Kontakt
Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) vil hjelpe folk til å komponere sin egen gravferdsseremoni. Se brosjyren her. Foto: Til høyre: Ilja C. Hendel
Regjeringen har i sommer lansert et statlig «livssynsåpent» gravferdstilbud. HEFs pressesjef Jens Brun-Pedersen mener staten slår inn åpne dører mens kirken frykter privatisering.
Even Gran
Publisert: 13.08.2012 kl 13:52
Sist oppdatert: 13.08.2012 kl 13:54
– Noen familier går til presten og ber om minst mulig kristent innhold i begravelsen. Noen ganger går det fint, men familier kan ikke forvente at Den norske kirke skal tilby begravelse uten religiøst innhold, skriver kulturminister Anniken Huitfeldt i Dagbladet den 5. juli.
Derfor lanserte hun og regjeringen nå i sommer et rammeverk for en «livssynsåpen» gravferdsseremoni. Poenget er å hjelpe folk til å sette sammen en seremoni som er mest mulig i tråd med ønskene til avdøde og de etterlatte.
Huitfeldt viser til at antallet som oppgir ikke å ha en religiøs tro har blitt fordoblet de siste tjue årene, samt at oppslutningen rundt de kirkelige seremoniene er nedadgående.
– Når kirken ikke er en del av store markeringer i livet, er det for mange heller ikke naturlig at den skal være et sted for markering av døden. Jeg ønsker å legge bedre til rette for dem som ønsker en seremoni som ikke er organisert av et tros- eller livssynssamfunn, skriver Huitfeldt i Dagbladet.
Hun understreker at gravferdstilbudet til Human-Etisk Forbund ikke er livssynsnøytralt, som mange tror.
– På samme måte som kirken har de sine rammer for innhold, er det for eksempel ikke rom for å synge sanger med kristent innhold hos Human-Etisk Forbund. Vi har kalt alternativet livssynsåpen gravferd, ikke livssynsnøytral. Det er for å understreke at det kan være rom for innslag av tekster og sanger med religiøst innhold, og også komponenter fra ulik tros- og livssynstilhørighet, skriver Huitfeldt i Vårt Land.
Regjeringens nye tilbud har blitt tatt imot litt lunkent. Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, mener regjeringen slår inn åpne dører.
– Selv om de færreste er klar over det, har det i lang tid vært mulig å arrangere private gravferdsseremonier. Det er positivt at regjeringen nå informerer om denne muligheten, men det er langt viktigere å få bygget flere livssynsnøytrale seremonirom rundt i kommunene. Bare da vil valgfriheten som regjeringen er opptatt av bli reell, sier Brun-Pedersen.
Han setter pris på at Huitfeldt klart markerer at Humanistisk gravferd ikke er et livssynsnøytralt tilbud.
– Human-Etisk Forbund er et livssynssamfunn. Humanismen er et livssyn. Derfor er vårt gravferdstilbud selvsagt ikke nøytralt, sier han.
Den norske kirke rynker på nesa over det nye tilbudet. Preses i Den norske kirkes bispemøte, biskop Helga H. Byfuglien, er overfor Vårt Land bekymret for at regjeringen ser ut til å tilta seg definisjonsmakten over hva som er «livssynsåpent». Hun synes heller staten burde konsentrere seg om å tilrettelegge for det religiøse og livssynsmessige mangfoldet.
Biskopen frykter videre en privatisering av livsritene.
- I ritualer og seremonier ved livets slutt spiller livssyn en rolle for de fleste mennesker og knytter dem til et større fellesskap. Valgmuligheter er alltid et gode, men ved gravferd trenger de fleste noe trygt og kjent som har vist slitestyrke, sier Byfuglien til den kristne dagsavisa.
På nettsida www.livssynsapenseremoni.no har Kulturdepartementet lagt ut en veiledning for hvordan en livssynsåpen gravferdsseremoni kan gjennomføres. Det er også laget en brosjyre som blant annet skal spres til gravferdsbyråene. I første omgang prøves opplegget ut i tre kommuner: Lørenskog, Drammen og Lillehammer.
Departementet har engasjert en rekke forfattere til å skrive nye tekster. Så langt har Frode Grytten, Herbjørg Wassmo, Marit Tusvik, Edvard Hoem og Gro Dahle levert. Departementet har også satt sammen lister over eksisterende tekster og musikkstykker som de mener kan passe på en livssynsåpen gravferdsseremoni. Les mer her.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.