Arnulf Øverlands kjente tale "Kristendommen - den tiende landeplage" ble holdt i 1933, og førte til at forfatteren ble tiltalt for blasfemi.

Nesten 30 år senere, i 1962, holdt han et foredrag i lokalene til Norges kristelige studentforbund i Universitetsgata 20 i Oslo.

Der stod en ung versjon av dagens pensjonerte biskop Sigurd Osberg med en båndopptaker. Han brukte opptaket av Øverlands tale et par ganger etterpå, i forbindelse med debattmøter, men så ble lydbåndet liggende i hans private arkiv.

Det har ikke vært allment kjent at Øverlands foredrag har vært tilgjengelig i lydversjon. Men nå er Osbergs opptak hentet fram fra biskopens private arkivskuff, og gitt ut på cd. Det er Religionskritisk forlag som har tatt initiativet.

- Det var et innlegg i Aftenposten om at det fantes et slikt opptak. Via omveier fikk vi i Religionskritisk forlag tak i Sigurd Osberg, og han var velvilligheten selv. Vi fikk restaurert lydbåndet, og deretter digitaliserte vi det, forteller Dagfinn Eckhoff, styreleder i Religionskritisk forlag til Fritanke.no.

Han er veldig stolt av utgivelsen.

- Dette er jo historisk materiale. Ingen har hørt denne talen siden 60-tallet. Og jeg må si det er deilig å hørte hvor ekte og uforfalsket religionskritikk kunne framføres av en av våre skarpeste hjerner for over 50 år siden. Denne evnen til å ta ting bokstavelig som Øverland hadde, savner jeg i dagens religionsdebatt, sier Eckhoff.

Mulig nettpublisering

Det er pensjonert biskop Sigurd Osberg som har hentet fram det gamle Øverland-opptaket fra arkivet sitt.

På den nyutgitte cden finnes også et opptak av professor Ole Hallesbys berømte helvetestale som nå har blitt frigitt av NRK, samt en samtale mellom Dagfinn Eckhoff og Sigurd Osberg om Øverland-opptaket.

- Fra hvert sitt utgangspunkt formidlet både Hallesby og Øverland kristendommen som den redselsreligionen den er. I dag er det ikke så populært å snakke om helvete og fortapelse, men samtidig ligger dette som en uunngåelig forutsetning under hele religionen. Uten helvete blir jo frelsen meningsløs, sier Eckhoff.

- Kan det være aktuelt for dere å legge ut Øverlands tale på nettet også, slik at den blir gratis tilgjengelig for folk?

- Det har vi ikke diskutert, men det kan absolutt bli aktuelt, sier Eckhoff.

Osberg: - Kulturhistorie som må ut

Pensjonert biskop Sigurd Osberg er svært fornøyd med at opptaket av Øverlands tale nå er offentliggjort. Han forteller til Fritanke.no at forfatteren trakk til seg veldig mange folk på møtet i 1962.

- Møtet var stappfullt, og det var mange som ikke kom inn. Øverland med følge måtte smugles inn gjennom kjøkkenet på Kafeteria Varden. Jeg spurte Øverland om jeg kunne få lov til å ta opp foredraget, og det var greit, forteller Osberg.

Han synes det er flott at dette historiske opptaket nå blir offentliggjort.

- Det er jo et scoop at dette ble tatt opp. Slike ting hører hjemme i offentligheten. Ikke i en pappeske hjemme hos meg, understreker Osberg.

Han forteller også at han senere besøkte Øverland i statens æresbolig Grotten i Oslo, og spurte om han kunne bruke opptaket som innledning på senere debattmøter. "Bare bruk det", svarte Øverland.

- Synes du Øverlands tale bør legges ut på nettet også?

- Ja, det er helt greit for meg. Dette er ikke "min eiendom". Opptaket er norsk kulturhistorie som alle bør få del i, understreker Osberg.

Han presiserer at han ikke har hatt noe med cd-utgivelsen til Religionskritisk forlag å gjøre, annet enn at han har frigitt Øverland-talen.

- De har lagt ved Hallesbys helvetestale også, men det får stå for deres regning, sier han.

Noen utdrag fra Øverlands tale:

Fritanke.no har hørt gjennom talen, og kan videreformidle følgende utdrag:

Øverland viser i innledningen til kritikk mot ham fra en lærer som spør "hva har Øverland å gi til menneskene som svar på deres dypeste spørsmål (...) når han tar bort gudstroen og håpet om evig liv. Og hvor skal moralen hente sin styrke fra?"

