20. juni underskrev den amerikanske presidenten, Donald Trump, et dekret som skulle sikre at barn ikke ble skilt fra foreldre når de ble anholdt på grensen fra Mexico. Det kom etter massivt press fra opinionen. I løpet av våren og sommeren 2018 har nemlig tusenvis av barn blitt tatt fra foreldrene og plassert i egne interneringsleirer eller fosterhjemssystemet over hele USA.

Bildene av gråtende barn og foreldre på grensen ble for mye ikke bare for motstanderne av den nye, hardere grensepolitikken, men også for mange republikanere.

Men så begynte kaoset. For hvor mange barn dreier det seg egentlig om? Og hva skal skje med dem nå?

Nulltoleranse

For å forstå hva som har skjedd så langt, må vi se på hvordan USAs innvandringspolitikk har vært, og hvordan den har blitt endret under Trump-regjeringen.

Ulovlige grensekryssinger fra Mexico har alltid vært et problem for USA. Ikke minst fordi det finnes rundt 11 millioner ulovlige innvandere i landet.

Ulovlige grensekryssinger har imidlertid frem til nå for det meste blitt behandlet som forseelser og ikke straffeforfulgt, en politikk som ofte omtales som «catch and release».

Det er denne politikken Trump ved en rekke anledninger har erklært at han vil bli kvitt.

Motremediet mot «catch and release» ble annonsert i april i år. Da sendte Justisdepartementet ut en pressemelding om at de hadde innført en nulltoleransepolitikk for ulovlige grensekryssinger. Det innebar at de som krysset grensen mellom Mexico og USA ulovlig, ville bli straffeforfulgt.

Ifølge justisminister Jeff Sessions var årsaken til denne hardere immigrasjonslinjen en kraftig økning i mennesker som illegalt tok seg over grensen. Sessions skyldte problemet på Kongressens manglende vilje til å finansiere en grensemur mot Mexico, et annet Trump-løfte rettet mot en hardere innvandringslinje.

Men hvorfor familiesplitting?

Den nye politikken ble ytterligere utdypet av Sessions i mai, da han slo fast at foreldre som krysset grensen ulovlig sammen med barna sine, ville bli skilt fra dem. Begrunnelsen var at de «smuglet barn», og at både det og ulovlig grensekryssing skal forfølges rettslig.

Siden alle voksne ville bli fengslet og tatt hånd om av straffesystemet, fulgte det logisk sett at barna automatisk ble tatt fra dem. Barn kan nemlig ikke fengsles sammen med foreldrene i henhold til amerikansk lov.

Etter at barna ble skilt fra foreldrene, har de blitt behandlet som enslige mindreårige asylsøkere. Foreldrene har blitt tatt hånd om av det strafferettslige systemet, barna av et helt annet system under Helsedepartementet.

Et av problemene nå, er at barna ikke er registrert sammen med foreldrene. Politikken ble innført raskt, uten at systemet var forberedt på å håndtere den nye politikken. Og den ble endret like raskt, igjen uten at de ulike sidene ved statsapparatet som er involvert i å håndheve politikken har fått noen konkrete instruksjoner om hvordan de skal gå frem.

Var det en akutt krise?

Grunnen til at alt har skjedd så raskt, er at Trump-regjeringen mener det forelå en akutt krise på grensen.

Men stemmer det?

Bare delvis. I løpet av det første året til Trump-regjeringen nådde ulovlige grensekryssinger fra Mexico og inn i USA et bunnivå. Faktisk må man gå 40 år tilbake i tid for å finne så lave tall. Trump var da også ute og tok æren for dette.

Så skjedde det noe. Fra mars 2018 økte pågripelsene for ulovlig grensekryssing kraftig. Og de har holdt seg høye i april og mai.

President Trump har betegnet dette som en akutt krise av slike proporsjoner at han sendte inn Nasjonalgarden.

Men er det det? Ikke om man sammenligner med tidligere år, kun om man ser på de historisk lave tallene for 2017.

Krisen i Sentral-Amerika

Derimot er det en akutt og pågående krise i flere sentralamerikanske land, hvor de fleste flyktningene og innvandrerne kommer fra. En stor andel av dem som forsøker å komme seg over grensen fra Mexico til USA nå, rømmer fra land som herjes av kriminelle gjenger. Blant disse gjengene er MS-13 den som har fått størst oppmerksomhet, ettersom Trump stadig har vist til dem for å legitimere en beinhard immigrasjonspolitikk. Påstanden er at medlemmer av MS-13 strømmer inn i USA fra land som El Salvador.

