De siste dagene har det blitt spredt et bilde på nettet der det hevdes at «som medlem av Human-Etisk Forbund går 5 prosent av din årlige medlemsavgift til IHEU som jobber aktivt innen FN for GMO landbruk». Det oppfordres videre til «å ta et etisk valg for vår planet» og melde seg ut av Human-Etisk Forbund.

Hva er bakgrunnen for dette? Er det virkelig sant at IHEU, Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon, entydig lobber i FN for mer bruk av noe så kontroversielt som genmodifisert mat?

Betegnelsen GMO er en forkortelse for «genetisk modifisert organisme».

Det har aldri vært fattet noen vedtak i Human-Etisk Forbund om saken. Det har i grunnen aldri vært noe tema heller. Men kan det likevel være at forbundet uvitende blir brukt som finansieringskilde for aggressiv pro-GMO lobbyvirksomhet? Bør forbundet hyle opp og bruke sin innflytelse i den internasjonale humanistbevegelsen for å få en slutt på dette?

Vitenskap og rasjonalitet må ligge til grunn

Bakgrunnen for kritikken er denne posten i bloggen Garden of Serendipity. Her brukes sitater fra IHEUs nettsider og uttalelser fra Ana Lita, direktøren for det tidligere «IHEU-Appignani Humanist Center for Bioethics» for å underbygge budskapet om at Human-Etisk Forbund indirekte "lobber for GMO i FN".

Hva er det egentlig IHEU sier i artikkelen det vises til? Kilden viser seg å være en åtte år gammel artikkel (fra 2004) som handler om at IHEU hadde opprettet et senter for humanistisk bioetikk, «IHEU-Appignani Humanist Center for Bioethics» etter en donasjon fra Louis Appignani Foundation

Daværende "executive director" i IHEU, Babu Gogineni, deler i artikkelen sine tanker om hvilke utfordringer en humanistisk bioetikk står overfor. Han advarer mot at premissene for debatten skal legges av religiøs pliktetikk om «tukling med skaperverket», og de ofte irrasjonelle protestene mot alt som oppfattes å utfordre «naturens renhet».

– Humanister er nødt til å legge rasjonalitet og vitenskap til grunn. Det som vitenskap og rasjonalitet gir oss grunn til tro tjener mennesket best, er også det en humanistisk bioetikk må basere seg på, mener Gogineni.

Så har den tidligere IHEU-direktøren også noen ganske tydelige holdninger til genmodifisert mat. Han frykter at hvis GMO motarbeides, blir det vanskeligere løse verdens sultproblemer. Han kritiserer propaganda fra «GMO-puritanister» for å ha motvirket at fattige land i Afrika fikk tatt imot nødhjelp fra USA fordi maten var genmodifisert.

– GMO-mais har blitt fortært i USA i flere tiår nå, uten noen katastrofale konsekvenser, mens de afrikanske landene fortsetter å sulte, skriver Gogineni.

Ikke noe enkelt spørsmål

Den overnevnte HEF-kritiske bloggposten trekker også fram et intervju med Ana Lita, direktøren på det i 2004 nystartede «IHEU-Appignani Humanist Center for Bioethics». Også dette intervjuet er fra 2004.

Her sier Ana Lita at GMO kan hjelpe til å øke produktiviteten, slik at det blir produsert mer mat for å avhjelpe underernæring og sult. Hun understreker også at de som advarer mot GMO ofte er irrasjonelle i sin opphøyelse av «det naturlige».

Lita understreker imidlertid også at GMO slett ikke er noe enkelt spørsmål.

– Vi innbiller oss ikke at det er noe enkelt svar på dette. Poenget for oss humanister er at debatten rundt GMO på legge humanitære, kulturelle, miljømessige og pragmatiske faktorer til grunn, sier hun.

Ana Lita advarer i et annet intervju på IHEUs nettsider mot de sterke næringsinteressene som ofte er involvert.

– Vi har en utfordring med næringsinteresser som ikke står demokratisk ansvarlig. Videre forskning og utvikling av GMO er avhengig av markedskreftenes innovative kraft. Samtidig ser vi at ting styres av multinasjonale konglomerater som ikke later til å være begrenset av normene lagt ned av det globale fellesskapet, sier Lita.

