Skolegudstjenester kan være stemningsfulle og koselige. Bildet er fra Eidsskog kirke. Foto: Kirken.no

Skolen står for ti prosent av alle gudstjenestebesøk

Skolegudstjenester utgjør ti prosent av det totale gudstjenestebesøket i Norge, viser en ny rapport. - Det er lett å forstå hvorfor kirken vil samarbeide med skolen, sier Kristin Mile.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.12.2010 kl 12:09

Stadig færre går i kirken. Og hadde det ikke vært for norske skoler hadde tallene vært enda lavere, viser en ny statistikk fra KIFO - Stiftelsen kirkeforskning.

Ifølge KIFOs rapport Tilstandsrapport for Den norske kirke 2010, som kom i slutten av november, utgjør skolegudstjenestene ti prosent av det totale gudstjenestebesøket i Norge. I tillegg til kommer "gudstjenester for barnehagebarn" som utgjør 2,3 prosent av totalen.

Besøk på ordinære søndagsgudstjenester utgjør under halvparten av alle gudstjenestebesøk viser rapporten, 43,1 prosent. Det er også denne gudstjenestetypen som har størst nedgang. Inn i dette tallet går også familieoppmøte på barnedåp. Andelen gudstjenestebesøk fra folk som møter opp i kirken av private, religiøse årsaker, vil derfor være lavere uten dette, uten at det finnes noe tall på dette.

Konfirmasjonsgudstjenester står for 13,3 prosent av totalbesøket. KIFO forteller at det er rundt 20 gudstjenestedeltagere pr. konfirmant på disse gudstjenestene, noe som samsvarer omtrent med et konfirmasjonsfølge. Også her er det med andre ord familiære, og ikke private, religiøse motiver som dominerer.

85 prosent går ikke i kirken på julaften

Kirkebesøk på julaften alene utgjør 9,1 prosent av alle gudstjenestebesøk. Den dagen går 15 prosent av alle kirkemedlemmer i kirken, mens 85 prosent ikke møter opp. Oppmøtetallet på julaften synker raskere enn nedgangen i andre typer gudstjenester.

Kirkelige gravferder og vigsler regnes ikke som gudstjenester i denne statistikken. KIFO holder disse utenfor fordi "mye tyder på at disse menighetene er annerledes sammensatt enn ved de andre gudstjenestene".

KIFO mener likevel det finnes en del gode argumenter for å telle med kirkelige gravferds- og vigselsseremonier.

- Disse gudstjenestene ("kausalgudstjenester") inngår i en sammenheng der de bidrar til å skape mening og tilhørighet i slekt og lokalsamfunn. Praksisen strider slik sett mot tendensen til at religionen lukkes inne i en egen religiøs sektor av samfunnet, skriver KIFO.

Skriver at egne tall er en "myte"

KIFOs tall tyder på at antallet trofaste, ukentlige kirkegjengere utgjør en liten andel av det totale gudstjenestebesøket, og at de aller fleste som oppsøker kirken gjør det av familiære årsaker, på julaften, eller som del av et skole- eller barnehageopplegg.

Likevel konkluderer KIFO med at det er en myte at gudstjenestene består av en "liten og synkende gruppe av trofaste, ukentlige kirkegjengere, og en svær skare som dukker opp på julaften og dessuten kanskje ved begravelser og bryllup."

- Dette bildet stemmer ikke med virkeligheten, som er langt mer sammensatt og variert både hva gudstjenestetyper og gudstjenestedeltakelse angår, skriver KIFO.

Forklarer hvorfor de er så ivrige

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er ikke overrasket over tallene.

- Nå skjønner vi jo hvorfor kirkene er så ivrige etter å samarbeide med skolene. Dette er et viktig marked for dem. Men jeg synes de bør slutte med det. Det å arrangere skolegudstjenester er å utnytte utdanningssystemet vårt til andre formål enn det er ment for. Det er ikke skolenes oppgave å rekruttere nye kirkegjengere, sier Mile.

Hun synes det er et tankekors at det er flere skole- og barnehagebarn, som er med på et ferdig opplegg, blant gudstjenestedeltagerne, enn det er deltagere i kirken på julaften.

Mile synes videre det er verdt å merke seg at 85 prosent av kirken medlemmer ikke går i kirken på julaften.

- Da er det drøyt å kalle dette en bred tradisjon som er med på å definere hva det vil si å være norsk, slik mange tradisjonskristne gjør, konstaterer Mile.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...