Er Sami Al-Arian en terrorist, eller en politisk aktivist som er fengslet for sine meninger og sympatier?

USA vs Al-Arian - en kamp om borgerrettigheter

#For to år siden skrev Line Halvorsen om Sami Al-Arians sak for Fri tanke. Nå har hennes dokumentarfilm "USA vs Al-Arian" premiere på norske kinoer, o...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.02.2007 kl 11:11

For to år siden skrev Line Halvorsen om Sami Al-Arians sak for Fri tanke. Nå har hennes dokumentarfilm "USA vs Al-Arian" premiere på norske kinoer, og denne uka er Al-Arians ektefelle Nahla og to av deres barn er på Norges-besøk.

- Vår sak symboliserer så mange saker, sier Nahla Al-Arian.

Tekst: Kirsti Bergh og Even Gran
Publisert: 20.2.2007

Omstendighetene førte den norske dokumentarfilmskaperen Line Halvorsen til Florida etter to år i Betlehem, hvor hun blant annet laget dokumentarfilmen "Et steinkast unna" - om palestinske barn. Ved en tilfeldighet kom hun i kontakt med Nahla Al-Arian, ektefellen til palestinske Sami Al-Arian som satt varetektsfengslet på isolat i over to år etter. Halvorsen forstod at saken handlet om mer enn det hun hadde lest og hørt gjennom media. Hun begynte derfor å researche saken. Det ble en artikkel i Fri tanke og det ble etterhvert dokumentarfilmen USA vs Al-Arian som har kinopremiere på fredag.

Amerikansk lovgivning etter 11. september gir myndighetene nærmest ubegrensede muligheter til å holde terrormistenkte - spesielt mistenkte utlendinger - fengslet. Palestinske Sami Al-Arian har bodd i USA siden han var 17 år, og fram til 11. september var han en respektert professor i data ved Universitetet i Sør-Florida. Etter en tv-debatt hos erkekonservative Bill O'Reilley på den konservative kanalen Fox tv, hvor O'Reilley anklaget Al-Arian for å ha forbindelser med terrorister i utlandet, ble Al-Arian etter politisk press suspendert fra professorstillingen. I 2003 ble han arrestert og anklaget for å ha støttet Islamsk helig krig både økonomisk og organisatorisk. Filmen følger familien før, under og etter rettssaken.

Familien til Sami Al-Arian, ektefellen Nahla Al-Arian og to av deres fem barn, Abdullah og Lailah, er i Norge i forbindelse med premieren. De tre møtte publikum etter en visning av filmen i regi blant annet av Amnesty International.


USA vs Al-Arian
forteller på den ene siden historien om konsekvensene Bush-administrasjonens krig mot terror har hatt for rettssikkerhet og borgerrettigheter i USA. Ifølge Amnesty International sitter 6472 fengslet i USA mistenkt for terrorvirksomhet, uten at de har fått noen fellende dom.

Samtidig skildrer filmen Al-Arian-familiens prøvelser i forbindelse med fengsling og rettssak. Familiens prøvelser er slett ikke over. De tre fortalte om hvordan Sami Al-Arian etter at han inngikk forlik med påtalemakten er blitt flyttet fra fengsel til fengsel. Ofte har de i flere uker ikke visst hvor han har befunnet seg.

Sami Al-Arian nektet tidligere i år å vitne i forbindelse med en annen terrorrettssak, og ble da dømt for ringeakt for retten. Al-Arians sønn, Abdullah, forteller at faren 21. januar i år innledet en sultestreik i protest mot beslutningen om å holde ham fengslet for ringeakt for retten. Han har fortsatt ikke avsluttet den, men etter en kollaps 14. februar er han nå flyttet over til et fengsel med bedre medisinske forhold.

Sønnen Abdullah forteller at Sami Al-Arian har gått ned over 13,5 kg.
- Situasjonen er i ferd med å bli kritisk. Vi håper dommeren vil omgjøre beslutningen om å holde ham fengslet for ringeakt for retten, fortalte han.

Spørsmålene fra salen var mange, og det var også støtteerklæringene. Nahla Al-Arians engsjerte svar til publikum tydeliggjorde et av filmens aspekt, nemlig at familien Al-Arians personlige kamp også er blitt en større kamp for rettssikkerhet og sivile rettigheter i det amerikanske samfunnet etter 11. september.

