ANNONSE
Annonse

Vann er det beste alternativet for å slukke tørsten, men sukkerfri brus er nesten like bra, sier Gunnar R. Tjomlid.

– Å drikke sukkerfri brus er nesten som å drikke vann

Skepsis-blogger Gunnar R. Tjomlid rister på hodet over at man må betale samme avgift på brus uansett sukkerinnhold. Han mener sukkerfri brus bør bli billigere for folkehelsens skyld.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2018 kl 10:21

Statens avgifter på alkoholfri drikke samt sjokolade og sukkervarer diskuteres høyt om dagen, blant annet på Frps landsmøte sist helg. Mange kritiserer at avgiftene ikke rammer all mat og drikke med mye sukker, men bare det som grovt sett kan sies å være brus og godteri.

I tillegg er mange opptatt av at slike norske særavgifter fører til økt svenskehandel.

En annen ting, som ikke får like mye oppmerksomhet, er at avgiftene ikke skiller mellom sukker og kunstige søtningsmidler. Dermed rammer den også for eksempel lettbrus som Pepsi Max, Cola Zero, Solo Pluss og så videre.

Sukkerfri brus er uskadelig

Det provoserer skepsis-blogger og forfatter Gunnar R. Tjomlid. Han frykter at noe av motivasjonen bak er en uvitenskapelig holdning om at «sukkerfri brus er like skadelig som sukkerholdig brus».

– Det er rett og slett ikke sant. Kunstige søtningsmidler er frikjent i all forskning. Å drikke sukkerfri brus med kunstige søtningsmidler som Aspartam og Acesulfam K er omtrent som å drikke vann. Den eneste ulempen er at lettbrus er vesentlig surere enn vann og derfor øker sjansen for syreskader på tennene, men det er det eneste, sier han.

Tjomlid legger til at også appelsinjuice fører til syreskader på tennene.

– Da er det vel bedre at folk drikker vann? Så kan de spare litt penger også?

– Ja selvsagt, men det er ikke realistisk å tro at det vil skje. Hvis folk skal slutte å drikke sukkerholdig brus, så må de få et godt alternativ. Det er nettopp det sukkerfri brus er – et uskadelig alternativ til den helseskadelige sukkerbrusen, sier han.

Tjomlid understreker at sukkerkonsumet i Norge allerede har falt kraftig, og at dette blant annet skyldes at folk har begynt å drikke mye mer sukkerfri brus.

– Hvis man ønsker å fremme denne positive helseutviklingen, burde avgiftene på de sukkerfrie alternativene senkes, mens man kan økte avgiftene på produkter med høyt sukkerinnhold, sier han.

Frykter dagens avgift øker sukkerkonsumet

Tjomlid frykter at samme avgift på sukkerholdig og sukkerfri brus kan føre til at det totale sukkerinntaket øker. Det er nemlig ikke avgift på visse andre sterkt sukkerholdige produkter som for eksempel enkelte typer saft, fruktjuice eller smakstilsatt melk.

– Hvis man tenker på kalorimengden, spiller det liten rolle om man drikker sukkerholdig brus, appelsinjuice eller melk. De 16 sukkerbitene man hele tiden får høre finnes i en flaske Cola, finner man kalorimessig i omtrent samme mengde i saft, fruktjuice eller melk. Hvis sukkerfri brus blir like dyrt som sukkerbrus, vil folk heller gå over til iste eller fruktjuice, og da tar man et helsemessig skritt tilbake. Avgiftene bør heller rigges inn mot å få folk til å drikke uskadelig lettbrus, sier han.

Tjomlid er klar over at for eksempel appelsinjuice eller melk er langt mer næringsrikt enn sukkerfri brus, men kommenterer at det jo generelt sett ikke er noe problem at folk får i seg for lite næringsstoffer.

– Det er også vesentlig sunnere å spise frukt enn å drikke frukt, poengterer han.

Myte at søtsuget øker

Det er vanlig å argumentere med at sukkerfri brus lurer kroppen til å tro at den får sukker. Dermed øker søtsuget når kroppen ikke får sukker likevel, og man ender opp med å spise noe annet søtt og usunt.

Tjomlid avviser dette argumentet.

– Det høres jo ganske logisk ut, men det er en myte. I kontrollerte tester har man ikke greid å påvise denne effekten. Det forskningen forteller oss, er at kroppsvekten reduseres hvis man erstatter sukkerholdig brus med sukkerfri brus. Så enkelt er det, sier han.

– Samtidig er det jo mange overvektige personer som drikker mye lettbrus?

– Ja, men det er ikke et argument. Hvis du tror det, blander du sammen årsak og virkning. En statistisk, epidemiologisk sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng. Når man tester dette i kontrollerte omgivelser viser forskningen at overgang til lettbrus isolert sett fører til vektnedgang, sier han.

Vil du slanke deg, bør du velge den til venstre. Det er en myte å tro at det som oppfattes å være mest «naturlig» også er det sunneste, ifølge Gunnar R. Tjomlid.

Går i «naturlighetsfella»

Tjomlid tror bedre kunnskap rundt dette kunne ha gjort at politikerne kom fram til nye og bedre løsninger når det gjelder avgifter på denne typen produkter.

– Jeg vet ikke hva som ligger bak. Jeg har hørt det skal være praktiske problemer med å skille avgiftsmessig mellom sukkerbrus og sukkerfri brus. Det høres merkelig ut, men jeg vet for lite om dette til å uttale meg bastant, sier han.

Samtidig tror Tjomlid det er mye misforståelser og uvitenskapelighet ute og går i folks holdninger til sukkerfri brus og kunstige søtningsmidler generelt.

– Jeg er redd noe av dette handler om den kjente «naturlighetsfella», der alt som er «kunstig» eller høres «kjemisk» ut, oppfattes som skadelig, mens ting som er «naturlig» som for eksempel ferskpresset appelsinjuice, oppfattes som sunt og riktig. Forskningen viser imidlertid at en person som er overvektig definitivt bør velge Pepsi Max foran ferskpresset appelsinjuice, slår han fast.

– Men likevel, det sunneste og beste alternativet både for livvidde og tenner er selvsagt vann fra springen, understreker han.

Sjekker påstander opp mot forskning

Gunnar R. Tjomlid har skrevet en rekke kritiske artikler der han tar for seg problematiske påstander rundt ernæring framsatt av mediene og/eller enkeltpersoner og sjekker disse opp mot den best tilgjengelige forskningen:

Her kan du lese noen av dem:

Tjomlid anbefaler også en artikkel av ernæringsekspert Erik Arnesen. Her går Arnesen gjennom forskning som sier noe om hvilke effekter ulik avgiftspolitikk kan ha på ernæringsområdet.

OPPDATERT 4.5.18:
En tidligere versjon av denne artikkelen hadde en upresis omtale av "sukkeravgiften" i innledningen. Artikkelen er nå oppdatert mht. dette.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.