Ny Tids avskjed med mainstream-virkeligheten

Siste utgave av månedsavisa Ny Tid inneholder konspirasjonsteori-artikler om blant annet 11. september og Barcelona-terroren tidligere i år. FOTO: John Færseth

Konspirasjonsteorifest i tidligere SV-avis

Ny Tids avskjed med mainstream-virkeligheten

Månedens utgave av Ny Tid ser ut til å være et temanummer om konspirasjoner. Dette har nok skadet avisens omdømme alvorlig. Men vil det nødvendigvis ødelegge omsetningen?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.09.2017 kl 16:39

Se bildet større

John Færseth er forfatter og frilansjournalist. Han har blant annet gitt ut boka KonspiraNorge.

Det første jeg så da jeg sjekket facebookfeeden på mobilen i morges, var Ny Tids oppslag om terrorhandlingene 11. september 2001. Artikkelen gjengav en rekke gamle og velkjente påstander. Varmen fra brannen som oppstod var ikke nok til å smelte stål, og det finnes ingen forklaring på hvordan Bygning nr 7 kunne falle – altså må det ha blitt brukt sprengstoff i tillegg til eller i stedet for de to kaprede flyene.

Det er ikke plass her til å imøtegå alt dette utover at det aldri har blitt hevdet at stålbjelkene som holdt tvillingtårnene oppe smeltet, bare at de ble varmet opp nok til å miste bæreevnen. Mens Bygning nr 7 ganske riktig ikke ble truffet av fly, skapte tvillingtårnenes fall en jordskjelveffekt som sammen med en rekke branner og fragmenter fra hovedtårnene var mer enn nok til å få også denne til å kollapse.

En salve mot «den nye positivismen»

Utover dagen ble jeg flere ganger sittende og hoppe i stolen ettersom den ene etter den andre artikkelen fra den dagsferske månedsutgaven tikket inn. I en kommentarartikkel angriper fredsforsker Ola Tunander selve begrepet konspirasjonsteoriker som en måte å stemple dissidenter på. For så å gjenta en rekke påstander han har kommet med tidligere, som at de bosniske muslimene selv bombarderte Sarajevo i 1994 og at de antatt sovjetiske ubåtene i svensk skjærgård på 80-tallet i virkeligheten var amerikanske.

Det mest rystende er imidlertid artikkelen Terror med ufint etterspill. Her spekuleres det om terrorhandlingene i Barcelona for litt over to uker siden kan ha vært orkestrert av den spanske regjeringen for å svartmale lokale myndigheter og dermed svekke den katalonske selvstendighetsbevegelsen.

Det er vanskelig å ikke se dette nummeret av Ny Tid som en eneste stor salve mot det redaktør Truls Lie kaller «den nye positivismen», det å avvise påstander bare fordi de ikke kan dokumenteres. Særlig er han kritisk til nettstedet Faktisk.no, som han mener skråsikkert gir seg til å stemple nyhetsartikler som sanne eller usanne.

De onde myndighetene

En ting er at dette i praksis er å sidestille moderne overtro med allment akseptert kunnskap. Noe ganske annet er at hele tre artikler i avisen tar utgangspunkt i at myndigheter i en rekke vestlige demokratier jevnlig dreper sine egne borgere dersom det gavner deres egne politiske mål. Et utgangspunkt som betyr at det ikke lenger vil være sjokkerende om Ny Tid velger å trykke en artikkel om hvordan Jens Stoltenberg beordret drapene på Utøya for å vinne kommunevalget senere på høsten.

Så til de mulige konsekvensene for avisen. Ny Tid distribueres i dag som vedlegg til Klassekampen, som nå vurderer å droppe avisa. Hvis så skjer, vil avisen bli avhengig av løssalg og abonnenter.

På kort sikt er ikke dette nødvendigvis noen dårlig idé for Ny Tid. Konspirasjonsstoffet er klassisk clickbait som er veldig billig å produsere og blir delt av mange. Og antagelig har Ny Tid fått mer oppmerksomhet – og tasteklikk – i løpet av i dag enn de har fått på lenge. Det er nok heller ikke få som har fått pirret nysgjerrigheten nok til å løpe i kiosken for å sikre seg et eksemplar. Foreløpig er det derfor Ny Tid som ler sist og best.

Omdømmeskade

På den andre siden er det vanskelig å tro at dette ikke vil skade avisens omdømme på allerede kort sikt, spesielt når avisen på toppen av alt har satt feil byline på Barcelona-artikkelen, slik at Morgenbladets journalist Emma Tollersrud fremstår som forfatter.

Samtidig er det ikke helt utenkelig at dette vil gi Ny Tid oppslutning hos et annet lesersegment, nemlig dem som liker å betrakte seg som systemskeptiske uten å gå så langt som til å snakke om utenomjordiske vesener eller chemtrails. Flere nye medier henvender seg helt eller delvis til dette leser-segmentet, ofte med et verdensbilde som blander forestillinger man tidligere forbandt med ytre venstre og ytre høyre, når for eksempel antiamerikanisme og EU-motstand blandes med påstander om at skjulte eliter står bak «masseinnvandring» for å bryte ned nasjonalstatene. I dette segmentet står mainstreammedia svakt, og mange vil nok derfor omfavne dette «modige» grepet.

Konspirasjons-segmentet

Det er vanskelig å si noe særlig om hvor stort dette segmentet er, ettersom det foreløpig ikke er gjort noen skikkelig undersøkelse her til lands. Men om vi tar utgangspunkt i antall medlemmer i de største konspirasjonsgruppene på Facebook kan vi regne med at det minst dreier seg om rundt 5000 personer, et tall som tilfeldigvis (?) også tilsvarer dem som stemte på de konspiratoriske småpartiene Alliansen og Norgespartiet ved stortingsvalget. Altså et ikke helt ubetydelig segment, selv om det er usikkert hvor mange av disse som faktisk kjøper mainstreamaviser.

Uansett er dette i praksis Ny Tids avskjedsbrev til mainstreamvirkeligheten. Med tanke på avisens lange historie som organ for venstresiden, er det en trist avskjed.

Siste nytt i Kommentar

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

Var drapsmannen fra Texas en radikal ateist som hatet kristne?

FAKTASJEKK: Avisa Korsets seier er svært tydelig på hva massemorderen følte og mente. Men stemmer det?

 
Raseforviklinger. Eller: «Finnes egentlig bikkja mi?»

Begrepet «rase» får folk til å se rødt – ikke helt uten grunn. Verdenshistoriens største overgrep er begått i dets navn. Men betyr dette – eller motstanden mot å bruke ordet – at raser ikke eksisterer?

Satirebloggens mørke side

KOMMENTAR: «Smyrna menighet Oslo» var visst ikke bare satire likevel.

– De sprenger skalaen for alt man kan forestille seg av menneskelig oppførsel

Som skeptiker tiltrekker man seg oppmerksomhet fra en type mennesker mange vil ha vanskelig for å forestille seg at i det hele tatt eksisterer. Som kreftsyk skeptiker har Didrik Søderlind møtt en oppførsel fra slike folk som savner sidestykke.