Øverland slår hardt tilbake på sitt langsomme og skarrende riksmål.

- Dette spør han om, uten å ane at han avslører seg som en fullstendig amoralsk person. Han kan ikke begripe at et menneske kan ha noen annen grunn til å bære seg anstendig ad, enn det ynkelige håp om belønning og den usle frykt for straff.

Øverland legger til at denne læreren er en eksponent for "vår tids vulgærkristendom" og at ved å sitere ham, mener Øverland å ha spart seg for det "sisyfos-arbeidet det er å forklare hva kristendom er".

- Ethvert forsøk i den retning vil punkt for punkt vekke den troendes protest, sier Øverland, og understreker at det later til å være like mange "kristendommer" som det finnes troende.

Avlegger HEF en visitt
Øverland nevner også et ungt Human-Etisk Forbund i innledningen. HEF var på denne tiden seks år gammelt, og hadde rundt 500 medlemmer. Øverland er med andre ord litt raus i medlemsanslaget i følgende sitat:

- Når man tar i betraktning at den human-etiske bevegelse i vårt land ikke har mer enn et par få tusen medlemmer, så kan nok også ateismen trenge et forsvar, sier han.

Ugjennomtrengelig og uforståelig
Teologien har ett felles preg, mener Øverland, og det er uforståeligheten.

- Gjennom årtusener av lærde studier har (teologien) utviklet en spesiell dialektikk og en faglig terminologi som er ugjennomtrengelig, ikke bare for den allminnelige hedning, men også for menigheten. Den troende skal nemlig ikke forstå, han skal tro, konstaterer Øverland.

Han ironiserer videre rundt kristne forståelser av dåpsvannet.

- Luther forklarer at dåpen ikke bare er alminnelig vann. Det er vann som er innesluttet i Guds befaling, og forenet med Guds ord. Jeg tør ikke benekte dette, men jeg tør heller ikke spørre noen prest hva dette betyr. For da risikerer jeg å få et svar som, om mulig, en enda vanskeligere å begripe, og jeg blir stående beskjemmet, sier Øverland.

Ønskefantasier som skal dekke over den hårde virkelighet
Forfatteren sammenligner hvor mange som går i kirken hver søndag, og hvor mange går på kino hver dag.

- Hva om man til avveksling lot folk få gratis adgang til kinomatografene, og lot dem få betale kinopriser for å få adgang til gudstjenesten. Da skulle fromheten vise seg, slår han fast.

Øverland følger opp med å hevde at absurditeten i de religiøse dogmer gjør det til en ørkesløs oppgave å polemisere mot dem.

- Kan noen tro på dem, da er jeg nødt til å anta at han er utilgjengelig for argumentasjon. Det er da heller ikke fornuft eller forklaring han søker i dem, men trøst og beskyttelse mot livets farer og dødens angst. Religionen er et system av ønskefantasier som skal dekke over den hårde virkelighet, konstaterer Øverland.

Han lurer også på hvorfor Gud drøyde så lenge før han skapte verden.

- Gud skapte verden på et bestemt tidspunkt. Altså hadde han før dette tidspunkt allerede levd til evige tider uten å bestille det guds skapende grann. (latter fra salen). Men sånn må vi tenke oss det evige liv. Det blir innholdsløst. Det blir en evig søvn, sier Øverland.

- Det er redningsskøyten som reddet dem
Han påpeker at de fleste mennesker klamrer seg til en eller annen illusjon, og ironiserer over sjøfolk i havsnød som ber til Gud.

- Ofte kan virkeligheten fortone seg så hard og bitter, at vi kan ha trang til å drømme oss bort fra den for å holde livet ut. Når sjøfolk befinner seg i havsnød, hender det at de ber til Gud. Når de så blir reddet, vil de gjerne tro at Gud har frelst dem. Men det er redningsskøyten som har reddet dem. Kommer den ikke fram i tide, da går skipet til bunns, og folk drukner enten de har bedt til Gud eller ikke, konstaterer Øverland.

Hør hele talen på CDen som kan bestilles herfra. Senere kan det bli aktuelt å publisere hele talen på nettet, sier Dagfinn Eckh