Her har vi noen klassiske "kjøpt og betalt"-saker, sier Michael Marshall. I fjerde avsnitt i saken om "rotten fish and sex toys", som handler om at kvinner aldri rydder i håndveska si, kommer det fram at undersøkelsen er betalt av onlinebutikken AnjliLondon.com som selger nettopp - vesker.
15th European Skeptics Congress:
Avslører journalistikkens knefall for PR-bransjen
Produksjonskravet til journalister er høyere enn noensinne. Dette utnytter PR-bransjen og får reklamesakene sine på trykk. Bloggeren Michael Marshall protesterer.
Publisert: 28.08.2013 kl 16:01
Sist oppdatert: 29.08.2013 kl 07:33
Etter at internett kom, er det ikke lenger like lett å tjene penger på journalistikk. Opplaget til papiravisene er på vei ned, og folk forventer at nyheter på nettet skal være gratis. Derfor har kommersielt drevne aviser, radio og tv vært nødt til å kutte kraftig ned og blant annet kvitte seg med journalister. Dermed må også hver enkelt journalist produsere mye mer stoff enn før.
Da blir det fristende å ta en del snarveier. Kritisk, gravende journalistikk har man ikke lenger tid til.
Det åpner dørene for PR-bransjen. For her er det, i motsetning til i journalistikken, ikke vanskelig å finne penger. PR-byråene har kunder som betaler godt for seg, og som gjerne vil ha gratisreklame i de store mediene. For å oppnå det, syr PR-folkene sammen et eller annet som tilfredsstiller de journalistiske nyhetskriteriene, som de kjenner svært godt, og selger dette inn til mediene som "nyheter".
Det er fristende for en tidspresset journalist å bare kopiere saken og sette navnet sitt på, og da har reklameoppslaget blitt en redaksjonell artikkel.
Forskjell på journalistikk og rapportering
Michael "Marsh" Marshall driver bloggen Bad PR, der han plukker opp ukritiske gjengivelser i britiske medier av PR-bransjens useriøse meningsmålinger og andre oppslag som noen opplagt har betalt for.
– Jeg har noe jeg kaller «loven om det fjerde avsnittet». Den sier at hvis det dukker opp et firmanavn i løpet av de fire første avsnittene, så er det høyst sannsynlig de som har betalt for oppslaget, sa Marshall under den 15. europeiske skeptikerkongressen i Stockholm i helga.
I foredraget sitt var han opptatt av å lage et klart skille mellom journalistikk, på den ene siden, og rapportering på den andre.
– En som bare rapporterer vil stille opp på en pressekonferanse med for eksempel Robert Mugabe og bare fortelle hva som skjedde. En journalist vil derimot stille kritiske spørsmål og undersøke om det som blir påstått er sant. Vi trenger flere journalister, ikke færre. Men de trenger tid. Journalistikk under press reduseres til rapportering, og da mister vi noe viktig, sier Marshall.
Tidspresset fører også til at en stor andel av alle artikler som legges ut bare er kopier av ting som har stått andre steder. Mediene siterer hverandre, og regner med at ting er faktasjekket av andre. Men det er de vanligvis ikke. Graver man i disse tingene finner man svært ofte at det er et PR-byrå med kundeinteresser som står bak, slår Marshall fast. De vet hvordan de skal sette ting i spinn, slik at saken ruller og går i så lang tid som mulig.
Søker å bekrefte fordommer
Meningsmålingsinstitutttet Onepoll er spesielt flinke til å lage «undersøkelser» som senere kan brukes for å pushe PR-saker til mediene, fortalte Marshall. Artiklene er ofte bygget over malen «1 av 3 gjør ditt eller datt», eller at de er rigget slik at de bekrefter fordommer folk har. Det er slikt som genererer klikk, og det er jo mediene selv interessert i også.
Som for eksempel nevner han en artikkel som fikk stor oppmerksomhet i 2010 om at alle, også kvinner selv, foretrekker mannlige sjefer. Undersøkelsen var betalt av et jobbrekrutteringsfirma som ikke overraskende fikk sagt sitt i teksten.
– Undersøkelsen er bare tull, og det vet jeg fordi jeg svarte på den selv. Undersøkelsen var ekstremt vinklet for å få nettopp dette resultatet. Først spør de hvem som er de beste sjefene, og her må du svare det ene eller andre. Du får ikke svare «vet ikke» eller «like gode» for eksempel. Og hvis man svarer «menn», får du straks spørsmålet «hvorfor mener du kvinner er dårlige sjefer». Men det har jeg jo aldri sagt! De legger ord i munnen på meg, sier Marshall.
Dernest kommer alternativene for «hvorfor mener du at kvinner er dårlige sjefer». Her kan du krysse av for ting som «de er hormonelle», «de er anspente» eller «de lyver»(!).
– Dette er ekstremt kjønnsdiskriminerende. Det er skremmende at slikt bare slipper gjennom og blir store oppslag i riksdekkende aviser, sa Marshall.
Veldig mange eksempler
På bloggen Bad PR ramser han opp en lang rekke tilfeller der ledende medier i praksis blir markedsføringskanaler for PR-bransjen.
Her finner vi turoperatører som har "funnet ut" at folk elsker å være nakne når de reiser på ferie, plastisk kirurgi-klinikker som kan presentere undersøkelser om at «folk hater hvordan de ser ut», samt rengjøringsbyråer som presenterer undersøkelser om hvor mye tid som går med til rengjøring.
– Daily Mail er verst, men også respekterte organer som BBC og The Guardian går i baret, sier Marshall til Fritanke.no etter foredraget.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
