Prest Gunnar Kristiansen fra Kirkens SOS var meget tydelig da han holdt innledning på et seminar om skadevirkningene av lukkede, kristne samfunn hos Kirkens bymisjon i Oslo på fredag. Han mener kristne bør bryte fullstendig med fanatiske, lukkede og fordømmende miljø.

– Her har vi som kristne ledere et spesielt ansvar. Det er mange som sitter med dype traumer etter å ha vokst opp i slike miljø. Når kirkens ledere sitter på podiet med representanter fra disse miljøene, oppleves det som en ny krenkelse. Det samme gjelder når for eksempel Vårt Land lar kristenkonservative ledere slippe til med kritikk av Barneombudet, som faktisk prøver å beskytte barn mot slike som dem, sa Kristiansen.

Svarer ungdommer på statlig nettside

Han har fått nærkontakt med mange av ofrene for autoritære kristne miljø gjennom Klara Klok, en offentlig finansiert spørreside for ungdom. Her svarer Kristiansen på livssynsspørsmål som prest. I foredraget sitt på fredag trakk han fram uttalelser fra ungdommer som åpenbart ikke bare har hatt positive erfaringer med slike miljø.

En person forteller at vedkommende var i en kirke og følte for å be, men ble kastet ut på grunn av at han/hun var homofil. En annen er bekymret for dommedagsskremsler. Kristiansen siterte:

– Jeg er ei jente som ikke helt vet hva jeg skal gjøre mer. Jeg hører hele tiden fra kristne folk at dommedagen kommer snart pga. alt det som har skjedd i det siste (naturkatastrofer, terror, osv.). Det står i bibelen at det skal skje rett før dommedagen og at bare de kristne skal bli reddet til himmelen mens resten av menneskeheten må dø i ett kjempejordskjelv som jorda aldri opplevd. Dette får meg til å gråte hver dag og jeg er så lei. Jeg kan like godt ta selvmord nå for jeg vil ikke oppleve noe så grusomt hvis dette er sant. Jeg vil vokse opp og få barn, egen familie, barnebarn, skriver ”livredd jente”.

Kristiansen svarer beroligende at dette er skremselspropaganda, og at det har ”lite eller ingenting med virkeligheten å gjøre”. Les det hele her.

Tvangsekteskap

Kristiansen fortalte også om folk som hadde sluttet med viktige medisiner og nesten mistet livet, fordi lederne i menigheten de tilhørte heller ville helbrede dem med bønn. Et annet problem er tvangsekteskap. Dette er slett ikke noe som bare skjer i muslimske miljø.

– Det er mange i lukkede, religiøse grupper som mer eller mindre direkte blir tvunget til å gifte seg innenfor menigheten, understreket Kristiansen.

I sine svar til ungdommene legger han vekt på at det ikke bare er ett syn på Bibelen som gjelder, og at medisin og helsevesen er noe bra som skal hjelpe mennesker. Ingen bør bytte ut dette med ”helbredelse ved bønn” og demonutdrivelser, poengterer han. Kristiansen oppmuntrer også ungdommene til å stå opp for sine egne meninger.

Kriterier for skadelige miljø

Verken Gunnar Kristiansen eller hans kollega Jorunn Askerød ønsker å bruke det belastede ordet ”sekt” om noen av de religiøse grupperingene de sikter til. Isteden listet de opp en del kjennetegn som bør få alarmklokkene til å ringe:

• De ser seg selv som en elite – de utvalgte
• Svart/hvitt virkelighetsbilde. Enten er du 100% med, eller så er du utenfor.
• Kritikk er forbudt. Utestengelse venter de som stiller kritiske spørsmål.
• Individet forsvinner. Du er bare verdt noe som medlem av gruppen.
• Alt som er bra finnes innenfor. Alt som er ondt finnes utenfor.
• Autoritær leder eller ledergruppe som gir seg selv en slags gudestatus. Å si imot dem, blir som å si imot Gud.
• Foreldreretten forsvinner. Barna tilhører gruppen, og sees ofte på som frontsoldater. Inngifte.

Askerød la i sin innledning til at barn ofte får alt for mye ansvar, og trues med helvete hvis de ikke gjør som de får beskjed om. Typiske oppgaver kan være å omvende klassevennene sine eller spre budskapet på andre måter, fortalte hun.

Hjelper ”Guds brente barn”

Gunnar Kristiansen og Jorunn Askerød har siden 2007 drevet et prosjekt for avhoppere fra lukkede religiøse grupper. Det heter Guds brente barn. Poenget er å gi mennesker som har traumatiske opplevelser med lukkede trossamfunn en mulighet til å snakke om det.

– Så langt har vi hatt tre grupper og rundt ti-femten personer til sammen tilknyttet oss. Alle har traumatiske opplevelser fra lukkede religiøse grupper. De forteller mange av de samme historiene, og får god hjelp av å treffe andre som har vært i samme situasjon, forteller Askerød.

Hun legger til at siden Kirken bymisjon også har et religiøst ståsted, er det ofte lettere for mange å delta.

– Vi er ikke opptatt av å stemple miljøene som sådan. Vi konsentrerer oss om den enkeltes opplevelse, slik at denne personen skal kunne bearbeide sine traumer på en best mulig måte, sier Askerød.

Hun forteller at de fleste fortsatt har et kristent ståsted, men at kristentroen deres har blitt mye mer åpen og tolerant.

– Jeg er overrasket over hvor mange som har beholdt en kristen tro tross alt. Det kan skyldes at det er Kirkens bymisjon som inviterer, og at vi har vårt ståsted. Men samtidig deltar også folk som har frasagt seg troen fullstendig. Livet uten gudstro har gjort det lettere for dem å fikse livet. En depresjon har plutselig bare blitt en sykdom og ikke ”demoner”. Andre igjen sier at de savner den gamle menigheten og samholdet som var der. Men felles for alle er at de ikke greide å holde ut med undertrykkingen og tankekontrollen, sier hun.