MS-13 oppstod opprinnelig i Los Angeles på 1980-tallet, blant latin-amerikanske innvandrere. Den spredte seg til Latin-Amerika da amerikanske myndigheter slo ned på gjengen og begynte å deportere medlemmer på 90-tallet. Der har gjengen vokst og terroriserer befolkningen i enkelte områder.

Det har igjen virket sterkt inn på strømmen av flyktninger og asylsøkere tilbake til USA. Mange frykter for livet sitt, og de frykter for at barna deres skal bli tvunget inn i gjengene, som bruker trusler og utpressing til å rekruttere nye, mindreårige medlemmer.

Paradoksalt nok rømmer mange av de som krysser grensen ulovlig altså fra gjengvold, mens argumentet mot at de skal komme inn, er at det er gjengene som «invaderer» USA.

Gjengproblemet

Og det er sant at også MS-13-medlemmer er blant dem som kommer ulovlig over grensen. Problemet ser allikevel ut til å være relativt lite. FBI har de siste ti årene brukt det samme anslaget over antall MS-13-medlemmer i landet, som er 10 000. Dette av totalt 1,4 millioner mennesker som antas å være medlemmer av kriminelle gjenger i USA. Og det er blant ungdommer som allerede befinner seg i landet rekrutteringen foregår, ikke via innvandring. I 2017 ble 310 000 ulovlige innvandrere stoppet på grensen. Av disse ble i overkant av 31 000 mennesker arrestert. Blant dem var det kun 228 med mistenkt tilknytning til MS-13.

Det er altså et marginalt problem, men en god skremmesak, på grunn av gjengens udiskutable brutalitet og destruktive innvirkning på lokalmiljøer.

Derimot er gjengvolden reell i flere sentralamerikanske land, hvor også narkokarteller – og noen ganger politiet som skal beskytte innbyggerne – herjer. Fire av seks som forsøkte å krysse USAs sørlige grense i løpet av de tre første månedene av 2018, kom fra enten El Salvador, Guatemala, Honduras eller Mexico. Det er kaoset og volden der som driver dem nordover.

Må holde familier samlet

Presidentens dekret om at foreldre og barn ikke lenger skal skilles på grensen, ga ingen konkret tidsplan for når politikken skulle opphøre. Det sa heller ingenting om at barn som allerede var tatt fra foreldrene, skulle gjenforenes med dem.

Sent tirsdag forrige uke beordret imidlertid en dommer myndighetene om å stanse oppsplittingen av familier. Samtidig pålegges de en tidsplan for gjenforening av barn og foreldre. Innen 14 dager skal alle barn under fem år gjenforenes med foreldrene, og innen 30 dager skal også barn under 18 være gjenforent med foreldrene.

Som har ført til nytt kaos. Siden nulltoleransepolitikken ble innført, har over 2500 barn blitt atskilt fra foreldrene ved grensen. Minst 2000 venter ennå på å bli gjenforent med foreldrene.

Problemet er at de nå er registrert som enslige mindreårige, og det later ikke til å være noen systematisk registrering av hvilke foreldre de tilhører. Mange av dem er så små – noen bare spedbarn – at de ikke selv kan gjøre rede for hvem foreldrene deres er.

Og for å gjøre det hele verre er hundrevis av foreldrene allerede sendt tilbake til hjemlandet sitt – uten barna de ankom USA med. Og uten å vite hvor de befinner seg.

En villet politikk

Situasjonen er kaotisk, men det er et villet kaos. Det er en del av en eksplisitt politikk, og en politikk hvor man ikke ser ut til å ha ment det nødvendig å engang legge opp til at barna på et tidspunkt skulle gjenforenes med foreldrene.

Det er slikt som bare kan skje når man dehumaniserer hele grupper av innvandrere, slik Trump systematisk har gjort med latinamerikanere helt siden han lanserte seg som presidentkandidat i 2015 ved å erklære at Mexico «sender» sine verste folk over grensen: «De bringer med seg narkotika. De bringer med seg kriminalitet. De er voldtektsforbrytere. Og noen, antar jeg, er bra folk.»

Det kan være lett å bli distrahert av den jevne strømmen av sjokkerende uttalelser fra Det hvite hus. Langt verre er det at vi nå ser hva det fører til av praktisk politikk. Det er det som er tragedien på grensen mellom Mexico og USA, hvor tusenvis av barn og foreldre er ofrene.