IHEU ingen pådriver for GMO

Begge artiklene det vises til, er som nevnt fra 2004. Hva har skjedd siden den tid? Har den skjulte kampen for GMO i IHEU blitt intensivert i den grad at Human-Etisk Forbund bør begynne å si stopp?

Tidligere styreleder i Human-Etisk Forbund, Roar Johnsen, er i dag økonomileder i IHEUs styre. Han har sittet i ledelsen av IHEU siden 2005. Johnsen har ingen store vedtak eller kampanjer for GMO å fortelle om i perioden fra 2004 og fram til i dag.

– IHEU har aldri vært noen pådriver for GMO, men vi er nok enige om at det er feil å stoppe forskning på GMO bare fordi det finnes noen som mener at GMO er «tukling med skaperverket» eller «unaturlig», sier Johnsen.

Han forteller litt om bakgrunnen for at «IHEU-Appignani Humanist Center for Bioethics» ble opprettet i 2004. Det var en ganske spesiell tid.

– I 2004 var det mange aktører i FN-systemet som kjempet for et globalt forbud mot GMO. Det synes vi ble feil. Vi mennesker har jo alltid drevet med genmodifisering gjennom kryssing av planter eller dyr, så dette er ikke noe nytt. Det er også potensielle fordeler med genmodifisering som det er synd å gå glipp av bare fordi noen mener det er «unaturlig» eller «i strid med skaperverket», sier Johnsen.

Han poengterer også at Babu Goginenis artikkel må tolkes i lys av situasjonen i hans hjemland India med mye sult og feilslåtte avlinger.

Ingen penger fra Human-Etisk Forbund

Siden 2004 har «IHEU-Appignani Humanist Center for Bioethics» blitt frikoblet fra IHEU. I 2011 skiftet senteret navn til «Global Bioethics Initiative». Det er fortsatt finansiert av donasjonen fra Louis Appignani Foundation i 2004. Senteret er nå underordnet American Humanist Association, leser vi på Wikipedia-sida om Louis Appignani.

– Går det penger fra IHEU til «Global Bioethics Initiative»?

– Nei, ikke til det nye senteret. IHEU var med å finansiere driften de første årene i tillegg til donasjonen fra Appignani. Men etter at American Humanist Association tok over eierskapet og styringen av senteret, har ikke IHEU bidratt økonomisk, sier Johnsen.

Han understreker at dette ikke er noen stor sak for IHEU, og at det aldri har blitt fattet noen vedtak eller uttalelser om saken.

Holdningen er ganske enkelt den samme som både Gogineni og Ana Lita ga uttrykk for i 2004, nemlig at humanisters meninger om GMO må styres av det samme som humanisters holdninger til alt mulig annet, nemlig vitenskap og rasjonalitet og hva som på en bærekraftig måte legger forholdene best til rette for menneskelig livskvalitet.

GMO utforskes i ny bok på Humanist Forlag

Det er ingen tvil om at GMO er et kontroversielt tema. Selv om det er vitenskapelig konsensus om at det ikke er noen helsefare forbundet med å spise GMO-produkter, så er dette et omstridt tema som man ikke kan si at humanistbevegelsen har, eller kanskje skal ha, «noen mening om». Det handler ikke bare om helsefare. Det handler også om muligheten for at GMO kan skape ubalanse i økosystemet, for eksempel.

Det eneste humansitbevegelsen er enig om, er hvilke kriterier saken skal bedømmes etter, som nevnt over. Les ellers WHOs gjennomgang av problematikken.

Humanist Forlag er nå i gang med en ny bokserie de kaller Pro et contra. Her vil ulike vanskelige etiske dilemma bli presentert på en kort og lettfattelig måte. Bjørn Stærk lanserte nylig sin bok om ytringsfrihet. Senere kommer det en bok om genmodifisert mat av Audrun Utskarpen.

Fritanke.no vil komme tilbake til temaet når Utskarpens bok lanseres.

Les mer om kontroversene rundt genmodifisert mat på engelsk Wikipedia.