ANNONSE
Annonse

Taushetskulturen står sterkt i Skatteetaten, ifølge Siri Gedde-Dahl.

Lederen av Pressens offentlighetsutvalg om Skattedirektoratets svar til Fritanke.no:

– Gir signaler om en lukket etat

– Taushetskulturen står sterkt i Skatteetaten. De sitter på personopplysninger som må skjermes, men etatens praksis for å holde munn går dessverre mye lenger enn det lovpålagte, sier Siri Gedde-Dahl når hun leser Skattedirektoratets svar til Fritanke.no.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.03.2015 kl 10:42

Fri Tanke fikk ulne svar da vi tidligere spurte Skattedirektoratet om deres kontroll av trossamfunns tilgang til fødselsnummer i Folkeregisteret.

Flere av spørsmålene ville ikke Skattedirektoratet svare på i det hele tatt, som om politiattest blir krevet av dem som blir gitt tilgang til den norske befolkningens fødselsnummer. Da vi spurte om trossamfunns søk i Folkeregisteret blir lagret for ettertiden, ble vi henvist til dataleverandøren, som sendte oss tilbake til Skattedirektoratet. Omsider ble spørsmålet avvist med at temaet var unntatt offentlighet.

– Uheldig og problematisk

– At Folkeregisteret og andre offentlige organer stadig svarer «ingen kommentar» eller «unntatt offentlighet» når pressen spør, er både uheldig, problematisk og ofte i strid med offentlighetsprinsippet, sier Per Edgar Kokkvold, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Også han har fått lese Skattedirektoratets svar på Fri Tankes spørsmål.

– Maksimal åpenhet i forvaltningen er en av forutsetningene for at demokratiet skal kunne fungere tilfredsstillende, sier Kokkvold, som når er leder av Kringkastingsrådet.

– Gir signaler om en lukket etat

Lederen av Pressens offentlighetsutvalg, Siri Gedde-Dahl, mener Skattedirektoratet for eksempel må kunne redegjøre for reglene for innsyn i Folkeregisteret.

– Det er dokumenter som eventuelt er «unntatt offentlighet», hvis det er hjemmel for det, og ikke uttalelser, sier hun.

– Hva er din vurdering av at en offentlig etat svarer pressen på denne måten?

– Jeg synes det gir signaler om en lukket etat. Pressen har ikke noe rettskrav på svar på sine spørsmål, men i mange tilfeller kan det være dårlig forvaltningsskikk å ikke svare. Taushetskulturen står sterkt i Skatteetaten. De sitter på personopplysninger som må skjermes, men etatens praksis for å holde munn går dessverre mye lenger enn det lovpålagte, sier Gedde-Dahl, som er journalist i Kapital.

– Kunnskap kan gjøre folk til aktive borgere

Kokkvold understreker at maksimal offentlighet ikke er til for pressens skyld, men for publikum. Det handler om å sikre at folk gjennom mediene skaffer seg kunnskap som kan gjøre dem til aktive borgere.

Kokkvold mener det i denne saken kan være grunn til å minne om at Grunnlovens paragraf 100 har fått et nytt ledd, der det heter: «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for en aapen og oplyst offentlig Samtale.»

– Men det er ikke slik – for å si det forsiktig – offentlige organer alltid opptrer. De opptrer oftere i tråd med departementsråd Sir Humphrey Applebys (fra den britiske tv-komiserien Javel, herr statsråd) motto: «Åpenhet i forvaltningen er en selvmotsigelse. Enten har man åpenhet, eller så har man en forvaltning», svarer Kokkvold.

– Økt åpenhet gjør samfunnet til en medhjelper

Taushetskulturen i Skatteetaten har tidligere vært omtalt i Norsk Øko-forum (NØF), en tverrfaglig interesseorganisasjon med formål om å bekjempe økonomisk kriminalitet. «Taushet og hemmelighold sitter i ryggmargen på ligningsfunksjonærer», heter det i en artikkel i NØF-Forum i februar, der temaet var skattekriminalitet.

«selvfølgelig er det mange personopplysninger som skal beskyttes med taushet. Men taushetsplikten er til for å beskytte den opplysningene gjelder, og ikke ligningsfunksjonærer som kan bli utsatt for kritisk søkelys. Skatteetaten blander kortene her», mener artikkelforfatterne Siri Gedde-Dahl og Aftenpostens Einar Haakaas.

Journalistene ser flere indikasjoner på at hemmeligholdet går for langt.

«Det må reises en politisk debatt om taushetspliktens grenser. Men skatteetaten må også selv diskutere om den drar hemmeligholdet lenger enn det den må etter loven», mener de.

Konklusjonen er: «Økt åpenhet vil gjøre det lovlydige samfunnet til medhjelper i kontrollen med dem som jukser.»

Siste nytt i Nyheter Vis flere

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.