Et kurs i å filosofere sammen gir deg og poden(e) mer å snakke om, og barnet lærer å uttrykke og utforske abstrakte ideer. FOTO: Istockhphoto

HEF med kurs for foreldre og barn:

Inviterer familier til å filosofere sammen

”Hvorfor må jeg det? Men hvorfor er det sånn?” Barn sitter på et endeløst reservoar av undring, og svarene er ikke alltid like opplagte. Hva med et kurs i hvordan å samtale filosofisk med barnet ditt? (5.3.2012)

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.03.2012 kl 09:54

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Filosof Øyvind Olsholt er veileder ved kurset, og har skrevet flere bøker om filosofi for barn og unge. - Det er fint med grupper av forskjellige barn, og de aller fleste opplever filosofisk samtale positivt, som en lek, sier Olsholt. FOTO: Privat

Søndag 18. mars arrangerer Human-Etisk Forbund og Barne- og ungdomsfilosofene et gratis kurs i filosofisk samtale for foreldre og barn. Kurset går mellom kl 12 og 15, og er et tilbud til alle interesserte.

Filosofisk undring faller barn naturlig, og deres intellektuelle spontanitet og kreativitet kan med hell kombineres med foreldrenes tålmodighet og utholdenhet. I en filosofisk samtale forholder vi oss aktivt til andres tanker, samtidig som vi venner oss til å logisk begrunne egne, abstrakte ideer.

Utforsking av ideer

Kursleder, filosof Øyvind Olsholt fra Barne- og ungdomsfilosofene, har mer enn femten års erfaring med filosofi for de yngste og har skrevet flere bøker om emnet. Han forteller at målet er åpne samtaler, der barn og voksne sammen utforsker ulike ideer uten å ha klare svar.

– Det spesielle her er at foreldrene sitter på sidelinja og følger med, mens barna diskuterer i gruppe. Etter hvert glemmer de at foreldrene er til stede. De voksne synes gjerne det er kjempegøy, og jeg mener definitivt øvelser som disse styrker kommunikasjonen mellom barn og forelder, mener Olsholt.

Første del av kurset gjennomfører barna en veiledet filosofisk samtale mens foreldrene observerer. Olsholt veileder barna, og kommer ofte med eksempler på tema, eller deler ut en tekst for å hente fram barnas synspunkter. Som voksen veileder fungerer han som en sannhetssøkende Sokrates, ydmyk og lyttende overfor barna og deres bidrag, forklarer Olsvik.

– Barna bestemmer tema i fellesskap med meg som veileder, for eksempel forholdet mellom voksne og barn – må barn alltid gjøre som de voksne vil? Hvorfor er det i så fall sånn?

Filosofisk tenkning i hverdagen

Deretter leker barna, mens de voksne diskuterer barnas samtale. Hovedtema er hvordan foreldrene bedre kan møte den undringen som allerede er der hos de yngste.

– Kurset innebærer øvelser, som kan gi foreldre og barn noe nytt å snakke om, utover det personlige og konkrete. Man lærer seg å snakke sammen om prinsipielle, abstrakte tema, og barn setter gjerne stor pris på å undres og diskutere sammen med en voksen, forklarer Olsholt.

Rådgiver i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes, er arrangementansvarlig og selv trenet i filosofisk praksis. Han ser fram til kurset, som han mener er et godt eksempel på humanistisk praksis.

– Filosofisk samtale er basert på den enkeltes livserfaring fremfor en akademisk utdannelse eller filosofisk teori. Mennesket står i sentrum og utforsker sitt livssyn, uavhengig av såkalte evige sannheter, sier han.

Et kritisk verktøy for åpne sinn

Nes minner om barns iboende nysgjerrighet, og hvordan unge sinn fremdeles ikke er formet av samfunn, skole og kultur i like stor grad som voksne sinn.

– Barn kan stille helt åpne, grunnleggende spørsmål, og voksne har slett ikke alltid svar på alt det barna lurer på. Da er det positivt å undersøke temaet i fellesskap, og samtidig gi barnet et verktøy for kritisk undersøkelse og selvstendig refleksjon på en hverdagslig måte.

Dessuten er det viktig å skape møteplasser der vi kan tenke sammen, og der målet er å vinne innsikt fremfor å vinne over noen andre, påpeker Nes.

– Spesielt for ikke-religiøse er det viktig å lære seg å stå i det åpne og ukjente og å tolerere uvisshet og usikkerhet. At barn kan lære seg å leve uten etablerte sannheter eller forklaringssystemer, sammen med mor eller far, er god humanistisk praksis, avslutter Nes.

Mer informasjon og påmelding her.

Siste nytt i Nyheter

Nektes asyl fordi han ikke har greie på Platon og Aristoteles

En pakistansk mann som har frasagt seg islam og blitt humanist, nektes asyl i Storbritannia fordi han ikke har greie på greske filosofer.

HEF: – Stor forbedring med Skei Grande som kulturminister

– Vil nesten si hun er min drømmestatsråd, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

 
Fri tanke og Humanist fusjonerer

Fra 2018 har Human-Etisk Forbund ett nettsted for uavhengig journalistikk. Fritanke.no styrkes med ressursene til tidsskriftet Humanist.

Human-Etisk Forbund positivt overrasket over regjeringserklæringen

«Folkekirke»-referansene er borte. Den nye regjeringen vil ikke rokke ved prinsippet om likebehandling.

KA bekymret over regjeringens «radikalt endrede religionspolitikk»

KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, er ikke like begeistret for den ferske regjeringserklæringen som Human-Etisk Forbund.