Et annet problem med å nevne religionsfrihet er at det i dag er svært vanskelig å definere hva en religion er for noe, mener underskriverne. Dermed er det også vanskelig å se for seg hva denne friheten egentlig skal beskytte.

Er for eksempel gudstro et kriterium for at noe skal kalles en religion? I så fall faller buddhismen utenfor. Eller holder det kanskje ha visse metafysiske normer og verdier? Da må alle ikke-teistiske livssyn omfattes. Eller kanskje man kan stille som krav at det finnes en irrasjonell dyrking av noe som samler et visst antall mennesker? Da vil supporterne til det svenske fotballaget AIK inkluderes, slår underskriverne fast.

Som et siste forsøk på å definere religion, foreslår de at begrepet kan defineres av hvor dypt ens personlighet preges av medlemskapet. Men da vil Hells Angels' medlemmer oppfylle kriteriet, men kanskje ikke medlemmene av Svenska kyrkan, skriver de.

Ut fra denne problematiseringen av begrepet religion, og at det faktisk ikke, og kanskje også heldigvis ikke, eksisterer full religionsfrihet i Sverige, konkluderer underskriverne med at ordet "religionsfrihet" bør fjernes fra den svenske grunnloven.

Ikke noen aktuell strategi for HEF

- Dette bør ikke være noen aktuell strategi for oss, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Hun forstår argumentasjonen til de svenske humanistene, men synes likevel det er grunn til å påpeke at religionsfriheten er en av de mest sentrale menneskerettighetene.

- Jeg synes ikke det er riktig å innordne religionsfriheten under andre friheter, slik svenskene tar til ordet for. Religion handler om dype, personlige overbevisninger, og vi ser stadig eksempler på at religionsfrihet slett ikke er noen selvsagt rettighet, sier hun.

Mile reagerer også på at svenskene mener det stadig skjer "brudd på religionsfriheten", og at de til en viss grad konkluderer med at den dermed ikke er virksom.

- Alle friheter begrenses av andre grunnleggende menneskerettigheter. Dette gjelder selvsagt også religionsfriheten. Disse avveiningene kan være vanskelige, noe vi for eksempel har sett mange eksempler på når det gjelder ytringsfriheten, samt barns rettigheter kontra foreldres rettigheter, sier hun.

Selv om hun skjønner den svenske argumentasjonen, ser ikke Mile hva problemene kan være med å la dette begrepet bli stående i den svenske grunnloven.

- Nei, jeg ser ikke helt hvilken skade dette kan gjøre, sier hun.

- Kan det tenkes at de svenske humanistene ikke føler seg omfattet av religionsfriheten i Sverige på samme måte som Human-Etisk Forbund omfattes av den norske begrepsbruken?

- Ja, det kan tenkes. Her i Norge føler vi oss trygg på at begrepet religionsfrihet også inkluderer oss som ikke har noen religion, men et livssyn. Dette ser vi blant annet ved at vi er omfattet av den norske støtteordningen til tros- og livssynsamfunn, mens vår søsterorganisasjon i Sverige fortsatt kjemper for å komme inn under den tilsvarende støtteordningen der.

- Så her er norske og svenske humanister på kollisjonskurs?

- Nei, jeg vil ikke si det. Jeg kjenner ikke argumentasjonen til svenskene godt nok, men jeg tror dette kan handle om ulike strategier for å oppnå politiske resultater. Jeg ser ikke bort fra at vi selv kunne ha valgt samme virkemiddel hvis vi hadde vært i samme situasjon som svenskene, sier Mile.