I et debattinlegg i Expressen tar flere styremedlemmer fra HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna til ordet for å fjerne religionsfriheten fra den svenske grunnloven.

Vil ha religionsfrihet ut av grunnloven

#Svenske humanister, inkludert Abba-stjernen Bjørn Ulvaeus, vil fjerne ordet "religionsfrihet" fra den svenske grunnloven. - Religionsfriheten er ulog...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.06.2007 kl 14:41

Svenske humanister, inkludert Abba-stjernen Bjørn Ulvaeus, vil fjerne ordet "religionsfrihet" fra den svenske grunnloven. - Religionsfriheten er ulogisk, motsetningsfull og kontraproduktiv, mener de. - Ikke enig, sier Kristin Mile.

Tekst: Even Gran
Publisert 4.6.2007

- Hva er det som beskyttes av religionsfriheten som ikke allerede beskyttes i andre lovformuleringer, og i menneskerettighetene, spør åtte svenske humanister i et innlegg i den svenske avisa Expressen.

Innlegget viser til at religionsfriheten ble grunnlovsfestet i en tid da den evangelisk-lutherske kristendommen var altoverskyggende, og hvor det var viktig å sikre enkeltindivider frihet til å ha en annen tro enn dette, eller ikke å ha en tro i det hele tatt.

- Slik er ikke samfunnet lenger. Nå er rettigheten til å tro og mene hva man vil en helt selvsagt del av vår konstitusjon, og av de internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene som Sverige har tatt på seg. Derfor er det ikke lenger behov for å nevne religionsfriheten spesielt i grunnloven, mener underskriverne.

Hva er problemet?

Men selv om det kanskje er smør på flesk å nevne religionsfriheten; hva er problemet med at det blir stående?

- Det skyldes blant annet at hvis Sverige virkelig skulle ta denne friheten på fullt alvor, så vil den representere en samfunnstrussel, skriver de åtte i innlegget.

Dette begrunner de med at det svenske lovverket innskrenker religionsfriheten på en rekke punkter, og det med god grunn. Jehovas vitner får for eksempel ikke lov til å nekte barna sine blodoverføring. Afrikanske naturreligioner som påbyr at alle guttebarn skal få avskåret ørene sine, vil ikke få lov til å praktisere dette i Sverige. Det samme gjelder religioner som insisterer på å slakte dyr på spesielt pinefulle måter.

- På alle disse punktene brytes religionsfriheten. Andre hensyn går foran. Da blir det også meningsløst og inkonsekvent at religionsfriheten skal nevnes spesielt i grunnloven, når den faktisk må vike i mange tilfeller, mener de.

Utydelig og motsetningsfull
Underskriverne mener videre at religion, og dered religionsfrihet, er problematiske begrep. Skal for eksempel ikke religionsfriheten gjelde for barn? spør de. I den romersk-katolske kirke, og i en rekke andre trossamfunn, er de voksne pålagt å oppdra sine barn til samme tro som dem selv. Har ikke disse barna krav på religionsfrihet, slik den blant annet er nedfelt i FNs barnekonvensjon? Hvordan skal dette problemet løses, hvis den svenske staten virkelig vil ta religionsfriheten på alvor? spør de.

Et annet problem med å nevne religionsfrihet er at det i dag er svært vanskelig å definere hva en religion er for noe, mener underskriverne. Dermed er det også vanskelig å se for seg hva denne friheten egentlig skal beskytte.

Er for eksempel gudstro et kriterium for at noe skal kalles en religion? I så fall faller buddhismen utenfor. Eller holder det kanskje ha visse metafysiske normer og verdier? Da må alle ikke-teistiske livssyn omfattes. Eller kanskje man kan stille som krav at det finnes en irrasjonell dyrking av noe som samler et visst antall mennesker? Da vil supporterne til det svenske fotballaget AIK inkluderes, slår underskriverne fast.

Som et siste forsøk på å definere religion, foreslår de at begrepet kan defineres av hvor dypt ens personlighet preges av medlemskapet. Men da vil Hells Angels' medlemmer oppfylle kriteriet, men kanskje ikke medlemmene av Svenska kyrkan, skriver de.

Ut fra denne problematiseringen av begrepet religion, og at det faktisk ikke, og kanskje også heldigvis ikke, eksisterer full religionsfrihet i Sverige, konkluderer underskriverne med at ordet "religionsfrihet" bør fjernes fra den svenske grunnloven.

Ikke noen aktuell strategi for HEF

- Dette bør ikke være noen aktuell strategi for oss, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Hun forstår argumentasjonen til de svenske humanistene, men synes likevel det er grunn til å påpeke at religionsfriheten er en av de mest sentrale menneskerettighetene.

- Jeg synes ikke det er riktig å innordne religionsfriheten under andre friheter, slik svenskene tar til ordet for. Religion handler om dype, personlige overbevisninger, og vi ser stadig eksempler på at religionsfrihet slett ikke er noen selvsagt rettighet, sier hun.

Mile reagerer også på at svenskene mener det stadig skjer "brudd på religionsfriheten", og at de til en viss grad konkluderer med at den dermed ikke er virksom.

- Alle friheter begrenses av andre grunnleggende menneskerettigheter. Dette gjelder selvsagt også religionsfriheten. Disse avveiningene kan være vanskelige, noe vi for eksempel har sett mange eksempler på når det gjelder ytringsfriheten, samt barns rettigheter kontra foreldres rettigheter, sier hun.

Selv om hun skjønner den svenske argumentasjonen, ser ikke Mile hva problemene kan være med å la dette begrepet bli stående i den svenske grunnloven.

- Nei, jeg ser ikke helt hvilken skade dette kan gjøre, sier hun.

- Kan det tenkes at de svenske humanistene ikke føler seg omfattet av religionsfriheten i Sverige på samme måte som Human-Etisk Forbund omfattes av den norske begrepsbruken?

- Ja, det kan tenkes. Her i Norge føler vi oss trygg på at begrepet religionsfrihet også inkluderer oss som ikke har noen religion, men et livssyn. Dette ser vi blant annet ved at vi er omfattet av den norske støtteordningen til tros- og livssynsamfunn, mens vår søsterorganisasjon i Sverige fortsatt kjemper for å komme inn under den tilsvarende støtteordningen der.

- Så her er norske og svenske humanister på kollisjonskurs?

- Nei, jeg vil ikke si det. Jeg kjenner ikke argumentasjonen til svenskene godt nok, men jeg tror dette kan handle om ulike strategier for å oppnå politiske resultater. Jeg ser ikke bort fra at vi selv kunne ha valgt samme virkemiddel hvis vi hadde vært i samme situasjon som svenskene, sier Mile.

Les hele innlegget i Expressen

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Prioriterer kirke over ungdomsskole.

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...