Staten stiller en rekke formelle krav for å bli en godkjent og støtteberettiget «organisasjon for funksjonshemmede». Det må være et styre med en viss bredde og representasjon, organisasjonen må jobbe i tråd med det vedtatte formålet, formålet kan ikke være kommersielt, og en rekke andre krav.
Men ingen av kravene handler om at sykdommen eller tilstanden organisasjonen er etablert rundt, skal være vitenskapelig anerkjent.
Dette åpner for at Foreningen for el-overfølsomme er inne på lista og får offentlig støtte. Selv om symptomene de «el-overfølsomme» oppgir utvilsomt er plagsomme og går ut over livskvaliteten, har det har så langt, etter langvarig forskning, ikke vært mulig å dokumentere at «el-overfølsomhet» er en reell sykdom. I blindtester greier ikke de «el-overfølsomme» å avsløre om de utsettes for elektromagnetisk stråling eller ikke.
Slik vi kjenner fysikken i dag, er det også fysisk umulig at normal elektromagnetisk stråling fra wifi-nett eller mobiltelefoner skal kunne påvirke menneskelig biologi. Strålingen er så svak at den er såkalt ikke-ioniserende – den er for svak til å påvirke atomer og molekyler.
Likevel anerkjennes altså el-overfølsomhet som en funksjonshemming av staten. Foreningen for el-overfølsomme får offentlig støtte.
Det er Barne, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), som behandler søknadene om offentlig støtte fra pasientforeningene.
Seniorrådgiver i Bufdir, Henrik Nielsen, bekrefter overfor Fritanke.no at kravene til foreningene kun handler om organisasjonsmessige formaliteter, og ikke om vitenskapelig dokumentasjon.
Han forteller at innstillingene fra Bufdir legges frem for et ekspertutvalg som er et rådgivende organ for Bufdir når det gjelder tilskuddsberettigelse. Ekspertutvalget vurderer blant annet om organisasjonen kan sies å være for personer med nedsatt funksjonsevne. Men heller ikke de vurderer om sykdommen eller tilstanden er vitenskapelig anerkjent som reell.
Dette bekreftes av leder i ekspertutvalget, Toril Bergerud Buene.
– Når vi vurderer om søkerne kan sies å være foreninger for funksjonshemmede baserer vi oss på definisjonen av funksjonshemming som ligger i Stortingsmelding 40 (2002-2003). Men her står det ingenting om at tilstanden må være vitenskapelig dokumentert som reell, sier hun til Fritanke.no.
Skepsis: – Politiske grupper bør skilles ut
Leder i Foreningen Skepsis, Magnus Bernhardsen, synes det er trist at folk som opplever ulike symptomer velger å tro på diagnoser uten vitenskapelig grunnlag, slik som el-overfølsomhet.
Bernhardsen mener det bør innføres et skille mellom godkjente pasientorganisasjoner, og mer politiske grupper. Sistnevnte bør søke statsstøtte utenfor ordningene for pasientorganisasjoner, mener han.
– Det må være lov til å arbeide organisert for å få anerkjennelse for at en sykdom eksisterer. Men slik type politisk arbeid bør skilles fra ordningene for pasientorganisasjoner, sier Bernhardsen.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funksjonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
Enkle data om hvilke artikler du har lest og hvor mye av artiklene du leser. Dette brukes til å kunne forbedre vårt innhold og slettes hvis du sletter din brukerkonto.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Tredjepartsaktører
Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
