Deportasjon av asylsøkere med barn til et utrygt diktatur har engasjert HEF-medlemmer.

Human-Etisk Forbund og papirløse flyktninger:

Støtte til Rogaland HEFs asyl-engasjement

En gruppe barn, født og oppvokst i Norge, kan fra i morgen av tvangsutsendes til Etiopia. Saken har tydeliggjort et omdiskutert tema - skal HEF engasjere seg i asylpolitiske spørsmål? Ja, mener flere fylkesledere.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.03.2012 kl 12:34

I etterkant av Rogaland fylkeslag av Human-Etisk Forbunds oppfordring til økt engasjement rundt en mer human asylpolitikk, har Fritanke.no kontaktet de øvrige fylkeslagene og medlemmene av Hovedstyret i Human-Etisk Forbund (HEF).

HEF Rogalands utspill omhandlet spesifikt en gruppe etiopiske asylsøkere, som fra i morgen av risikerer tvangsutsendelse - et vedtak som berører flere barn, født og oppvokst i Norge. Både Amnesty og flere politikere har reagert på returavtalen Norge har inngått med diktaturet Etiopia, et land ingen andre europeiske land har tilsvarende returavtale med. Stortingsmeldingen «Barn på flukt” er på trappene, om asylpolitikk og papirløse barns rettigheter, og skal behandles før sommeren etter flere års utsettelse.

I 2010 sluttet HEF seg til aksjonen "Ingen mennesker er ulovlige", som fokuserer på papirløse asylsøkeres rettigheter, men forbundet har ikke fulgt opp.

Verken fylkeslagene Fritanke.no har vært i kontakt med eller Hovedstyre har rukket å ta opp saken formelt, og ikke alle har rukket å sette seg inn i utspillet, eller etiopiernes situasjon. Kommentarene som følger er dermed personlige betraktninger.

Mens enkelte av de tillitsvalgte støtter Rogalands uttalelse, og ønsker et tydeligere HEF i asylspørsmål, er andre skeptiske til at HEF skal bli ”alle gode sakers forbund”, og involvere seg i politiske anliggende utenom de livssynsrelaterte.


Line Mørch, leder i Aust-Agder fylkeslag:
– Tja - personlig har jeg ikke tenkt ferdig. Likevel er jeg med på tankegangen i Rogalands utspill. Det er en evig diskusjon om hva HEF bør engasjere seg i, men jeg mener det som omhandler menneskerettigheter, og en human behandling av alle mennesker – inkludert asylsøkere – er relevant for HEF. I dag skurrer det i en del praksis rundt asylprosessen, og det er spesielt ille når det går utover barn.

Svein Christiansen, leder i Nordland fylkeslag:
– Jeg synes umiddelbart at dette var et godt utspill. Det har vært en betenkelig utvikling innen norsk asylpolitikk, og flere spørsmål relatert til dagens praksis bør diskuteres, spesielt når barn er involvert. Så personlig støtter jeg forslaget, og mener HEF bør engasjere seg når vi registrerer umenneskelige holdninger. I morges hørte jeg en mor på radioen, som skulle tvangssendes til Etiopia og skilles fra barna sine.

Helga Alver, leder i Troms fylkesstyre:– Jeg er mot at HEF skal engasjere seg i asyldebatten, og synes forbundets fokus skal være på livssynsrelaterte spørsmål. Folk kan heller uttale seg og mene noe om dette i andre fora enn gjennom HEF, selv har jeg flere ulike roller i andre foreninger. Dersom HEF engasjerer seg i politiske saker som denne, blir det vanskeligere for en del medlemmer å assosiere seg med forbundet.

Erik Hofsten, leder i Telemark fylkesstyre:– Dette må vi diskuteres, men det er vanskelig fordi det grenser mot politikk. Personlig har jeg ingen motforestillinger mot at HEF engasjerer seg sterkere i asylpolitikken. Faren er, som vi har snakket om, å bli ”alle gode sakers forbund”. Asylpolitikk bør ikke være noe sentralt fokus for HEF, men vi må åpne for å være synlige i samfunnsdebatten på et såpass viktig område.

Helena Bisgaard, leder i Vestfold fylkesstyre:
– Jeg er enig i at dette er et viktig tema å diskutere, og at HEF gjerne kan mene noe om asylpolitikk. Ellers var jeg ikke helt forberedt på at dette skal tas opp på fylkeslagenes årsmøter.

Lucie Kathrine Sunde-Eidem, fylkesleder Sør-Trøndelag:
– Jeg støtter Rogalands utspill. Rommet mellom nåværende lov og det menneskelige og humanitære må utvides, særlig gjelder det barn som er vokst opp i Norge uten tilhørighet til hjemlandet. Barn som har levd mange år i Norge må få opphold av sterke menneskelige hensyn.

Robert Rustad, hovedstyremedlem:
– Det er kjempeflott at Rogaland fylkeslag bryr seg, vi har som humanister en klar forpliktelse til å reagere på saker som denne. Jeg har sendt en henvendelse til arbeidsutvalget, og ønsker at Hovedstyret skal ta opp denne saken, og det var allerede på trappene å diskutere papirløse barns situasjon. Jeg har ikke satt meg godt nok inn i saken til de etiopiske asylsøkerne til å uttale meg mer spesifikt, og har bare snakket kort med et par av de andre i Hovedstyret. Men at saken er viktig å diskutere, er helt klart.

Lillian Hjorth, hovedstyremedlem:
– En kjempeviktig sak å drøfte, og veldig positivt at Rogaland setter disse spørsmålene på dagsordenen. Enkelte sider av norsk asylpolitikk, spesielt den som omhandler barn, er veldig problematiske. Amnesty har nå anmodet norske myndigheter om å se nærmere på etiopiernes situasjon, og det høres fornuftig ut. Gjennom jobb på menneskerettighetsakademiet, og kursing på mottak, treffer jeg selv mange av disse barna. Det blir spennende å se stortingsmeldingen ”Barn på flukt”.

Åse Kleveland, styreleder:
– Saken skal diskuteres i Hovedstyret på fredag, og inntil da har ikke forbundet tatt stilling. Mitt personlige standpunkt er imidlertid ingen hemmelighet. På vegne av HEF har jeg tidligere vært aktivt engasjert til støtte for de papirløse barna. Mitt syn er at ingen etiopiske barn skal utvises før Stortinget har behandlet stortingsmeldingen om barn på flukt hvilket skal skje før sommeren. Noe annet er urimelig og umennesklig. Det er i strid med alt som FNs Menneskerettighetserklæring og Barnekonvensjon forplikter oss til.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...