STL består av alle tros- og livssynssamfunn i Norge. STL er en unik norsk konstruksjon som ofte blir gitt mye av æren for at det er så lite konflikt mellom ulike tros- og livssynsretninger i Norge.

Vil få slutt på statlig livssynsrot

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ber staten utrede en samlet religions- og livssynspolitikk.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2009 kl 14:40

Det har vært mange livssynspolitiske saker på agendaen de siste årene. De tre mest omtalte sakene er stat/kirke-saken, KRL/RLE-saken og omleggingen av de kristne formålsparagrafene i skolen. I tillegg dukker det stadig opp enkelttilfeller som på ulikt vis aktualiserer forholdet mellom det offentlige og tro/livssyn.

Er det for eksempel greit å be bordbønn i skolen? Bør muslimske kvinner få lov til å bruke hijab til politiuniformen? Bør man si ja til muslimske skoler? Skal det være tillatt for trossamfunn å diskriminere kvinner og homofile ved ansettelse? Hvordan skal det offentlige forholde seg til bønnerop fra moskeer? Har religiøs tro mer krav på respekt enn andre overbevisninger mennesker måtte ha?

Staten blir ofte famlende i møtet med slike dilemma, og i det siste har det vært en del eksempler på rot som har vært pinlig for politikerne. Blasfemiparagrafsaken fra januar i år, og hijab-saken, er eksempler på det.

I tillegg er det slett ikke sikkert at alle deler av forlikene rundt KRL/RLE, stat/kirke og formålsparagrafer er internt konsistente. De er alle behandlet og utredet hver for seg.

Vil utmeisle noen felles prinsipper

Dette ønsker Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) å gjøre noe med. De synes det er på tide for Norge å bli enig om en overordnet livssynspolitikk.

Målet er å slå fast noen prinsipper som kan si noe overordnet om hvordan det offentlige skal forholde seg til folks ulike trosoppfatninger og livssyn.

Tanken er at en slik overordnet politikk kan gi retning når det dukker opp enkeltsaker som hijab-saken, diskusjoner om feltprestkorpset og slikt. Med noen felles prinsipper i bunnen vil det bli lettere for politikerne å håndtere slike utfordringer på en konsistent og gjennomtenkt måte.

Har sendt brev til Jens

STL har nå sendt et brev til statsminister Jens Stoltenberg, der de ber om at det settes ned et utvalg som skal utrede en slik ny og samlet religions- og livssynspolitikk for Norge. STL vil gi utvalget et bredt mandat. Dette er blant spørsmålene de mener utvalget bør utrede:

  • Religions- og livssynspolitikk i offentlige institusjoner

  • Samordning av lovverket i forhold til tros- og livssynssamfunn

  • Ordninger for offentlig behandling av saker som berører tros- og livssynssamfunn og tros- og livssynsfrihet.

  • Den offentliges økonomiske støtte til tros- og livssynssamfunn

  • Rettighetskollisjoner i forholdet mellom religionsfrihet og andre menneskerettigheter. (for eksempel kvinners rettigheter, ytringsfrihet etc.)

STL setter to betingelser for en slik ny og samlet religions- og livssynspolitikk. For det første må den være forankret i menneskerettighetene, og for det andre må den være "aktiv og støttende".

Brevet er undertegnet av STL-leder Bente Sandvig sammen men lederne for de største medlemsorganisasjonene til STL; Den norske kirke, Human-Etisk Forbund, Det mosaiske trossamfunn, Norges kristne råd, Islamsk Råd, Oslo katolske bispedømme og Buddhistforbundet.

Statsministerens kontor har ennå ikke svart på henvendelsen. Fritanke.no kommer tilbake til saken.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...