Når tilsynsmyndighetene ikke greier jobben selv, hjelper Foreningen Skepsis og leder Marit Simonsen (innfelt) til.

"I dette skjemaet kan du innrapportere saker du ønsker at Skepsis skal ta videre til rett instans, det være seg Mattilsynet, Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Legemiddeltilsynet, eller Fylkeslegen. Disse instansene foretrekker at vi samler opp rapportene våre fremfor at vi "bomber" dem med brev om en behandler eller tilbyder", heter det i skjemaet.

Skepsis hjelper deg å rapportere lovbrudd

Strenge lover regulerer hva alternativbransjen kan gjøre i Norge, men lovene blir dårlig håndhevet. Det har Foreningen Skepsis bestemt seg for å gjøre noe med.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.08.2012 kl 16:20

Det er forbudt for alternative behandlere å behandle alvorlig sykdom. Alle påstander man bruker i salgsøyemed, må kunne dokumenteres. Norsk lov er klar; useriøs, udokumentert markedsføring er forbudt. Dette gjelder uansett om man selger forsikring, biler, hudkremer, kosttilskudd eller alternativ behandling. Les mer her.

Dette lovverket syndes det mye mot, spesielt innenfor alternativbransjen, men myndighetene griper sjelden inn. Litt av årsaken er at det er ulike lover som gjelder, og at det er forskjellige offentlige instanser som har ansvaret for tilsynet med for de ulike lovene og produktgruppene. Det hele er ganske uoversiktlig.

En annen årsak er at tilsynsmyndighetene er overarbeidet og ikke har kapasitet til å gå enkeltlovbrudd etter i sømmene.

– Som alle må også vi prioritere, og i år er det ikke alternativ behandling som står øverst på prioriteringslista, sa Tonje Hovde Skjelbostad hos Forbrukerombudet da Fritanke.no snakket med henne i november i fjor. Hun har fagansvaret for tilsynet med markedsføring av alternativ medisin.

Hjelper tilsynsmyndighetene

For å bøte på dette, har Foreningen Skepsis nå lansert sin egen rapporteringstjeneste for mulige lovbrudd fra aktører i alternativbransjen. Her kan du sende inn eksempler på markedsføring eller hendelser du lurer på om er lovstridig. Så vil Skepsis sortere de ulike sakene, trekke fram det som muligens kan være lovstridig og sende henvendelsene videre til riktig offentlig instans.

Ansvarlig for tjenesten, Christopher Dragnes Norderhaug, understreker overfor Fritanke.no at det ikke er Foreningen Skepsis som bestemmer om noe er lovstridig eller ikke.

– Vi tar ikke stilling til lovligheten i det vi får inn. Vi ønsker bare å hjelpe tilsynsmyndighetene slik at de kan få gjort jobben sin. Det er myndighetene som vurderer om noe er lovstridig, og det er selvsagt også de som bestemmer hva som bør gjøres med de som eventuelt bryter loven, sier Norderhaug.

Han understreker at en viktig del av tjenesten er å hjelpe folk med å få sendt saken sin til riktig instans.

– Det er mange lover og offentlige etater involvert, og det er vanskelig å få oversikt. Etter hvert som vi har jobbet med dette, har vi så smått begynt å skjønne hva som hører til hvor. Det er denne kompetansen vi nå tilbyr folk. Med vår hjelp vil klagen lettere komme fram til riktig instans og bli tatt på alvor, sier han.

Samler sammen saker

Det Foreningen Skepsis i praksis gjør når de får inn en henvendelse, er at de plukker ut det de synes myndighetene bør ta en nærmere titt på, hvis det er noe. Så samler de henvendelsene opp og sender dem inn i grupper til riktig instans.

– På denne måten blir det færre saker for tilsynsmyndighetene å forholde seg til, og hver sak vil være mer solid bygget opp. Når folk for eksempel sender inn løsrevne nettadresser som de synes er problematiske, så preller det ofte av, sier Norderhaug.

Han forteller at Skepsis har vært i møter med alle de aktuelle offentlige tilsynsinstansene, som for eksempel Mattilsynet, Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Legemiddeltilsynet.

Norderhaug understreker også at alle saker de får inn vil bli holdt strengt hemmelig.

– Denne rapporteringstjenesten er ikke ment å være noen gapestokk der enkeltpersoner skal henges ut. Hvis det skal reageres, så er det bare myndighetene som skal gjøre det, sier han.

Det er også et viktig poeng, forteller Norderhaug, at den som rapporterer kan være anonym hvis han/hun ønsker det. Når Foreningen Skepsis tar på seg å klage inn en sak formelt, slipper den egentlige klageren belastningen med å bli identifisert som klager. Dermed senkes terskelen for å rapportere.

– Hele poenget med dette er å senke terskelen. Med det opplegget vi lanserer nå, kan selv de alternative rapportere ting de mener er lovstridig, sier han.

Lanserer tjenesten for alle

Foreningen Skepsis har fram til nå kun spredt rapporteringstjenesten internt. Det har resultert i rundt 35 saker. Men nå synes Skepsis-leder Marit Simonsen at der på tide å lansere tjenesten for allmennheten.

– Nå er det på tide, etter at Folkeopplysningen har begynt på tv og denne saken forhåpentligvis kommer på agendaen igjen. Vi er klar for flere saker, sier hun.

– Er du ikke redd for å bli beskyldt for angiveri?

– Nei, jeg kan ikke se at det er noe galt med dette. Lovene er jo der, og da er det vel i alles interesse at de blir etterlevd. Vi bare samordner og videresender. Dette er et frivillig tilbud for å bøte på det offentliges manglende arbeidskapasitet. Det er myndighetene som skal vurdere sakene og eventuelt sanksjonere, sier Simonsen.

Hun mener tilbudet ligger i krysningen mellom forbrukerbeskyttelse og vitenskapsformidling.

– Skepsis ønsker å hjelpe forbrukere med å orientere seg i den jungelen av rapportertingsinstanser som finnes. Lovverket er tydelig, men det er ikke alltid så lett å vite hvem man skal klage til, sier hun.

Skepsis-lederen legger til at mange blir overrasket over hvor tydelig loven faktisk er. Dette gjelder også mange alternative behandlerne.

– Alle er ikke like godt orientert i regelverket rundt egen praksis, men mange vet også veldig godt hva de har lov til å si, og holder seg hårfint på rett side av loven, sier Marit Simonsen.

Her finner du rapporteringssjemaet

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...