Gravferdstaler Tom Spjeldnæs synes HEFs retningslinjer for gravferd godt kunne ha vært myket opp.

Humanistisk gravferd:

– Vi må være fleksible

Dorothy Ann Bøhler mener at hvis religiøs musikk eller lignende skal brukes i humanistiske gravferder, er det viktig å tydeliggjøre hvorfor. For gravferdstalerkollega Tom Spjeldnæs (bildet) går grensen ved kristne salmer, forkynnelse og bønn. Begge synes det er viktig å være fleksibel.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.09.2017 kl 17:39

I går gikk Kjell Ivar Hodne ut i NRK-programmet «Mellom himmel og jord» og kritiserte Human-Etisk Forbund for å være for restriktive med hensyn til hvilke sanger de tillater i Humanistisk gravferd. Hodne ble selv nektet å ha med sangene «Eg ser» av Bjørn Eidsvåg og «Hallelujah» av Leonard Cohen i brorens gravferd.

Humanistisk gravferdstaler i Oslo, Dorothy Ann Bøhler, mener det er viktig å være fleksibel, samtidig som en humanistisk gravferd må forholde seg til visse rammer.

– Retningslinjene er tydelige, samtidig er jeg ingen firkantet person. Jeg bruker min sunne fornuft, og det tror jeg er klokt. Men det er selvsagt nyttig i enhver sammenheng å ta denne diskusjonen. Det er nettopp derfor HEFs humanistiske gravferdstalere jevnlig samles, for å kunne ta opp slike problemstillinger og bidra til å løfte frem noen av de dilemmaene man kan komme opp i, sier hun.

Prøver å foreslå andre sanger

Den spesifikke saken fra «Mellom himmel og jord» ønsker hun ikke å kommentere.
Hun mener det er viktig at seremonien får en tydelig profil som en humanistisk gravferd.

– Jeg er tydelig på hva Human-Etisk Forbund er og hva en humanistisk gravferd representerer. Jeg ønsker ikke å bidra til å utydeliggjøre HEFs verdigrunnlag for gravferd.

Bøhler mener det er umulig å gi noe eksakt svar på hvor grensen for akseptable og uakseptable religiøse innslag skal gå.

– Hvis jeg skal si noe ut fra min erfaring, er det at enhver gravferd har sin egen bestemte setting. Hvis de pårørende ønsker sanger som har en sterk antydning til kristent budskap, pleier jeg å diskutere og foreslå andre sanger som har samme mening, men ikke er så kristelig fundert. Men hvis de pårørende har sterke følelser i forhold til en sang, som henger sammen med relasjonen til avdøde eller hadde betydning for avdøde, er jeg ikke helt firkantet. Jeg bruker mitt skjønn, sier Bøhler.

Hvis religiøs musikk eller lignende skal brukes, er det viktig for henne at det blir tydeliggjort hvorfor.

– Jeg er alltid tydelig i min tale og knytter an til humanistiske grunnverdier. Hvis det skal være med religiøse sanger pleier jeg å si noe om det i talen, og om sangen i forhold til den avdøde. Jeg håper jeg på den måten klarer å vise respekt for de tilstedeværende og avdøde, samtidig som vi viser at vi er inkluderende uten å slette HEF helt ut.

- Oppfatter du at sanger eller musikk som har et religiøst innhold eller et religiøst utgangspunkt nødvendigvis blir et religiøst innslag i seremonien?

– Nei, ikke nødvendigvis. Det handler igjen om å se det i et større perspektiv. For eksempel er det religiøse sanger hvor det religiøse innholdet i sangen er blitt underordnet. «We Shall Overcome» er en slik sang. Hvis avdøde for eksempel har vært engasjert i kamp mot undertrykking eller på annen lignende måte ha et sterkt forhold til sangen, som kan formidles i talen, vil jeg godta den. Men jeg vil ikke godta den i enhver sammenheng. Det at sangen er fin, er ikke nok for meg. Jeg må finne en begrunnelse for at folk vil ha med en sang med religiøst budskap, sier hun.

Siden det ikke er gitt at alle pårørende i en gitt gravferd har et humanistisk eller ikke-religiøst livssyn, mener Bøhler det er riktig å være brobygger i en slik stund.

