Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Dens verdier er underlagt pågående kritisk refleksjon. Derfor kan ikke beskrivelsen av det humanistiske livssyn være hugget i stein for all tid.

De to første setningene over er direkte sitater fra det gjeldende norske humanistmanifestet som ble vedtatt i forbindelse med Human-Etisk Forbunds 50-årsjubileum i 2006. Når har det snart gått ti år. Human-Etisk Forbund fyller 60 år i 2016, og det er på tide å revidere manifestet.

I helga hadde forbundet landskonferanse. Innholdet i manifestet ble grundig diskutert på søndag. Noen av temaene som ble tatt opp var hvordan man skal innlede manifestet, hva som er poenget med å ha et manifest i det hele tatt, og hvordan man skal formulere poenget med at humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter.

– Utfordringen med et slikt manifest er å gi en tilstrekkelig bred beskrivelse slik at den representerer hva vi står for, men samtidig også ha en tydelig avgrensning og sier noe klart om hva humanisme ikke er, sa seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen, fra talerstolen under helgens landskonferanse.

Nytt nordisk humanistmanifest

Det som er nytt med denne revisjonen, sammenlignet med 2006, er at Human-Etisk Forbund har invitert humanistorganisasjonene fra våre nordiske naboland i prosessen. Målet er å få til et felles nordisk humanistmanifest som skal gjelder også for humanistorganisasjonene også i Danmark, Island, Sverige og Finland.

Human-Etisk Forbund hadde besøk av representanter for tre av de fire landene i helga. Bjarni Jónsson hadde tatt turen fra Island. Han er generalsekretær i HEFs søsterorganisasjon på Island, Sidmennt. Maarit Fredlund hadde kommet fra organisasjonen Fritänkarna i Finland.

Danmark var representert ved Lone Ree Milkær fra Humanistisk Samfund. Hun holdt en innledning på konferansen, der hun takket for all hjelp og støtte de hadde fått fra «storebror» Human-Etisk Forbund. (les mer om dansk humanistbevegelse i denne reportasjen).

Jónsson, Fredlund og Ree Milkær sitter alle i gruppen som skal komme fram til et felles nordisk humanistmanifest. Det gjør også Arnfinn Pettersen fra Human-Etisk Forbund, samt Magnus Timmerby fra svenske Humanisterna og Irma Peiponen fra Humanisterna i Finland. De to siste hadde ikke anledning til å komme til helgens landskonferanse.

En av utfordringene gruppen skal i gang med, er hvordan man skal løse det språklige. Skal manifestet skrives på landenes fem ulike språk, eller skal man ha en felles versjon på engelsk?

– Jeg tror vi ender opp med en felles versjon på engelsk, men dette er selvsagt ikke bestemt ennå, sier Arnfinn Pettersen.