoratets regelverk for gudstjenester om at foreldre skal være med å avgjøre om en skal takke ja til en slik invitasjon, sier han.

Lomsdalen legger til at det også kan være andre årsaker til at Krfs forslag blir funnet i strid med regelverket.

– Det er et krav i regelverket for gudstjenester i skoletiden som sier at skolene, om de ønsker å takke ja til en invitasjon til gudstjeneste, må gjøre dette i samarbeid med foreldrene på hver enkelt skole. Dette er fundert blant annet i KRL-dommen, i menneskerettighetene og i opplæringsloven. Dette er et viktig aspekt som forsvinner i gudstjenestetvangforslaget til Kristelig Folkeparti, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.