Torgrim T. Storvik: Å løpe for fort uten sperrer

- Det er politikkens vesen å fatte normative vedtak i henhold til den virkeligheten man lever i, også på grunnlag av biologiske forskjeller. Det gjøre...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.05.2010 kl 09:55

- Det er politikkens vesen å fatte normative vedtak i henhold til den virkeligheten man lever i, også på grunnlag av biologiske forskjeller. Det gjøres hele tiden. Ofte er disse vedtakene tiljublet av HEF.

Publisert: 25.5.2010

Jeg vil takke Herr Søderlind for raskt svar og beklager å ha misforstått Søderlinds opprinnelige innlegg. Jeg forstår nå at han mener at Ole Jørgen Anfindsen (OJA) argumentere på samme måte som man argumenterer i forskningsverdenen,
hvor fakta og analyser brytes mot hverandre. Jeg forsto det som om Søderlind i sitt første innlegg mente at OJAs argumenter og analyser sto i motsetning til dette.

Søderlind er sikkert kjent med argumentasjonslæren. Her heter det at det er irrelevant hvem som fremsetter et argument. Det spiller ingen rolle om det er en fritenker, sosialist, kommunist, eller fascist. Det er tre forhold som skal vurderes - og bare tre forhold:

Er argumentet:
1. Relevant
2. Gyldig
3. Tilstrekkelig

Hvis OJAs argumenter tilfredsstiller disse tre kriteriene må de godtas og vår forståelse av det emnet som diskuteres må justeres i henhold til dette. Hvis man ikke har motargumenter kan det være bekvemt å flykte fra debatten under henvisning til sin egen moralske høyverdighet (eller av andre irrelevante og obskure grunner), man kan f.eks på en eller annen måte henge en merkelapp på, eller antyde at vedkommende er fascist og dermed ikke kan tas alvorlig.
("Å tenke kan være smertefullt, spesielt om man skal vurdere sine egne livsmønster og holdninger." På grunn av dette avstår de fleste).

Hvis jeg nå har forstått herr Søderlind rett godtar han OJAs konklusjon om at det finnes biologiske forskjeller mellom de forskjellige kontinentalgruppene, men dette bør etter herr Søderlinds mening ikke få politiske konsekvenser - deskriptiv -> normativ. Til det er å si at det er politikkens vesen å fatte normative vedtak i henhold til den virkeligheten man lever i, også på grunnlag av biologiske forskjeller. Det gjøres hele tiden. Ofte er disse vedtakene tiljublet av HEF.

Jeg kan som eksempel nevne at det i mange sammenhenger er viktigere å ha riktig kjønnsorgan enn gode kvalifikasjoner. For en tid tilbake luftet Likestillings- og diskrimineringsombudet tanken om at stillingsannonsører spesifikt burde søke etter homofile og transseksuelle og statssekretær Wenche Lyngholm fra SV ville arbeide
for saken. Det finnes også andre eksempler på at det fattes normative vedtak på grunnlag av biologiske forskjeller.

Poenget er selvfølgelig hvilke normative vedtak som fattes, ikke at det fattes normative vedtak. Man må spørre om vedtakene er etisk akseptable og om de bygger på en korrekt forståelse av virkeligheten. Det er først når vedtak bygger på en gal virkelighetsforståelse og uholdbar etikk at det blir problematisk.

I sin kommentar antyder herr Søderlind også at OJA mener at personer fra andre kontinentgrupper enn vi selv tilhører har et mindre menneskeverd enn "den vanlige nordmann". Det er selvfølgelig mulig at jeg er en dårlig leser og forstår lite, men jeg kan ikke se at den påstanden er korrekt. Jeg vil derfor også be om konkretisering og dokumentasjon av dette.

Torgrim T. Storvik

Siste nytt i Debatt Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...