Josefine får klart svar når hun spør læreren sin om hvordan verden ville ha sett ut uten kristendommen.

- Grov kristen demagogi fra NRK

Uten kristendommen ville menneskene levd i et helvetessamfunn uten kjærlighet. Det er den klare beskjeden til barna i førjulsserien Jesus og Josefine.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.11.2011 kl 12:41

- Hvordan ville verden har vært hvis det ikke fantes kristendom? spør Josefine moren sin i den danske førjulsserien Jesus og Josefine på barnekanalen NRK Super.

Moren, som er prest, synes det er et vanskelig spørsmål, men prøver seg likevel med et svar.

- Hvis vi var heldige, ville det kanskje være en annen religion som kunne hjelpe oss med å forstå hvordan verden henger sammen. Men hvis vi var uheldige, så ville vi gå rundt i et åndelig mørke og tro på ingenting, sier hun vennlig til datteren.

Når Josefine kommer på skolen, stiller hun læreren sin det samme spørsmålet.

Læreren svarer klarere enn moren: "Hvis kristendommen ikke hadde eksistert, så tror jeg vi hadde vært fortapt". "Fortapt?" spør Josefine. "Det vil si at det onde hadde fått makten over oss. Jesus Kristus er sannheten. Bare ved ham kan vi bli frelst", svarer læreren.

Reiser i tid og stopper kristendommen

Senere i samme episode reiser Josefine tilbake til Jesu' tid gjennom en tidsmaskin hun har funnet, og treffer Jesus som 12-åring. Jesus har fått sår inni hendene som det blør fra. Han forstår ikke hva det betyr, og ber Josefine forklare.

Hun har fått beskjed om at hun ikke må fortelle Jesus om hans skjebne, men han presser henne og hun innrømmer til slutt at sårene betyr at han skal dø på korset fordi han er Guds sønn.

Jesus blir rasende, og vil ut av det hele. Han har tidligere vært med Josefine til vår tid og sett en figur som henger på et kors. "Den figuren på korset jeg så hos deg, er det meg?" spør han. "Ja", svarer Josefine. Jesus stormer da ut av rommet og sier at han ikke vil være Guds sønn. "Jeg vil også bli en gammel mann", roper han og forsvinner.

"Nå må dere leve uten håp"

Nå har Josefine klusset med fortiden, og når hun og vennen Oskar kommer tilbake til vår tid, er alt forandret. Menneskene går rundt og kjefter på hverandre og fyrer i kjeler. Det er veldig varmt.

Josefine ser foreldrene sine stå og spa kull. Når hun går bort til dem, bare kjefter de på henne og ber henne jobbe. De kaller henne "47" og rister oppgitt på hodet når hun sier at hun heter Josefine. Ingen har hørt om Gud, Jesus, jula eller kristendommen. "Vi er alle guder", sier moren, eller "33" som hun nå heter.

"Sånn går det når du endrer fortiden. Når Jesus ikke lenger vil være Guds sønn, blir nåtiden gjort om til dette", sier vennen Oskar oppgitt.

Senere får vi se Josef og Maria i Nasaret få besøk av en engel som forteller dem at "det som har blitt forutsagt vil ikke skje. Den frelser som er født, nekter å frelse. Gud vil forlate dere. Fra nå av må dere leve uten håp".

Resten av serien fram mot julaften handler ikke overraskende om at Josefine må reise tilbake til Jesu' tid for å rette opp det hun har gjort, slik at kristendommen og verden kan reddes.

- Etnosentrisk og religionssjåvinistisk

- Dette er grov kristen demagogi fra NRK. Jeg har jo hørt om serien, men var ikke klar over at forkynnelsen var så eksplisitt som dette. Her legges det jo til grunn at det hadde vært et helvete på jord uten kristendommen. Det er en etnosentrisk og religionssjåvinistisk påstand. Dette er en vulgarisme som jeg trodde forsvant på 1800-tallet, sier Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund.

Han synes det er ekstra ille at det er barn som er målgruppa for denne eksplisitte misjoneringen fra statskanalen.

- Da Norge ble dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2007, ble det understreket at man skal være ekstra forsiktig med å drive forkynnelse overfor små barn. Det hadde jo vært å håpe at også NRK kunne ta noe av dette inn over seg, sier pressesjefen.

Brun-Pedersen trekker fram at NRK alltid har vært flinke til å hjelpe kristne foreldre med å påvirke barna sine til å tro det samme som dem selv.

- Jeg skjønner at kristne foreldre setter pris på denne hjelpen, men for oss som vil at barna våre skal undre seg så lenge som mulig, og selv komme fram til sitt eget livssyn, så blir det problematisk med slike sterkt misjonerende serier på en statskanal, sier han.

Sendes kl. 15.30
Jesus og Josefine sendes hver dag kl. 15.30 på NRK Super fram til julaften. Dette synes HEFs generalsekretær Kristin Mile gjør saken enda verre.

- I tillegg til det Jens Brun-Pedersen påpeker, må jeg si at det ikke gjør saken noe bedre at serien sendes på et tidspunkt da mange barn har kommet hjem fra skolen og ser på tv alene, mens foreldrene fortsatt er på jobb, sier hun.

NRK vil vurdere kritikken

Programredaktør i Barne- og småbarnsredaksjonen i NRK, Vegar Breimo, synes det er vanskelig å kommentere detaljene i Brun-Pedersens og Miles kritikk.

- Vi får kritikk for at vi sender for lite om Jesus og vi får kritikk for at vi sender for mye. Det er vanskelig å gjøre alle til lags. Her og nå kan jeg ikke si mer enn at vi selvsagt vil se på kritikken fra Human-Etisk Forbund, og vurdere om dette er noe vi må ta hensyn til. Mer enn det kan jeg ikke si før vi får sett nærmere på saken, sier Breimo til Fritanke.no.

Jesus og Josefine er forøvrig sendt to ganger tidligere på NRK.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon