Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Forskning på det overnaturlige er tema for Schrødingers katt for tiden. De har kjøpt inn den danske serien Sjæl og videnskab.

Forskning på det overnaturlige er tema for Schrødingers katt for tiden. De har kjøpt inn den danske serien Sjæl og videnskab.

Skeptikere oppgitt over Schrødingers katt

Den populærvitenskapelige programmet Schrødingers katt på NRK1 har lenge vært populært blant skeptikere. Nå har programmet fått en ripe i lakken.

Publisert:

Sist oppdatert: 16.05.2011 kl 15:02

Schrødingers katt på NRK1 sender i disse dager den danske tv-serien Sjæl og vitenskab, produsert av Danmarks Radio (DR2). Dette er en serie i fem deler som utforsker tema som tankenes innvirkning på det fysiske, reinkarnasjon, liv etter døden og tankeoverføring. Den siste episoden heter "døden tur-retur".

I episoden som ble sendt sist torsdag blir vi kjent med den fire år gammel gutten Eric som ifølge moren har oppgitt detaljerte opplysninger som tyder på at han har levd før. Når hun sjekker påstandene til sønnen viser det seg at de stemmer veldig godt med livet og døden til manusforfatteren til filmen Tatt av vinden, Sidney Coe Howard. Han døde i en ulykke i 1939, 48 år gammel.

Så er tiden kommet for å finne ut "hva forskningen har å si om saken", og vi presenteres for Jim B. Tucker fra Division of Perceptual Studies ved University of Virginia. Han avviser først at moren kan ha diktet opp historien, ettersom hun ikke har noe å vinne på dette. Deretter får vi høre om mange lignende tilfeller som insituttet har lagret i sine arkiver opp gjennom årene. Det er ifølge Tucker ingen tvil om at disse barna har levd før.

Programmet avsluttes med en gjennomgang av nær-døden opplevelser. Her får vi høre fra neuropsykiater Peter Fenwick fra University of London som har forsket mye på fenomenet. Fenwick bekrefter ikke på noe punkt at hans forskning tyder på at det faktisk er et liv etter døden. Den konklusjonen lar de danske filmskaperne en del andre personer trekke.

Verken DR2 eller Schrødingers katt har hentet inn kommentarer fra noen som seriøst søker en naturlig forklaring til påstandene som framsettes.

Som om liv etter døden er vitenskapelig bevist

Skeptiker og historiker Terje Emberland er oppgitt over at Schrødingers katt har valgt å sende en så ukritisk programserie.

– Sammenlignet med dette, framstår Hjernevask som seriøst og balansert.

– Her framstilles som nærmest som empirisk bevist at det er et liv etter døden. Det er veldig langt fra sannheten, og det er helt utrolig at de ikke har hentet inn noen kritiske røster. Sammenlignet med dette, framstår Harald Eias Hjernevask som et seriøst og balansert program, sier han.

Emberland synes ikke det hadde vært så ille om dette hadde blitt sendt på TV Norge eller kanalen FEM. Men når statskanalen sender det under vignetten til sitt mest seriøse vitenskapsprogram, i beste sendetid, synes han det er grunn til å reagere.

– Man kan lure på hva slags beveggrunner de har hatt når de velger å presentere noe slikt, undrer han.

– Uvitenskapelighet presenteres som vitenskap

Leder i Foreningen Skepsis, Marit Simonsen, slutter seg til.

– Når et program med godt vitenskapelig rykte som Schrødingers katt har programmer om paranormale fenomener er det ekstra viktig at de har tunga rett i munnen og forklarer nøyaktig hva som er vitenskapelig og hva som er uvitenskapelig med påstandene som fremsettes. I dette tilfellet kommer det mange påstander som ikke er etterprøvbare, og som baserer seg på uvitenskapelige kilder – anekdoter, sier hun.

Skepsis: – Anekdoter kan være et godt grunnlag for videre undersøkelser.

Simonsen slår fast at det ikke hjelper å samle en stor haug med anekdoter og kalle det bevis. Men hun mener slike historier kan være et godt grunnlag for videre undersøkelser. Men da er det viktig å gjøre hva man kan for å utelukke de vanligste menneskelige sanse- og huskefeilene, noe som ikke blir gjort i dette tilfellet.

– Når man ikke skiller mellom vitenskapelige og uvitenskapelige påstander, får de uvitenskapelige påstandene et skinn av vitenskapelighet. Når dette i tillegg kommer fra NRK, som har et stort sett godt faglig rykte, er det ekstra alvorlig. Det gir legitimitet til udokumenterte ideer, sier Simonsen.

NRK bitt av englevirus

Også den kjente vitenskapsjournalisten Bjørn Vassnes langer ut mot Schrødingers katt. Han var med på å starte det populærvitenskapelige programmet i 1990.

– Nå er jeg rett og slett ganske oppgitt over NRK. Jeg syns de kjører ut veldig mye søppel under dekke av at det er folkeopplysning. Vårt opprinnelige mål med Schrødingers katt var å vise hvor spennende vitenskap kunne være, sier Vassnes til Dagsavisen på lørdag.

Han synes dette heller burde ha vært sendt på TVNorge eller FEM.

– Når tull blir presentert som tull, er det på en måte ok. Men når tull blir presentert som folkeopplysning er det ikke lenger greit. Det virker som om NRK har blitt bitt av englevirus, sier han.

NRK: – En grunnleggende mangel på nysgjerrighet

Programansvarlig for Schrødingers katt, Njord Røv, synes det virker som om enkelte ikke tåler tematikken som blir tatt opp. Han understreker overfor Fritanke.no at serien ikke er i strid med hva Schrødingers katt normalt står for.

– Skeptikere som reagerer på dette, synes jeg avslører en grunnleggende mangel på nysgjerrighet og åpenhet.

– Det vi gjør her, er å ta opp et tema som tradisjonelt har blitt sett på som noe lugubert, og så undersøker vi hva vitenskapen har å si om saken. Det er et helt annet utgangspunkt enn TVNorge og FEM har. De skeptikerne som reagerer på at vi tar opp dette, synes jeg avslører en grunnleggende mangel på nysgjerrighet og åpenhet, sier han.

– Kunne serien ha blitt mer balansert hvis dere også snakket med noen som er kritiske til påstandene som fremmes?

– Jeg synes ikke serien er ubalansert. Her presenterer vi en del ting som har skjedd og opplevelser folk har hatt. Dette er personlige beretninger og ikke påstander. Så undersøker vi hva slags forskning som finnes på området. Det er klart at vi kunne ha snakket med flere, men jeg kan ikke se at det er nødvendig. Jeg mener temaet belyses på en god måte, selv om det selvsagt henger igjen en del åpne spørsmål, sier Røv.

Han presiserer at det tas mange forbehold underveis, og at programserien ikke er konkluderende.

– På mange av disse temaene trengs det mer forskning for å kunne gi et godt og sikkert svar, sier Røv.

– Det er tre programmer igjen av den danske serien. Tror du protestene vil bli skarpere eller mildere etter at disse er sendt?

– Jeg tror nok det kan bli mer kritikk. Men jeg vil understreke at denne programserien ikke representerer noe linjeskifte fra vår side. Vi står fortsatt på vitenskapens side, understreker Røv.

Han er glad for at det er et så sterkt engasjement rundt serien.

Se programmet som ble sendt sist torsdag.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.