Trond Giske og Ap åpner døra for å inkludere kristendommen i en ny paragraf 2 i Grunnloven - en ny verdiparagraf. Han vil sette ned en egen kommisjon for å finne ut hva som skal stå der. Konklusjonen kan komme så sent som i 2014.

Tekst og foto: Even Gran
Publisert: 20.4.2007
Les også: GISKES TALE: - Selvfølgelig er ikke forslaget prinsipielt

Etter Trond Giskes innledning om stat/kirke på Arbeiderpartiets landsmøte torsdag kveld, stilte kirkeministeren til en kort pressekonferanse utenfor landsmøtesalen. Han bekreftet at regjeringen vil sette ned en kommisjon for å utrede innholdet i en ny verdiparagraf i Grunnloven, hvis Ap-sentralstyrets forslag blir vedtatt.

- Hvis vi får et intensjonsvedtak i Ap om at Grunnlovens paragraf 2 må endres, har vi 2/3 flertall på Stortinget. Det holder. Da må vi sette ned en kommisjon som skal finne ut hvordan paragrafen skal se ut. Selv om vi ikke har foreslått det selv, er vi åpne for at kristendommen kan nevnes i en slik verdiparagraf, hvis det er det som skal til for å sikre flertall, sier kirkeministeren.

Han understreker at det ikke står noe spesifikt i sentralstyreforslaget om at en referanse til kristendommen ikke kan være med.

- Sentralstyrets vedtak må ikke oppfattes som ferdig på dette punktet, sier han.

- Har du noen magefølelse på hvordan dette vil gå?

- Det er vanskelig å ha magefølelse på ting som ligger så langt fram i tid, så det vil jeg helst ikke ha så mange meninger om.

Giske tror runden med en ny kommisjonen for paragraf 2 vil føre til at det ikke blir vedtatt noen ny statskirkeordning før tidligst i 2013, sannsynligvis 2014.

- Men 2014 vil jo ikke være noe dårlig år for en slik vesentlig grunnlovsendring, sier han.

Føler sterkest for kompromisset
Trond Giske beskyldes ofte for å bare vise til hva andre mener, og at han veier argumentene opp mot hverandre uten å ta stilling selv. Men hva mener han personlig, uavhengig av hva andre mener?

- Det jeg føler sterkest for nå, er å få en løsning som har mulighet til å bli vedtatt. Hvis ikke blir alt bare som før. Og det må vel være bedre enn ingenting, også for de som helst vil ha fullt skille, at vi får fjernet statsreligionen fra Grunnloven?

Giske er fornøyd med at han har fått vidt forskjellige fraksjoner i Ap til å gå for dette. Fra de mest prinsippfaste skille-tilhengerne til mer tradisjonsbundne statskirkevenner.

- Jeg synes det er helt fantastisk at vi har fått samling om dette forslaget. På mange måter gjør vi den jobben Gjønnes-utvalget ikke greide å gjøre, mener han.

Ikke redd for internasjonale reaksjoner

Senter for menneskerettigheter (SMR) hevder at menneskerettighetene setter grenser for hva staten faktisk kan foreta seg i statskirkesaken, og at handlingsrommet ikke er så stort som Giske og andre gir inntrykk av. En ting er å leve med en 200 år gammel anakronisme. Noe annet er å positivt bekrefte den i 2007, mener SMR.

Giske er ikke redd for reaksjoner fra det internasjonale menneskerettighetsmiljøet hvis sentralstyrets forslag blir offisiell norsk politikk.

- Vårt forslag må vel være bedre, også for det internasjonale menneskrettighetsmiljøet, enn den eksisterende ordningen? Jeg må gjenta at vi ikke kan få gjennom mer enn det finnes et 2/3 flertall for på Stortinget. Og vi greier jo faktisk å avskaffe at staten har sin egen religion, understreker han.

- Dere opprettholder likevel statsstyringen. Burde ikke også Den norske kirke få samme rett til å styre seg selv som andre trossamfunn?

- Jo, men denne selvbestemmelsen må være basert på et fungerende demokrati. Dette fungerer ikke i dag. Dessuten er det bare kirkemedlemmer som sitter i kirkestatsrådet. Jeg er først og fremst kirkemedlem når jeg som kirkeminister utøver makt overfor kirken.

- Som kirkemedlem burde du vel heller ha engasjert deg i menigheten der du bor?

- Godt poeng. Det kunne jeg ha gjort, men nå er det slik at kirkestatsrådet er en legitim del av kirken. Da er det også legitimt at vi engasjerer oss der for å forbedre demokratiet i kirken.

- I paragraf 1 i Arbeiderpartiets vedtekter står det at "Ap vil bekjempe enhver form for diskriminering". Forstår du at Humanistiske sosialdemokrater og andre synes ditt forslag er i strid med dette, så lenge dere viderefører forskjellsbehandlingen av trossamfunn?

- Jeg vet at de mener det, men igjen må jeg si at vi ikke kommer lenger enn det flertallet vil. Vi kommer dessuten et godt stykke på vei i å bekjempe den diskrimineringen som ligger i dagens statskirkeordning, med dette forslaget.