Norge tapte i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i juni.
Pressekonferanse om KRL i dag
#Kunnskapsdepartementet har innkalt til pressekonferanse om KRL-faget torsdag kl. 1330. Spenningen i Human-Etisk Forbund er stor om hva departementet ...
Kunnskapsdepartementet har innkalt til pressekonferanse om KRL-faget torsdag kl. 1330. Spenningen i Human-Etisk Forbund er stor om hva departementet vil komme med.
Tekst: Even Gran
Publisert: 16.8.2007
Mange har vært spent på hvordan Norge vil reagere på dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i juni.
Generalsekretær i HEF, Kristin Mile, tror ikke det endelige svaret om hva som skjer med faget kommer i dag.
- Jeg tror ikke det blir noen store avklaringer, men jeg er selvsagt like spent som alle andre på hva som vil komme, sier hun.
I dag kl. 1330 blir spenningen utløst. Fritanke.no vil selvsagt være tilstede.
KRL ikke livssynsnøytralt
KRL-dommen i Strasbourg, som falt den 29. juni med knappest mulig flertall, omhandler KRL-faget slik det var før endringene i 2005. Disse endringene var ment å imøtekomme kritikken faget fikk i 2004 fra en annen internasjonal menneskerettighetsinstans; FN-komiteen for menneskerettigheter. Ettersom faget har blitt endret allerede, kritiserer altså ikke den nye Strasbourg-dommen strengt tatt KRL-faget slik det er i dag.
Hovedkonklusjonen fra både Strasbourg i 2007 og FN i 2004 er imidlertid at KRL-faget ikke er livssynsnøytralt. Da kan det ikke være obligatorisk, og staten må derfor innføre full fritaksrett, mener menneskerettighetsinstansene. Alternativt må faget endres slik at det blir reelt livssynsnøytralt.
Men ettersom faget ble endret i 2005, og denne "nye versjonen" strengt tatt ikke er prøvd for domstolene ennå, spørs det om staten ser noen grunn til å gjøre noe i det hele tatt. Det er blant annet dette vi kan få svar på i morgen, torsdag.
Rammer også dagens fag
En ting som taler for at Norge må gjøre noe er at Strasbourg-dommen er ganske detaljert og kritiserer elementer ved faget som finnes også i dagens fag. Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter mener derfor at Norge er nødt til å handle.
- Staten må forholde seg til om dommen er aktuell for faget også i dag. Det betyr at de må endre på faget eller fritaksordningen. Det kan de gjøre ved å la fritaksordningen bli enda enklere å praktisere, for eksempel ved å gi generelt fritak eller at all omstridt undervisning samles i bolker, for eksempel all salmesang og tegning på fredager, sa Høstmælingen til Fritanke.no i juni.
Han tror Norge vil gjøre noen endringer for å vise at man gjør noe, men hvor langt staten vil gå har han ingen formening om.
- Det kan tenkes at de for eksempel kutter ned på mengden kristendom, eller at de endrer loven fra å skulle gi "grundig kjennskap" i kristendom til bare "kjennskap", sier Høstmælingen.
KRL-faget må endevendes
Den første reaksjonen til HEFs generalsekretær Kristin Mile etter dommen i juni var at staten bør begynner å dempe den arrogante holdningen de har hatt i alle de ti årene KRL-saken har rullet og gått.
- Nå må staten endevende KRL-faget. Det holder ikke lenger å flikke på formuleringer, slik det ble gjort etter FN-komiteens uttalelse i 2004. Vi må få et helt nytt, og reelt livssynsnøytralt fag, sa hun til Fritanke.no.
Mile slo i juni fast at staten nå ikke har noe annet valg enn i endre faget.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
