Jan Benjamin Rødner, leder i STL, mener 100 millioner holdes utenfor beregningsgrunnlaget . Foto: MIFF

- Støtteordningen er slett ikke "raus"

#Lederen for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Jan Benjamin Rødner, er lei av alt snakket om de "rause" støtteordningene til tros- o...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.12.2006 kl 12:16

Lederen for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Jan Benjamin Rødner, er lei av alt snakket om de "rause" støtteordningene til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Dette avslører et ekskluderende grunnsyn som sier at det egentlig bare er kirken som har krav på statsstøtte, sier han.

Tekst: Kirsti Bergh og Even Gran
Publisert: 18.12.2006

STL-leder Jan Benjamin Rødner har sett seg lei på påstanden om at det er "rause norske støtteordningene til tros- og livssynsamfunn utenfor kirken". Han synes dette vitner om en tankegang som tilgodeser den priviligerte.

- Det er bare utfra en tankegang om at det utelukkende er Den norske kirke som egentlig har krav på å få dekket sine driftsutgifter fra staten, at det er mulig å hevde at støtteordningen er raus. Det burde være en selvfølge at alle får det samme, men her legges det til grunn at det egentlig er Den norske kirke alene som har krav på støtte fra staten, slår Rødner fast.

Den norske kirke får mye mer enn andre
I tillegg til å reagere på en uheldig grunnholdning, mener Rødner at støtteordningen er utformet slik at Den norske kirke (Dnk) får mye mer pr. medlem enn de andre tros- og livssynssamfunnene. Det er mange faktorer som bidrar til dette.

- Det brukes en god del energi i departementet på å redusere støttebeløpene til "de andre", påstår han.

For å underbygge påstanden, nevner han for det første at en rekke reelle bevilgninger til kirkelige aktiviteter ikke tas med i "grunnbevilgningen til kirken" som støtten til de andre tros- og livssynssamfunnene beregnes ut fra. Eksempler på dette kan være bevilgninger til feltprester i Forsvaret, sykehusprester og kirken på Svalbard. Dette går over andre budsjetter enn Dnks eget. Et annet eksempel er at vedlikehold av en rekke kirker og tilliggende bygninger delvis er unntatt fra beregningsgrunnlaget. I tillegg, og dette representerer de virkelig store summene, regner man ikke med alle kirkebevilgningene som går via kommunebudsjettene og utenriksbudsjettet.

Rødner anslår at slike mekanismer samlet sett fører til at reelle kirkebevilgninger på flere 100 millioner kroner holdes utenfor støttegrunnlaget til de andre tros- og livssynssamfunnene.

Oppblåste medlemstall i Kirken

At reelle kirkebevilgninger holdes utenfor beregningsgrunnlaget er imidlertid bare en av flere årsaker til at tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk får for lave bevilgninger.

En annen mekanisme som fører til skjevheter, er at tros- og livssynssamfunnene utenfor Dnk må leve med mye strengere krav til føring av medlemsregister enn kirken selv. Dette fører til økte kostnader for de andre uten at de får noen økonomisk kompensasjon for det. Men det er mye verre at medlemstallet i Dnk blir holdt kunstig høyt. Dette fører til reduserte bevilgninger til de andre fordi den såkalte "kompensatoriske ordningen", som støtten til de andre tros- og livssynsamfunnene beregnes etter, er basert på kirkebevilgningen delt på antall medlemmer i Dnk. Jo høyere delingstall, jo lavere blir summen som de andre tros- og livssynssamfunnene får pr. medlem.

Det er flere årsaker til at Dnk har et oppblåst medlemstall. En ting er det nylig avdekte medlemskaoset som har ført til at nesten 70.000 personer feilaktig har blitt regnet som kirkemedlemmer, selv om de var medlemmer i et av de andre tros- og livssynssamfunnene. En annen vesentlig faktor er det store mørketallet av feilregistrerte som utgjøres av de som aldri har meldt seg inn i - eller ut av - Dnk og som ikke har meldt seg inn i noe annet tros- og livssynssamfunn.

Videre er det en lovpålagt praksis med automatisk innmelding i Dnk som er uhørt for alle andre tros- og livssynsamfunn. Dnk registrerer nemlig alle barn som fødes i Norge der minst én av foreldrene er kirkemedlem, som "tilhørig" i kirken. Dette skjer automatisk med mindre foreldrene protesterer. De som ikke døpes, beholder "tilhørig"-statusen og regnes som "kirkemedlemmer" fram til de er 18 år. Fritanke.no kunne nylig melde at Kirken har rundt 122.000 slike "tilhørige medlemmer".

Jan Benjamin Rødner liker denne praksisen dårlig.

- Alle andre tros- og livssynssamfunn har skriftlig, aktiv innmelding. I Dnk er det motsatt. Der er man medlem, med mindre det gis beskjed om noe annet.

Han anslår at bortimot 200 000 står i medlemsregisteret til kirken, uten at de på noen måte kan sies å høre hjemme der. Også departementet har medgitt at det antagelig er minst like mange feilaktig oppførte i kirkeregisteret uten tilhørighet til annet tros- eller livssynssamfunn, som dem med tilhørighet til andre samfunn.

Dette skyldes at da medlemsregisteret ble opprettet, skjedde det i utgangspunktet ved at hele det norsk folk ble regnet som medlemmer, og deretter forsøkte man å fjerne de som ikke skulle stå der så godt det lot seg gjøre.

Hvis kirkens medlemsregister skal bli helt riktig, ser ikke Rødner noen annen måte å gjøre det på, enn å spørre medlemmene.

- For eksempel kan man spørre på selvangivelsen kombinert med en symbolsk medlemsavgift. Eller alle medlemmer av Dnk kan bli tilskrevet og bedt om å bekrefte eller avkrefte sitt medlemskap.

To vidt forskjellige medlemskapsbegrep
Men den største feilkilden mener Rødner ligger i det slappe medlemsbegrepet Dnk opererer med, kombinert med det meget strenge medlemskapsbegrepet for alle andre tros- og livssynssamfunn.

Rødner representerer selv Det mosaiske trossamfunn i STL. Han illustrerer urettferdigheten på følgende måte:

- Det er ikke slik at man nødvendigvis er medlem av Det mosaiske trossamfunn selv om man er jøde og deltar i våre arrangementer og benytter seg av våre tjenester. Jeg vil tro at kun omkring 50 prosent av norske jøder er medlemmer hos oss.

- I Den norske kirke, derimot, er det anderledes. Der regnes alle som medlemmer i utgangspunktet. Også de som aldri eller uhyre sjelden er i en kirke, som egentlig ikke har noen gudstro og som forblir medlemmer fordi det ikke koster dem noe. For mange er det et nærmest totalt passivt medlemskap. Dette er urimelig. Det høye medlemstallet dette fører til, gjør at delingstallet i den kompensatoriske ordningen blir sterkt inflatert og vi får mye mindre støtte, slår Rødner fast.

- Problemet er at staten her tar to vidt forskjellige begreper for medlemskap og later som om de er identiske.

På bakgrunn av en slik argumentasjon mener Rødner det er både prinsipielle og realøkonomiske grunner til å påstå at støtteordningen til tros- og livssynsamfunn utenfor Kirken er alt annet enn "raus".

Les også: Vil ikke kompensere for feilregistrering

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...