Det har vært mange livssynspolitiske saker på agendaen de siste årene. De tre mest omtalte sakene er stat/kirke-saken, KRL/RLE-saken og omleggingen av de kristne formålsparagrafene i skolen. I tillegg dukker det stadig opp enkelttilfeller som på ulikt vis aktualiserer forholdet mellom det offentlige og tro/livssyn.

Er det for eksempel greit å be bordbønn i skolen? Bør muslimske kvinner få lov til å bruke hijab til politiuniformen? Bør man si ja til muslimske skoler? Skal det være tillatt for trossamfunn å diskriminere kvinner og homofile ved ansettelse? Hvordan skal det offentlige forholde seg til bønnerop fra moskeer? Har religiøs tro mer krav på respekt enn andre overbevisninger mennesker måtte ha?

Staten blir ofte famlende i møtet med slike dilemma, og i det siste har det vært en del eksempler på rot som har vært pinlig for politikerne. Blasfemiparagrafsaken fra januar i år, og hijab-saken, er eksempler på det.

I tillegg er det slett ikke sikkert at alle deler av forlikene rundt KRL/RLE, stat/kirke og formålsparagrafer er internt konsistente. De er alle behandlet og utredet hver for seg.

Vil utmeisle noen felles prinsipper

Dette ønsker Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) å gjøre noe med. De synes det er på tide for Norge å bli enig om en overordnet livssynspolitikk.

Målet er å slå fast noen prinsipper som kan si noe overordnet om hvordan det offentlige skal forholde seg til folks ulike trosoppfatninger og livssyn.

Tanken er at en slik overordnet politikk kan gi retning når det dukker opp enkeltsaker som hijab-saken, diskusjoner om feltprestkorpset og slikt. Med noen felles prinsipper i bunnen vil det bli lettere for politikerne å håndtere slike utfordringer på en konsistent og gjennomtenkt måte.

Har sendt brev til Jens

STL har nå sendt et brev til statsminister Jens Stoltenberg, der de ber om at det settes ned et utvalg som skal utrede en slik ny og samlet religions- og livssynspolitikk for Norge. STL vil gi utvalget et bredt mandat. Dette er blant spørsmålene de mener utvalget bør utrede:

• Religions- og livssynspolitikk i offentlige institusjoner


• Samordning av lovverket i forhold til tros- og livssynssamfunn


• Ordninger for offentlig behandling av saker som berører tros- og livssynssamfunn og tros- og livssynsfrihet.


• Den offentliges økonomiske støtte til tros- og livssynssamfunn


• Rettighetskollisjoner i forholdet mellom religionsfrihet og andre menneskerettigheter. (for eksempel kvinners rettigheter, ytringsfrihet etc.)

STL setter to betingelser for en slik ny og samlet religions- og livssynspolitikk. For det første må den være forankret i menneskerettighetene, og for det andre må den være "aktiv og støttende".

Brevet er undertegnet av STL-leder Bente Sandvig sammen men lederne for de største medlemsorganisasjonene til STL; Den norske kirke, Human-Etisk Forbund, Det mosaiske trossamfunn, Norges kristne råd, Islamsk Råd, Oslo katolske bispedømme og Buddhistforbundet.

Statsministerens kontor har ennå ikke svart på henvendelsen. Fritanke.no kommer tilbake til saken.