– Det er ikke så veldig stor forskjell på tenkningen til fundamentalistiske kristne og fundamentalistiske muslimer. Det eneste jeg kan se er at de kristne ikke går så langt i å utøve vold, men ellers er det mye likt, sa sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, under et frokostmøte i regi av Human-Etisk Forbund i Oslo på tirsdag.

Han mente det er viktig å være på vakt overfor krefter som drar utviklingen i retning av et teokrati.

– Krf er et ganske normalt politisk parti, men når det gjelder «De kristne» og andre ytterliggående kristne partier, er det noe helt annet. De er sterkt påvirket av USA og baserer seg på en veldig problematisk teologi, slo han fast.

Som eksempel nevnte han når konservative kristne slår fast at Norge er «velsignet økonomisk» fordi vi har kors i flagget, eller at det ikke er noe poeng å drive politikk i Midtøsten fordi Israels grenser er beskrevet i Bibelen.

– Et mangfoldig og flerreligiøst samfunn må være basert på sekulære prinsipper. Men samtidig er det viktig å ta religion på alvor, og forstå hvor viktig det er for folk. Går man glipp av det, mister man et viktig aspekt som styrer folks politiske holdninger, mente Simonnes.

Han er ingen tilhenger av statskirkeordningen.

– Jeg får stadig større problemer med at en religion skal ha forrang foran andre, både ut fra en allmenn religionsfrihetstenkning, men også av hensyn til kirken selv, konstaterte redaktøren.

Simonnes mente at Den norske kirke i alt for lang tid har basert seg på at skolen skal ta seg av kristen oppdragelse, og mente dette er en tankegang de må gi opp. Han er heller ingen tilhenger av private, kristne skoler.

– Jeg er skeptisk til den ghettoutviklingen man kan få hvis det blir for mange kristne skoler. Det er ikke noe heldig når foreldre prøver å verne barna sine mot påvirkning. Vi må la oss påvirke av hverandre, mente han.

Redaktøren synes biskoper i Den norske kirke er alt for tilbakeholdne med å kritisere fundamentalistisk kristendom.

– I Vårt Land opplever vi stadig å miste abonnenter når vi går ut og kritiserer kristenfundamentalister. Likevel er det viktig. Troende har et spesielt ansvar for å ta opp dette. Biskoper i Den norske kirke er alt for fraværende. På samme måte som vi ikke bør la fundamentalister definere islam, bør vi heller ikke la fundamentalister definere kristendommen. Her er det mange kristne som burde engasjert seg sterkere, konstaterte Simonnes.

Han jobber for tiden med en bok om saken.

Kristne og muslimer samlet mot de sekulære

Human-Etisk Forbund hadde invitert Helge Simonnes sammen med Ingrid Vik, forfatter av boka «Guds lobby», samt stortingspolitiker for SV og tidligere statsråd Bård Vegar Solhjell til frokostmøte denne tirsdags morgenen.

Panelet spådde at fundamentalistiske kristne og muslimer vil finne sammen framover. De tre var enige om at det er mye mer som forener enn som skiller de to gruppene. Ingrid Vik fortalte om feltarbeidet hun hadde gjort i forbindelse med boka «Guds lobby» som nylig kom ut. Her møtte hun et stort og konservativt parallellsamfunn som overrasket henne.

– Det religiøse lobbymiljøet er en verden med en sterk retorikk. De baserer seg på empiri og egen forskning, sa hun.

I likhet med Simonnes spådde hun at fundamentalister innen kristendom og islam i større grad vil finne sammen framover.

– Før var det mer snakk om kristne på den ene siden, og muslimer på den andre. Nå er det mer snakk om «de religiøse» som står i opposisjon til sekulære verdier. Den utviklingen tror jeg vil fortsette. Det er et internasjonalt fenomen. Men jeg tror det vil arte seg ved at de finner sammen i sentrum, og at de ikke søker ut til ytterfløyene, mente Vik.

Bård Vegar Solhjell trodde ikke de mest konservative ville finne sammen.

– De aller mest fundamentalistiske tror jeg fortsatt stå på hver sin side, men jeg tror moderate kristne og muslimer i større grad vil finne sammen, slo han fast.

Fransk eller britisk sekularisme?

Solhjell mente det er viktig å tenke på hva slags type sekularisme man støtter; en fransk modell der individet først og fremst sees som samfunnsborger og forventes å legge religionen igjen hjemme, eller en britisk modell der man i større grad aksepterer at folks ulike etnisiteter og religioner kommer til uttrykk som identitetsmarkører, og at man lar dem prege fellesordningene. Solhjell var skeptisk til den siste modellen, i hvert fall hvis det førte til flere private religiøse skoler, kjønnsdelte gymtimer på skolen og slikt.

