Statskirketilhenger og stortingsrepresentant Inger Enger fra Senterpartiet vurderer å endre syn på regelen som sier at minst 50 prosent av Regjeringen må være medlem av statskirken. Foto: Stortinget

Sp vurderer endring av 50 prosent-regelen

#Signaler fra Senterpartiet tyder på at de er villige til å forandre en av statskirkeordningens grunnpillarer, nemlig regelen om at minst 50 prosent a...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.02.2007 kl 09:49

Signaler fra Senterpartiet tyder på at de er villige til å forandre en av statskirkeordningens grunnpillarer, nemlig regelen om at minst 50 prosent av regjeringen må være medlemmer av statskirken. - Et framskritt, sier statskirkeekspert Ingvill Thorson Plesner.

Tekst: Even Gran
Publisert: 2.2.2007

- 50 prosent-regelen er ikke noe praktisk problem i dag. Samtidig ser jeg godt at dette er en av de punktene som man bør se på og muligens endre.

Dette sa en av statskirkeordningens sterkeste forsvarere, stortingsrepresentant Inger Enger fra Senterpartiet, på NRKs "Dagsnytt 18" den 25. januar, etter å ha blitt utfordret på dette av SVs Rolv Reikvam. 50 prosent-regelen er forankret i Grunnlovens §12.

Vil respektere minoritetene
Inger Enger er for tiden sykmeldt og ikke tilgjengelig for kommentar. Fritanke.no har derfor snakket med Marit Tingelstad. Hun er i likhet med Enger blant Senterpartiets mest profilerte statskirkeforkjempere. Tingelstad representerte Sp i Gjønnes-utvalget, og var én av de to i utvalget (av totalt 20) som gikk for å videreføre en grunnlovsforankret statskirkeordning.

Tingelstad forteller at hun allerede i Gjønnes-utvalget presenterte et forslag om å gjøre noe med 50 prosent-regelen. Hun ønsket å foreslå at kravet om statskirkemedlemskap skulle reduseres til 1/3 av regjeringen. Hun lot imidlertid være å fremme forslaget etter råd fra juridiske eksperter, forteller hun.

Tingelstad understreker at hun selv ikke synes 50 prosent-regelen er noe problem. Årsaken til at hun har ønsket å gjøre noe med den, er at livssynsminoritetene, og da først og fremst Human-Etisk Forbund, mener at den er diskriminerende.

- Hvis Human-Etisk Forbund mener seg diskriminert av denne bestemmelsen, må jeg som representant for den kristne livssynsmajoriteten ta dette på alvor. Det er de som mener seg undertrykt som har rett til å definere når noe er undertrykkende. Det har jeg lært i denne prosessen, sier Tingelstad.

Hun synes likevel at Human-Etisk Forbund er alt for opptatt av de prinsipielle problemene.

- Jeg forstår selvsagt alle de prinsipielle argumentene til human-etikerne. Men man kan ikke alltid bare følge prinsipper. Jeg velger heller å ta en pragmatisk tilnærming i statskirkesaken. Prinsipper skal ikke alltid overstyre alle andre hensyn, sier hun.

Tingelstad forteller at hun vil legge fram forslag om å redusere på 50-prosent-regelen til en "1/3-dels-regel" på Senterpartiets neste landsmøte. Dermed kreves det bare at 1/3 av regjeringen trenger å være statskirkemedlemmer. Tingelstad tror dette vil være en mer akseptabel løsning for de som mener at dagens ordning er diskriminerende.

- Kunne det være en idé å kreve at bare kirkestatsråden må være medlem, og at kirkestatsrådet ellers utgjøres av de av statsrådene som tilfeldigvis er kirkemedlemmer?

- Jeg avviser det ikke, men jeg har ikke tenkt godt nok gjennom det til å gi noe klart svar. Inntil videre går jeg for 1/3-modellen.

Kan ikke gi slipp på medlemsskapskrav

- Det vil være en forbedring hvis kravet mildnes til å gjelde kun 1/3 av regjeringen, slik Tingelstad foreslår, sier Ingvill Thorson Plesner.

Hun er stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter, og forfatter av boka "Skal vi skilles?: veier videre for stat og kirke". Hun er også medredaktør for artikkelsamlingen " Stat, kirke og menneskerettigheter". Begge bøkene kom ut i 2006.

Plesner mener dagens krav til kirkemedlemskap er prinsipielt kritikkverdig, og at det bør fjernes. Åraken er at alle borgere i et land bør ha like muligheter til å få politiske verv. Men hvis staten fortsatt skal utøve reell makt over kirken, så må man på en eller annen måte ha et krav om kirkemedlemsskap for regjeringsmedlemmene.

- Den delen av regjeringen som skal bestemme over kirken må ikke utgjøres av 50 prosent av statstådene. Det kan tenkes det holder med 1/3. Men det er klart at hvis du reduserer medlemskravet for mye, risikerer du å ende opp med en modell der den statlige styringen ikke er godt nok demokratisk forankret, sier hun.

- Hva synes du om modellen der man kun krever kirkemedlemskap av kirkestatsråden, og legger til de som ellers tilfeldigvis måtte være statskirkemedlemmer?

- Da risikerer man teoretisk at kun én person utøver all makt på vegne av staten. Det blir udemokratisk. Men denne modellen kan være grei hvis man velger den islandske modellen der staten i realiteten bare godkjenner kirkens valg av biskop, og aldri styrer eller overprøver i saker som vedrører kirkens lære og indre liv, sier Plesner.

Hun har ikke inntrykk av at dette er en særlig aktuell løsning for statskirketilhengerne.

- De ønsker jo en reell statsstyring av kirken, og da må man på en eller annen måte ha et medlemsskapskrav til de som skal styre på vegne av staten. Dermed tvinges statskirketilhengerne til å holde fast på et høyst kritikkverdig krav om kirkemedlemskap for norske regjeringsmedlemmer, sier Plesner.

- Ser du på det som en prinsipielt menneskerettslig problem at en statsminister som ikke er medlem av statskirken, som for eksempel Jens Stoltenberg, utnevner de kirkemedlemmene i Regjeringen som skal få bestemme over kirken?

- Jeg ser problemstillingen, men synes ikke dette er det mest problematiske med dagens løsning. Likevel er en slik indirekte kirkestyring fra et ikke-medlem utvilsomt en av flere uheldige konsekvenser av den grunnleggende problematiske sammenblandingen vi har mellom kirke og stat i Norge, sier Plesner.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...