Hvorfor stilte de opp foran den norske regissøren Line Halvorsens kamera? Ikke bare fordi de så at hun hadde forståelse for palestinernes sak gjennom hennes forrige film - "Et steinkast unna" - og at de gjennom å bli kjent med henne fikk tillit til henne.

- Vi følte at vår sak symboliserte så mange saker. Kanskje det ville få folk til å våkne, fortalte Nahla Al-Arian.

- Når noen blir politisk forfulgt av myndighetene glemmer man at det også finnes en familie som lider. Her var det familien, men også hele nærmiljøet - som opplevde å bli undertrykt.

Hun understreket at hvis innvandrere skal bli en del av befolkningen og kunne elske sitt nye land, må de bli behandlet bra. Ikke minst må deres grunnleggende borgerrettigheter ivaretas.

En palestinsk aktivist fra salen spurte Nahla hva palestinere i Norge kunne gjøre for familien.

- Be for Sami, at helsen hans vil holde! Og dernest, vær del av en større organisasjon - hold kontakt med menneskerettighetsorganisasjoner. Vær en del av samfunnet. Folk er redd for innvandrere fordi de isolerer seg. Hvis vi er del av storsamfunnet ser de at vi ikke er annerledes enn dem, at vi bare er mennesker, og at de ikke trenger å frykte oss, sa hun og appellerte til de tilstedeværende om å kjempe for menneskerettighetene.

To år i varetekt i høysikkerhetsfengsel
Sami Al-Arian ble fengslet i 2003, mistenkt for å ha bidratt til å finansiere palestinske terroraksjoner i Israel, og å ha bidratt til å "konspirere for terror". Han satt over to år i fengsel før saken kom opp.

Etter en seks måneder lang rettsak ble Sami Al-Arian og hans fire medtiltalte frikjent på alle punkter, våren 2006. Han ble imidlertid ikke satt fri, som vanlig er når man blir frikjent i en rettsak. Han ble sittende fengslet. Siden juryens kjennelse på ni av 17 punkter ikke var enstemmig, ønsket påtalemyndighetene å prosedere saken rundt disse punktene på nytt. Det kunne resultert i lengre runder i rettssapparatet.

Når alt kom til alt, ønsket Al-Arians familie først og fremst å bli gjenforent med faren og ektemannen. Derfor gikk Sami-Al Arian - etter press fra familien og råd fra advokatene - med på et forlik med aktoratet, hvor han erklærte seg skyldig i ett av punktene. Dette skulle ifølge avtalen føre til at han ble deportert, og aktoratet skulle frafalle de resterende åtte punktene. Men det alle trodde skulle være en formell høring, endte med at dommeren gikk til frontalalangrep på Al-Arian og idømte ham maks straff i forlikssaker - 57 måneder i fengsel.

Etter råd fra sine advokater har Al-Arian nektet å vitne for påtalemyndighetene, og er dermed i tillegg blitt dømt for ringeakt for retten. Resultatet er at i tillegg til forliksdommen, som med allerede sonet tid skulle ha ført til at han ble løslatt i april i år, risikerer han nå å måtte sone 18 måneder for ringeakt i tillegg. Dermed kan det hende han å ikke bli løslatt før i november 2008. Han vil da bli deportert fra USA, siden han ikke er amerikansk statsborger. Familien ønsker å bosette seg i Egypt, hvor flere av deres palestinske slektninger bor.

Er Al-Arian en terrorist eller en politisk aktivist som er blitt fengslet for sine meninger og sympatier? Flere av de som uttaler seg i Line Halvorsens film sier at det ikke finnes fnugg av bevis for at Al-Arian har gjort noe annet enn å engasjere seg politisk. Det var også grunnen til at han ble frikjent. Det fantes ikke bevis for at han hadde gjort noe ulovlig. Han hadde bare benyttet seg av sin rett til å ytre seg. Grunnen til at han fortsatt sitter i fengel er ene og alene at USA trenger syndebukker etter terrorangrepene den 11. september 2001. Al-Arian er et uskyldig offer for Bush-administrasjonens "krig mot terror" hevdes det i filmen.

USA vs Al-Arian har kinopremiere 23. februar.

Filmens hjemmeside.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...