– Vi godtar mye som er tradisjonelt og religiøst begrunnet, som vi aldri ville ha godtatt ellers. Omskjæring for eksempel. Vi ville aldri ha funnet på å innføre det nå, sa han.

Vik mente det er grunn til å bekymre seg over den kristne skolesektoren.

– I Norge kan man gå gjennom hele skolesystemet i rene kristne skoler. Mye er bra her, men andre ting er ikke så bra. Blant annet utfordres evolusjonslæren ganske kraftig i disse skolene. Mange kristne skoler sidestiller evolusjonslæren med kreasjonisme. Mediene burde ha vært mye mer kritiske og oppmerksomme på dette. De kristne privatskolene fører til at vi utvanner en kunnskapstradisjon som er svært viktig, slo hun fast.

Utfordring til Human-Etisk Forbund

På frokostmøtet ble det også litt diskusjon mellom de tre innlederne rundt Human-Etisk Forbunds rolle i livssynsdebatten.

Helge Simonnes startet. I forlengelsen rundt debatten rundt fundamentalistiske kristne og muslimer som finner sammen, slo han fast at muslimer ikke er så fortvilt over de kristne, men bekymrer seg mye mer over sekularisme.

– Dette er en utfordring for Human-Etisk Forbund. Dere bør være forsiktig med hva dere kommuniserer om religion. Dere kan fort oppfattes som religionsfiendtlige. Legg heller vekt på at religion skal ha sin rettmessige plass i samfunnet. Jeg vet at Human-Etisk Forbund ikke er religionsfiendtlige, men det skapes veldig fort et slikt inntrykk, mente Simonnes.

Bård Vegar Solhjell nyanserte:

– Jeg tror ikke Human-Etisk Forbund oppfattes å være imot alle religioner, men jeg tror en del har inntrykk av at de er imot kristendommen, sa han.

Ingrid Vik tok Human-Etisk Forbund i forsvar.

– Jeg er ikke medlem av Human-Etisk Forbund, men jeg anerkjenner den avgjørende rollen forbundet har hatt for dagens livssynspolitikk i Norge. Det er litt sjablongpreget å påstå at Human-Etisk Forbund er så veldig religionskritiske. Human-Etisk Forbund har i realiteten hatt en avgjørende rolle i dagens religions- og livssynsdialog i Norge.

Simonnes presiserte at han har veldig sans for Human-Etisk Forbund:

– Human-Etisk Forbund er veldig gode på prinsipiell tenkning. Den norske kirke har hatt veldig godt av dem. Jeg skammer meg over det fiendebildet mange kristne har av Human-Etisk Forbund. Det jeg snakker om er etterlatt inntrykk. Og det står jeg ved, sa han.

Grenser for religion i det offentlige?

Panelet diskuterte ellers en gammel gjenganger i integrasjonsdebatten og livssynspolitikken - i hvilken grad samfunnet rundt bør tilpasse seg religiøse krav. Bør skoler tilby bønnerom? Skal vi akseptere kjønnsdelt kroppsøving på skolene? Skal vi akseptere kosher og halal-slakt? Og hva med omskjæring av guttebarn, eller kristne legers krav om å få reservere seg mot å henvise til abort?

Helge Simonnes var den som gikk lengst i å si at mye av dette må være greit. Han fortalte at han sammen med andre redaktører nylig hadde vært på rundtur til hovedstadens trossamfunn med kulturminister Thorhild Widvey. Hos det mosaiske trossamfunn fikk han vite at de måtte importere kjøtt fra utlandet fordi Norge ikke tillater kosher-slakt.

– Når dette er så viktig for dem, hvorfor kan vi ikke bare si at det er greit? Hva er det store problemet? spurte Simonnes.

Solhjell var ikke helt enig.

– Vi har vært mye enige her i dag, så her vil jeg gjerne signalisere litt uenighet. Samfunnet endrer seg. Det som var religiøst spørsmål for femti år siden, er ikke det lenger. Religionene må til en viss grad tilpasse seg. Hvis vi bare aksepterer alle slike krav, frykter jeg at vi sementerer forskjellene, mente han.

Ingrid Vik kommenterte at det noen ganger bare handler om å si ting på riktig måte. Hun viste til rektor David Dunlop på Ulsrud videregående skole i Oslo som nektet å opprette muslimsk bønnerom.

– Hvis han hadde svart veldig avvisende, så hadde det blitt mer bråk enn det ble. Rektoren begrunnet heller avslaget med å si at et bønnerom ødelegger for hans ambisjon om å gjøre skolen til en fellesarena. Da var det mye lettere å svelge for motstanderne.

Vik advarte ellers mot kunnskapsløshet i møtet med det religiøse.

– Når folk for eksempel sier at de «religiøse bare kan få seg en annen religion», så har de ikke skjønt hva religion betyr for folk. Så enkelt er det ikke, sa Vik.