Utspillet til Humanistisk Ungdom om at Human-Etisk Forbund "driver for mye religionskritikk" har skapt debatt.

– Noen ganger har humanister en etisk forpliktelse til å være religionskritisk

KOMMENTAR: – Som det gjerne er i virkelighetens verden, er det ingen ideelle løsninger. Det dreier seg om å veie onder opp mot hverandre og å velge det minste, skriver Arnfinn Pettersen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.05.2016 kl 09:24

KOMMENTAR: Jeg har jobbet noen år i Human-Etisk Forbund. Siden forrige årtusen, faktisk. Med årene har jeg fått et litt nostalgisk forhold til noen debatter. Vi har vært der før. Jeg kjenner argumentene. Og motargumentene. Og motargumentene til motargumentene. Og ...

Religionskritikkdiskusjonen er en slik debatt. Hvilken rolle skal religionskritikken spille i Human-Etisk Forbund? Hva er sammenhengen mellom livsssynshumanismen og religionskritikken? Er religionskritikken en sentral del av livssynet? Er den selve livssynets kjerne? Eller er den en utbredt, men på ingen måte nødvendig del av humanismen?

I én, svært overordnet, forstand er religionskritikken en grunnleggende del av humanismen: Å ha en mening innebærer å være uenig med meninger som avviker fra din egen. Det å ha et livssyn innebærer å være uenig med livssyn som står for andre forståelser av tilværelsen. Man må ikke nødvendigvis gi uttrykk for denne uenigheten. Man må ikke en gang være bevisst den. Men den ligger der uansett.

Og det gjelder slett ikke bare religionskritikk, men også kritikk av andre sekulære livssyn, som nihilsmen, og totalitære ideologier, som fascisme og kommunisme. Å være livssynshumanist er å ikke være muslim, katolikk, hinduist, protestant, nihilist eller fascist. Blant annet. En implisitt religionskritikk er derfor en grunnleggende del av humanismen. Spørsmålet er når det er riktig å fremføre denne kritikken eksplisitt - og når det er klokt.

For skal man ta humanismens verdier på alvor, er det utvilsomt situasjoner der religionskritikk er viktig og riktig. Det kan til og med føres en god sak for at det er situasjoner der det ikke å bedrive religionskritikk er i strid med humanismen - der religionskritikken ikke er et valg, men en etisk forpliktelse.

Når religionen på en utilbørlig måte innskrenker enkeltmenneskers frihet, krenker deres grunnleggende rettigheter eller brukes til å legitimere grove overgrep, er ikke spørsmålet om man skal bedrive religionskritikk, men hvordan man best skal gjøre det.

Men virkeligheten er ofte preget mer av gråsoner enn av sort og hvitt. Det er ikke alltid klart at noe er et overgrep. Det som fremstår som en frihetsinnskrenkelse kan være et frivillig valg. Å kritisere opplagte overgrep er enkelt. Utfordringen for Human-Etisk Forbund (og alle andre humanister) er å forholde seg til disse mer komplekse spørsmålene.

Humanistisk Ungdoms kritikk av moderorganisasjonen for å bedrive for skarp og for utbredt religionskritikk, har aktualisert debatten. Jeg kan dog love én ting: Vi blir ikke ferdige med den. Ikke nå heller. Den enkle grunnen er at det er en debatt vi aldri kan bli ferdig med.

Én viktig grunn til det, er at verden rundt oss endrer seg i et ganske overveldende tempo. Internett har etablert seg som den helt sentrale arenaen for spredning av og debatt om livssyn. Islam har etablert seg som en av de største religionene i landet, og konflikter langt utenfor landets grenser påvirker den hjemlige debatten. Nyateismen har kommet, etablert seg og så smått begynt å smuldre opp. Bare for å ta noen av de eksterne utfordringene som gjør at dagens livssynslandskap er et helt annet enn for ett eller to tiår siden.

En annen grunn er at det dreier seg om strategiske prioriteringer, som må revurderes ettersom verden endrer seg. På den ene siden er vi avhengig av å samarbeide med andre livssynsorganisasjoner for å oppnå sentrale livssynspolitiske mål. På den andre siden kan vi ikke fremstå som en organisasjon som ikke våger å ta tak i problematiske sider ved andre livssyn. På den tredje bør vi heller ikke fremstå som en organisasjon som bare bedriver religionskritikk. Utfordringen er å balansere disse opp mot hverandre.

Religionskritikk må også balanseres opp mot andre interesser. Sentralt i livssynshumanismen står menneskerettighetstenkningen. Sentralt i denne er livssynsfriheten, som igjen inkluderer religionsfrihet. Når Human-Etisk Forbund i sine vedtekter konstaterer at «I det humanistiske livssyn inngår en forpliktelse overfor menneskerettighetene», har det konsekvenser. Vi kan ikke velge oss ut kun de menneskerettighetene vi liker og ignorere resten. En «forpliktelse overfor menneskerettighetene» innebærer en forpliktelse til å forsvare livssynsfriheten, religionsfriheten inkludert.

Tilsynelatende står dette i motsetning til det å bedrive religionskritikk, men bare tilsynelatende. For det er ingen nødvendig sammenheng mellom det å kritisere et fenomen og det å ville forby det. Opp til en grense må vi tolerere livssynsuttrykk vi misliker. Men toleranse innebærer ikke at man ikke kan uttrykke seg kritisk. Eller omvendt: At man ikke ønsker å forby et fenomen, betyr ikke at man ikke misliker det.

Men hovedgrunnen til at vi aldri kan bli ferdig med denne debatten, er at det dreier seg om en avveining av grunnleggende verdier i humanismen. På den ene siden er toleranse, evnen til å leve med andres synspunkter man er uenig med, en sentral verdi i humanismen. På den andre siden er sannhetssøken, rasjonalitet og kamp mot undertrykkende og frihetsberøvende ideer helt sentrale humanistiske verdier. Å veie disse verdiene opp mot hverandre er en kontinuerlig balansegang. Og valgene man gjør har en kostnad.

Et konsekvent forsvar for religionsfriheten kan lett bli et forsvar for undertrykkende strukturer og ideer. Et konsekvent forsvar for individets absolutte selvbestemmelsesrett, kan lett bli et angrep på minoriteters mulighet til å praktisere sin tro.

Som det gjerne er i virkelighetens verden, er det ingen ideelle løsninger på disse spørsmålene. Det dreier seg om å veie onder opp mot hverandre og å velge det minste. Og det finnes ingen fasit. Det er like greit å akseptere det men én gang: Den kritiske religionskritikkdebatten er kommet for å bli.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon