- Jeg er på nippet nå. Artikkelen jeg skrev i Aftenposten etter at Islamsk råd hadde nektet å ta avstand fra dødsstraff for homofili, var på kanten. Mange ble sure på meg fordi jeg dro en intern diskusjon inn i det offentlige rom, sier advokat Abid Q. Raja.

Lørdag var han gjest på regional etikkonferanse i regi av Human-Etisk Forbunds fylkeslag i Oslo, Akershus og Østfold. Stedet var Sørmarka konferansesenter i Ski.

Raja understreket at han fortsatt er muslim og gjør sine plikter i forhold til dette.

- Jeg er i opposisjon, men er fortsatt intern. Hvis jeg kritiserer for sterkt i det offentlige rom, havner jeg på utsiden. Da er det ikke lenger noen i miljøet som vil lytte til meg. Da ender jeg opp som Shabana Rehman, Walid al-Kubaisi og Sara Azmeh Rasmussen, og det vil jeg ikke, sa han.

Stakkars landsbygutter

Raja snakket også om arrangerte ekteskap, og mente at dette ofte mistolkes av etniske nordmenn.

- Nordmenn tror innvandrere ikke tenker godt nok over de negative sidene med arrangerte ekteskap. Men i realiteten er det nesten ingenting som opptar dem mer enn konflikten mellom kjærlighet og familiens krav om arrangerte ekteskap. Nesten alle Bollywood-filmer handler om dette, sa han.

Raja understreket at tvangsekteskap også rammer gutter, noe mange har en tendens til å glemme.

- Vi er vant til å bare se kvinnen som et offer, men guttene undertrykkes også av dette, sa han, og nevnte sin egen Aftenposten-kommentar "Stakkars landsbygutt fra Pakistan", der han beskriver hvordan det kan oppleves for en landsbygutt fra Pakistan og bli hentet til Norge for å gifte seg med en mer "frigjort" norsk-muslimsk kvinne.

Ser staten som en fiende

Raja mente at noen av motsetningene mellom muslimske innvandrere og etniske nordmenn skyldes et ulikt syn på staten.

- For etniske nordmenn er staten en venn som man forventer stiller opp og løser problemer. I Somalia og Pakistan er dette helt annerledes. Her er staten en fiende som man må gjøre hva man kan for å lure. Og dette synet på staten forsvinner ikke bare på grunn av noen timers flytur opp hit, sa han.

Raja trakk også fram statens respektløse behandling av asylsøkere som en annen av årsakene til at mange innvandrere føler seg fremmedgjorte i det norske samfunnet.

- Folk fra Somalia og Pakistan er vant til å ordne opp selv. De er ikke vant til at noen "passer på dem". Men når man kommer til Norge blir man plassert på et asylmottak og må sitte se i veggen i årevis, for deretter og bli sett på som noen som trenger "hjelp". Denne klienttilværelsen er ødeleggende for selvfølelsen og fører til apati, sa han.

- Multikulturalismen er overklassens opium

Seminararrangørene hadde også invitert Nina Witoszek, professor ved Senter for utvikling og miljø Universitetet i Oslo.

Hovedpoenget i hennes foredrag var at kulturrelativisme og multikulturalisme ikke fungerer for å løse de konfliktene vi ser mellom vestens individualisme og pluralisme på den ene siden, og de islamdominerte kulturenes kollektivisme og religiøst begrunnede moralisme på den andre.

- Antropologen Claude Levi-Strauss mente at alle kulturer er moralsk likeverdige, og at det bare er ytre omstendigheter som skiller dem. Denne multilkulturalismen er blitt et dogme, og det er sterke sanksjoner mot det som bryter med dette politisk korrekte likeverdighetsparadimet, forklarte Witoszek.

Hun argumenterte for et brudd med denne linja.

- Multikulturalismen er overklassens opium. Det er en livsfjern ideologi, og innvandrerkvinner er blant dens ofre. De fanges i en undertrykkende kultur når samfunnet rundt - på grunn av multikulturalismen - ikke griper inn, mente hun.

Witoszek sammenlignet Norge med Ibsens dukkehjem der det er trygt og godt, men der folk som er vant til å ordne opp og klare seg selv, passiviseres.

- Likevel trives de fleste innvandrere langt bedre i Norge enn de gjorde i sine respektive hjemland, la hun til.

Britene i India fikk slutt på barbarisk skikk
Witoszek mener at kultur ikke må sees på som uforanderlig og "hellig". Som et eksempel på når det kan være behov for å gripe inn mot skadelig kultur, nevnte hun en historie fra det britisk-koloniserte India.

- Før britene kom til India, var det vanlig blant brahmin-kasten at når en brahmin-mann døde, så måtte enken hans brennes levende på likbålet sammen med ham. Britene fikk slutt på denne barbariske skikken. Dette viser at noen kulturtrekk er overlegne andre, og at man ikke alltid bør "respektere andres kultur". Dialog må være hovedverktøyet, men noen steder må grensa gå, understreket Witoszek.

Hylland Eriksen på søndag

Dagen etter hadde ikke Fritanke.no anledning til å være tilstede, men da besøkte den kjente antropologen Thomas Hylland-Eriksen seminaret.

Han holdt et foredrag med utgangspunkt i kapitlet "Fra Cartoongate til en kosmopolitisk kulturradikalisme" fra boka Kosmopolitikk som han ga ut sammen med Halvor Finess Tretvoll i 2006. Her forsvarer han på mange måter den multikulturalismen som Nina Witoszek angriper.

- Svaret på det 21. århundrets utfordringer ligger i en kombinasjon av en kosmopolitisme som har begrep om toleransens grenser, og en kulturradikalisme med større følsomhet overfor variasjon, skriver Hylland-Eriksen.