Kristin Vinje fra Høyre sier at de ikke ønsket å skape usikkerhet om faget i 2013. FOTO: Høyre/Hans Kristian Thorbjørnsen

Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.04.2017 kl 12:58

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

I mars 2015 lanserte Human-Etisk Forbund denne kampanjefilmen mot KRLE-faget. FOTO: Skjermdump

I 2013 stemte Høyre imot KrFs forslag om å omdøpe RLE-faget til KRLE. I dag er de sterke tilhengere av faget. Hvorfor?

– I 2013 var alle enig i at kristendommen skulle ha en stor og viktig rolle i faget, og vi ønsket ikke å skape usikkerhet rundt faget ved å gjøre endringer. Vi så ikke noe behov for å gjøre endringer i navnet. Det var årsaken til at vi stemte imot å innføre K-en den gangen, sier stortingsrepresentant og livssynspolitisk talskvinne for Høyre, Kristin Vinje til Fritanke.no.

Samarbeidsavtalen med KrF er viktig

Hun forklarer at det er to årsaker til at Høyre nå ønsker å bevare K-en.

– For det første har vi sett siden 2013 at det har vært usikkerhet og ulik praksis etter forrige navneendring i faget. Vi er vi redde for signaleffekten av å fjerne den, og at det skal oppfattes som at vi vil ha mindre kristendom i faget. Det andre er selvsagt samarbeidsavtalen med KrF, der vi forpliktet oss til å endre navnet til KRLE, sier hun.

– Er du enig i at det har vært en klimaendring siden 2013, og at folk nå er mer opptatt av å hegne om kristendom som en del av norsk kultur i et forsøk på å stå bedre rustet i møtet med islam?

– Det er vanskelig å si noe om, men for oss er det viktig å ta vare på tradisjonene i landet vårt, og kristendommen er en viktig del av vår kulturarv. Jeg ser ikke noen grunn til å legge mer i det enn det. KRLE-faget er blitt en viktig symbolsak, men innholdet i faget er jo ikke ment å endre seg, sier Vinje.

Siste nytt i Nyheter

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna
Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

 
KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse