Tre store medier valgte i helga å sette søkelys på de klare koblingene som fortsatt finnes mellom stat og kirke i Norge.

Tre store aviser ut mot statskirkeordningen

– Godt å se at vi ikke lenger er alene om å protestere mot dette, sier Kristin Mile.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.01.2017 kl 13:55

I løpet av helga gikk tre store aviser – Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidende – ut mot bindingene som fortsatt eksisterer mellom staten og Den norske kirke.

«Ren nytale»

Bergens Tidende går lengst. De mener Grunnlovens paragraf 16, som slår fast at Den norske kirke er «Norges folkekirke», er «ren nytale».

– «Folkekirke» er en lite subtil omskrivning av ordet «statskirke», slår avisen fast.

De mener videre at når kirken faller i popularitet, kan ikke lenger kirken fungere som «lim i samfunnet»

– Det norske samfunnet består av en stadig større andel ateister, agnostikere og folk som tror på andre religioner. Da fungerer ikke lenger statskirken som et «lim i samfunn», snarere tvert imot: Det skaper en distanse mellom borgerne og staten, heter det i Bergens Tidende.

Handler om hvilken stat man ønsker

Aftenposten mener skillet mellom stat og kirke bør reflekteres tydeligere i Grunnloven, og vil fjerne formuleringen i Grunnlovens paragraf 16 som sier at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke».

Formuleringen i paragraf 2, som sier at «verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», ønsker Aftenposten imidlertid å beholde for å understreke verdien av den kristne kulturarven og tradisjonen.

– Dette er ikke bare et spørsmål om hvilken kirke man ønsker, men også hvilken stat man ønsker. Den norske stat bør være sekulær – både i praksis og på grunnlovspapiret, slår «tanta i Akersgata» fast.

«Folkekirke» - en påtenkt uklarhet

Dagbladet mener det er tildekking når det skapes inntrykk av at stat og kirke ble skilt ved nyttår.

De viser til grunnlovsparagrafene 2, 4 og 16 som henholdsvis sier at «verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», at Kongen er nødt til å bekjenne seg til «den evangelisk-lutherske religion, samt at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke».

Avisen antyder at formuleringen om «Norges folkekirke» var en påtenkt uklarhet for å få alle partiene til å inngå kirkeforliket i 2008.

– Statens hovedoppgave må være å garantere og verne om trosfriheten, ikke opptre som hovedsponsor og skjult makthaver i en utvalgt trosretning. Alle tros- og livssynsretninger skal behandles likt, konkluderer Dagbladet.

HEF: – Det er godt å bli hørt

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er svært fornøyd med at mediene nå er i ferd med å innse at Norge slett ikke har avviklet statskirkeordningen.

– Det er godt å se at vi ikke lenger er alene om å hevde dette, sier hun.

Mile sier at det så langt har vært vanskelig å nå gjennom med disse synspunktene.

– Jeg tror disse lederartiklene er et resultat av nyhetsmeldingen før helga om at SV og Venstre ønsker å fjerne de gjenværende statskirkeparagrafene. Det er ingen nyhet akkurat, men det har vært vanskelig både for dem og oss å få gehør for dette. Jeg håper dette kan bli starten på mer oppmerksomhet rundt saken slik at vi kan få en fullstendig avvikling av statskirkeordningen, sier hun.

Mile vil ikke anslå nøyaktig når vi kan vente oss grunnlovsendringer på denne fronten, men tror det kommer.

– Det er ikke noe politisk flertall for dette i dag, men det vil komme. Jeg er optimist og tror verden går framover selv om det ikke alltid går like fort som man ønsker seg, sier hun.

Les HEF-rådgiver Lars-Petter Helgestad artikkel Ti tegn på at statskirken lever

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...