14 prosent sier det burde være tillatt, og 11 prosent sier de ikke har noen mening, viser undersøkelsen som er gjennomført av Ipsos for Dagbladet.

– Det er en tydelig bølge over hele Europa, der nikab og synlige muslimske plagg ikke er ønsket. Det er bare å se på retorikken til Listhaug, om at i Norge «spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt», sier Njål Høstmælingen, menneskerettighetsekspert ved International Law and Policy Institute.

Religionshistoriker Kari Vogt ved Universitetet i Oslo mener et forbud mot nikab er problematisk og trolig ikke veien å gå.

– Vi må heller bli mer fleksible og åpne for en debatt for å unngå at hodeplagget blir så polarisert, sier hun til avisen.

Samtidig viser hun til at Egypt, Tyrkia og en rekke land i Sør-Øst-Asia har forbud mot nikab i undervisningssituasjoner.

Frp ønsker et forbud, og i august gikk et selvoppnevnt integreringsutvalg for Ap, Venstre, SV, KrF og Senterpartiet ut og sa at de støttet et forbud i skolen. I november sa et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget også ja til nasjonale regler mot heldekkende ansiktsplagg på norske skoler. Et forbud vil trolig være på plass i løpet av 2017. (©NTB)

Les hele saken i Dagbladet.