Carolyn Midsem mangler tillit til at Øystein Djupedal er i stand til å få i stand et virkelig likestilt tros- og livssynsfag i skolen.

Sjokkert over Djupedal

#- Øystein Djupedal viser at han ikke har forstått problemene med KRL-faget, sier Carolyn Midsem. Hun er sjokkert over at kunnskapsministeren ikke umi...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.08.2007 kl 06:48

- Øystein Djupedal viser at han ikke har forstått problemene med KRL-faget, sier Carolyn Midsem. Hun er sjokkert over at kunnskapsministeren ikke umiddelbart innvilger fullt fritak fra KRL-faget.

Tekst: Even Gran
Publisert: 21.8.2007

Carolyn Midsem er sjokkert over at kunnskapsminister Øystein Djupedal ikke innvilget fullt fritak fra KRL-faget da han presenterte departementets reaksjon på KRL-dommen på torsdag i forrige uke. Midsem er en av de foreldrene som klaget KRL-faget inn for domstolene i 1997, og har fulgt saken siden.

- Djupedal kan umulig ha skjønt noe av kritikken Strasbourg-domstolen kommer med når han ikke umiddelbart gir fullt fritak fra faget. Dommen slår utvetydig fast at dagens fritaksordning ikke fungerer og er diskriminerende, poengterer hun.

Midsem understreker at problemet er hvordan hele faget er oppbygd.

- Det trekker barna inn i et religiøst univers. Det er diskriminerende bygd opp helt fra bunnen av. Derfor er det umulig å skille de "forkynnende" bitene som skal gi rett på fritak, fra de "ikke-forkynnende" delene som skal være obligatorisk. Dermed settes foreldrene fortsatt i en knipe, og fritaksretten blir fortsatt illusorisk, slik domstolen påpeker. Det er opprørende at Djupedal ikke tar konsekvensen av dette, sier hun.

- Alle foreldre bør kreve fullt fritak
Midsem oppfordrer alle foreldre som ikke ønsker at barna deres skal utsettes for kristen forkynning til å kreve fullt fritak.

- Det er det sikreste, og det eneste som vil fungere. Og det er ingen tvil om at foreldre som krever fullt fritak har retten på sin side, sier hun.

Midsem er ikke optimist i forhold til gjennomgangen Djupedal har lovet skal komme, og det nye faget som etter planen skal tre i kraft neste høst.

- Problemet er at det sannsynligvis er de samme folkene som skal utforme det nye "KRL-faget". Og de har så langt ikke vist at de egentlig skjønner hva krenkelsen går ut på. Staten har jo hele tiden sagt at faget er ok. Så det er ingen garanti hvis staten nå neste år nok en gang sier at "faget er ok", slår Midsem fast.

Hun minner om at frontene fortsatt står like steilt mellom dem som vil at KRL-faget først og fremst skal være opplæring i "egen kultur, tradisjon og religion", og de som mener at skolen skal undervise om disse tingene på en likestilt måte.

- I store trekk ivaretar KRL-faget i dag statskirkens behov for kristendomsopplæring. Det er sterke krefter som vil opprettholde dette. Samtidig er det nettopp dette som må ut, og jeg synes dessverre ikke Djupedals avvisning av kravet om fullt fritak borger for at han har skjønt hva dette egentlig dreier seg om. Jeg tviler derfor på om han vil være i stand til å stå imot presset fra kristne grupperinger som vil videreføre KRL-faget som et trosopplæringsfag, sier Midsem.

Vil ikke gi fritak til skolefri

- Vi kan ikke innvilge fullt fritak fordi vi ikke har noe alternativ klart, sa Øystein Djupedal da Fritanke.no spurte ham om dette under pressekonferansen sist torsdag.

- Fullt fritak vil være å gi alle rett på fri fra skolen, og det ønsker vi ikke å innvilge, sa han.

Djupedal understreket at departementet nå først og fremst er opptatt av å jobbe fram et reelt likestilt og et samlende fag som ingen trenger å søke fritak fra. Til tross for dette målet synes han imidlertid ikke kristendommen nødvendigvis trenger å få en mindre andel av framtidens tro- og livssynsfag, slik blant andre HEF krever.

- Strasbourg-dommen sier at det ikke er kvantiteten men kvaliteten som er viktig. Det betyr at det er mulig å ha ulik mengde stoff om de ulike saksområder, så lenge de behandles på den samme måten, sa han til NRK etter pressekonferansen sist torsdag.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...