Humanist forlags nye julesangbok «Når nettene blir lange» har skapt sinte reaksjoner blant kristne for sin omskrivning av salmen «Deilig er jorden». Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk sier til NRK at det høres ut som noe komikere kunne funnet på, og mener humanetikere hermer etter kristne tradisjoner.

– De kopierer kristen dåp og konfirmasjon og nå også julesalmene. Hvor er kreativiteten? Kan de ikke finne på noe selv? spør Selbekk retorisk til NRK.

Debatten har i dag gått heftig både for og i mot under NRKs nettsak, og i et innlegg i Aftenposten anklager kulturrådgiver i Oslo Bispedømme, Knut Erik Tveit, prosjektet for «en form for reduksjonisme som synes å ha til hensikt å viske ut julefortellingen fra vår kollektive bevissthet».

Videre skriver han at «Det er i så fall uttrykk for en sekularisme som også et kulturprogram - en sekularisme som ikke vil vedkjenne seg bibelfortellingene som en del av vår felles kultur.»

Inspirert av julesalmen

Det er Tore Sivertsen, en av redaktørene for sangboka, som har stått for teksten til bokas variant av «Deilig er jorden».

Til NRK sier han:

– Jeg ble inspirert av de tre ordene «Deilig er jorden» i den gamle salmen. Det er de eneste ordene jeg har beholdt. Jeg har skrevet en ny sang om jorda, sier Sivertsen.

Han karakteriserer seg som en «juleromantiker».

– Jeg er veldig glad i jula og har vokst opp med tradisjonen med å gå rundt juletreet. Når jeg hører sanger, er jeg opptatt av teksten – å høre hva man faktisk synger om. En del julesanger er sterkt kristne salmer, og da skurrer det litt hvis ingen i rommet regner seg som kristne, sa han til Fritanke.no i forkant av boklanseringen.

Ment som en inkluderende invitasjon

Humanist forlag er et frittstående forlag der Human-Etisk Forbund og Pax forlag er de største aksjonærene. Forlagssjef Bente Pihlstrøm synes det er merkelig at dette opprører folk.

– Julesangboka vår er ment som en inkluderende invitasjon til sang og hygge der alle kan være med – uten å støte noen. Tenk så flott om vi kan ha avslutning i skoler, barnehager uten å måtte dele barnegruppene opp etter tro- eller livssyn. Det er aldeles frivillig hvilke versjoner av sanger den enkelte velger å synge. De som velger seg en kristen versjon av «Deilig er jorden» får selvfølgelig gjøre de i fred for oss, så kan vi synge Tore Sivertsens hyllest til jorda hvis vi vil det.

– Er det ikke å gå for langt å fjerne kristendommen fra etablerte julesanger?

– Disse julesangene er vår alles kulturarv, ikke minst de flotte melodiene vi har hørt fra vi var små. Jeg synes på ingen måte det er å gå for langt, og forstår fremdeles ikke hvorfor en verdslig tekst på en kjent melodi føles truende for enkelte. Det er da ingen som nekter de kristne å synge sine sanger?

Tullete diskusjon

– Da «Til ungdommen» ble vurdert for salmeboka reagerte Human-Etisk Forbund. Er det ikke et poeng at «vår side» nå har gjort det samme med kristne sanger som kirka den gang ville gjøre med sangen til en ateist?

– Jeg synes at disse diskusjonene er tullete. Ingen kan komme og si at en sang er mer deres enn noen andres. Enkelte sanger har tung betydning for mange, helt uavhengig av livssyn. Etter mitt syn er også «Til ungdommen» en sang som tilhører alle, og alle burde få lov til å synge den hvis de føler for det. Om den skal stå i salmeboka eller ei får være opp til de som lager salmebok. Når det er sagt er det vel kanskje verdt å tenke på hva forfatteren selv ville ha synes om å bli trykket i en salmebok, mens melodien til «Deilig er jorden» er en gammel folketone.

– En sangbok med drikkeviser – hvordan kan den brukes av alle i det flerkulturelle Norge, spør kulturrådgiver Tveit i bisperådet. Har han et poeng?

– Her har kulturrådgiver Tveit lest boka litt vel raskt, tror jeg. Boka er pedagogisk delt opp i flere kapitler, og lærere flest er såpass intelligente at de hopper over julebordskapittelet i skoleavslutningene. Jeg tror heller ikke læreren velger ut Vreeswijks kjente vise «Jultomten är faktisk död», som også står i boka. Dette er intuitivt. Dette er også bakgrunnen for bokas undertittel som vi har fått litt pepper for, all den tid det er en blanding av to faste uttrykk på norsk. «Julesanger for noen og enhver» er ment å fortelle at noe passer for noen, mens det meste passer for alle. Det er selvfølgelig en diskusjon om akkurat det har vært et vellykket valg, men det var i hvert fall tanken bak.

Bente Pihlstrøm håper den ekstra blesten omkring boka gjør at folk nå blar seg gjennom den.

– Da vil de se at her er en masse flotte julesanger, som foruten kos, gøy og moro for noen og enhver, også byr på vakker høytid og et ønske om fred på jord. Her passer det å sitere «Godnattsang for Nissunger» av Hagen/Kruse:

«Vår kjære lille måne,
skinn ned på alle dem
Som ikke har en seng
og som ikke har et hjem
Må alle små i verden
få sove denne natt.
Må ingen av dem gråte
og ingen bli forlatt.»