– Som humanistisk gravferdstaler ønsker jeg også å inkludere de i forsamlingen som har en gudstro. Det vil det ikke være i tråd med min humanistiske tankegang å ekskludere alt som kan være lindrende for dem i en slik sammenheng.

– Men jeg ville ha vært tydelig på det i min tale. For meg er det viktig å være raus som humanist, men samtidig må jeg holde seremonier som jeg kan stå inne for. I det ligger det at jeg både ønsker å ivareta andres integritet, samtidig som jeg heller ikke vil bli tråkket på. Ønsker de pårørende stort innslag av kristelige sanger, ville jeg takket nei til å delta, avslutter hun.

«Eg ser» er i et grenseland

Tom Spjeldnæs har lang erfaring som humanistisk gravferdstaler i Hedmark og kan ikke sies å være blant de mest dogmatiske av HEFs gravferdstalere. Han har til og med holdt humanistisk gravferd i en kirke – men da synes han faktisk at det ble mindre humanistisk profil over det.

Han er i tvil om HEF bør ha så strengt regelverk, men så lenge reglene er som de er, så forholder han seg til det.

– Samtidig bruker jeg hodet i hvert enkelt tilfelle og vurderer innslaget i sammenhengen.

Spjeldnæs mener det kan være på sin plass med en grundig diskusjon på regelverket innad, og at man ikke bør være så rigid.

– Regelen bør kanskje være at vi ikke er med på slike innslag, men så bør det samtidig være såpass romslig at vi kan gjøre unntak.

– Jeg tror ikke det er så veldig stort potensial for misforståelser ved bruk av en sang som «Eg ser», men det er klart at spiller du ordentlig religiøs salme, stiller det seg annerledes, mener han.

– Hva kan bruken av en salme gjør med en humanistisk gravferd?

– Teksten passer ikke bestandig med det HEF står for. Teksten passer antageligvis heller ikke med det avdøde står for, men melodien og salmen kan jo være veldig fin likevel – både bildemessig og ellers. «Eg ser» er en sånn typisk fin sang. Den har mye fint i seg, men så er det de siste linjene som vipper det hele til en religiøs tekst, sier Spjeldnæs.

– Men er det så farlig?

– Jeg får det jo ikke til å stemme at vi skal være så strenge. Jeg tror ikke de tilstedeværende vil oppfatte bruken av sangen religiøst. Vi må være konsekvente, men jeg synes det er vanskelig.

Spjeldnæs tror det at humanister og andre ikke-kristne ofte har fått høre «er det så farlig, da?» i forbindelse med bruk av slikt som salmevers og bønn for eksempel i skolesammenheng, gjør at man blir litt intolerante.

– Vi går på en måte i en slags felle ved at vi ikke klarer å skille ut når det er religiøs påvirkning og når det er kulturuttrykk. Vi protesterer på alt for å være sikre. Men det er jo påvirkningen – forkynnelsen – vi ikke ønsker. Vi må ta stilling til spørsmålet om når er det forkynnelse og når er det kulturelt, og en sang som «Eg ser» går etter min mening under det kulturelle.

– Hvor går grensen for hva slags religiøse innslag og uttrykk du kan godta?

– For meg går det på det jeg oppfatter som forkynnende, som jordpåkastelse og religiøse innslag som bønn og den type religiøse ritualer.

Ikke redd for oppmykning

Spjeldnæs tror ikke en viss oppmykning av regelverket vil føre til at man får humanistiske gravferder som ikke har en klar og gjenkjennbar humanistisk profil.

– Men det skal ikke være oppmykning for enhver pris. Vi må ta diskusjon på hva det eventuelt skal innebære. Samtidig skal vi ikke gjøre slik som enkelte prester innenfor kirka nå har gjort, nemlig å gjennomføre en oppmykning i vår retning, slik at de kaster prestekappa og holder en borgerlig seremoni – med jordpåkastelse.

– Innholdet i talen og det jeg gjør. Der vil jeg ikke bidra til noe religiøst islett. Men at et musikkinnslag, for eksempel en salme uten tekst, har religiøs bakgrunn ville jeg ha tolerert, avslutter Tom Spjældnes.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...