I løpet av åtte måneder har fotograf Tine Poppe og forfatter Kari Gellein besøkt 28 barn på 10 ulike asylmottak i Norge. Fotografen og forfatteren vil med denne boka formidle barnas hverdag i Norge, deres tanker og refleksjoner i den vanskelige situasjonen de befinner seg i.

Vil påvirke politikere med historiene til asylbarn

I en ny bok blir ni personlige historier fra asylbarn i Norge fortalt med tekst og bilder. Forfatter Kari Gellein håper boka vil bidra til at de 450 asylbarna i Norge får bli.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.09.2012 kl 11:35

Mens Norge bruker år ut og år inn på å behandle en asylsøknad, vokser barna til asylsøkerne opp i mottak. Dette er barn som har bodd hele eller mesteparten av livet sitt i Norge, men som likevel ikke får bli.

I boka «Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg» som kommer på Humanist forlag denne uka, blir vi kjent med historiene til noen av disse barna. Historiene er fortalt av Kari Gellein, og rikt illustrert av fotograf Tine Poppe.

– Jeg håper boka blir et kraftfullt innspill i den offentlige debatten om asylbarn og papirløse. Alle møtene i boka er triste og vonde. Ingen barn fortjener å vokse opp på denne måten. De har ikke gjort noe galt, sier Kari Gellein til Fritanke.no

Barna vokste opp i løpet av saksbehandlingen

Jasmin Tunc er ett av asylbarna som står fram i boka. Hun er 17 år, og har bodd i norsk asylmottak siden hun var sju, sammen med sine fire søsken. Yasmin og de to andre eldste søsknene er født i Tyskland. De to yngste, på sju og elleve år, er født i Norge og har dermed bodd hele livet.

Familien sier selv de er statsløse kurdere fra Libanon, mens Norge mener familien er fra Tyrkia. Dermed har de havnet i et juridisk ingenmannsland og saken har rullet og gått i det norske systemet. I mellomtiden har barna vokst opp.

– Hvorfor kan ikke disse barna få bli i Norge? Dette er det eneste landet de kjenner. Det er her de har alle vennene sine. Det er umenneskelig å sende dem til et land der de aldri har vært og ikke kjenner noen, sier Kari Gellein.

Håper på varig løsning

Til høsten skal Stortinget trolig behandle stortingsmeldingen Barn på flukt, etter en rekke utsettelser. Her er målet er å komme fram til en ny politikk når det gjelder hvordan Norge skal forholde seg til barn som vokser opp på asylmottak mens søknaden til foreldrene blir behandlet og årene går. Er det riktig å returnere disse barna til et land de kanskje aldri har vært i?

Kari Gellein håper den nye boka kan bidra til at vi får mer varige ordninger som gjør at slike lengeboende barn får bli.

– Det er først når man blir kjent med enkeltmenneskene at man virkelig forstår hva dette dreier seg om. Vi kan ikke behandle barn på denne måten, og det håper jeg boka vil få folk til å forstå, sier hun.

Norge er veldig strenge

I bokas åpningskapittel, skriver Jon Ole Martinsen fra NOAS at dette i skrivende stund dreier seg om 1109 personer - asylbarna og deres foreldre. Tallet har bygget seg opp siden 2004, da Bondevik2-regjeringen innførte en amnestiordning for barnefamilier som hadde vært lenger enn tre år i Norge. Et tilsvarende amnesti ble gitt i 1996.

Martinsen peker på at land vi liker å sammenligne oss med løser dette problemet langt mer raust enn Norge. I Sverige fikk 17.000 personer opphold på grunn av lengeværende barn i 2006, mens Storbritannia ga amnesti til 161.000 i 2011 på grunn av samme problematikk.

Lanseres i Fredrikstad på lørdag

Boka lanseres førstkommende lørdag. Først blir det en paneldebatt på Teglhuset i Gamlebyen, Fredrikstad kl. 15. Selve boklanseringen blir kl. 18 i fengselet i Gamlebyen.

Her kan du møte 17 år gamle Jasmin Tunc som står fram i boka. I tillegg kommer stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold (Krf) og Pål Lønseth (Ap) samt statssekretær i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Ahmad Ghanizadeh (SV). Lege Aina B. Waage og bidragsyter Jon Ole Martinsen fra NOAS kommer også.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...