- Ei jente på 13 år sier hun skal gifte seg med Jesus og er hysterisk lykkelig over dette, samtidig som hun roper ut at alle hennes barn skal bli til gjennom jomfrufødsel. Hennes oppførsel er grotesk og surrealistisk, skriver biskop Halvor Nordhaug. Foto: Hordaland teater

Sensur av religionskritisk teater

Biskop Halvor Nordhaug synes ikke teaterstykket «I Guds namn» representerer kristendommen på noen god måte. Dermed begynte skoler i Hordaland å avlyse. – Sensur, sier Kristin Mile.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.02.2014 kl 08:50

– Rektorene i Hordaland kan ikke la biskopens meninger få styre hva elevene skal og ikke skal se. De burde ha sett stykket selv, og gjort seg opp sin egen mening, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, om kontroversen rundt teaterstykket «I Guds namn» i Hordaland.

Hun legger til at det godt kan tenkes at stykket er for voldsomt og ikke passer for 8. klassinger, som flere har påpekt. Men man kan ikke konkludere på en slik måte før man har sett stykket selv, mener hun.

– Det er vanskelig å uttale seg om et teaterstykke man ikke har sett, så det skal jeg ikke gjøre. Men rektorene burde ha kostet på seg å se stykket før de, hvis jeg skal stole på det som står i Bergens Tidende, sensurerer stykket bare fordi biskopen ikke liker det, sier Mile.

– Ser du på dette som nok et tegn på sammenblandingen mellom kirke og skole?

– Vi vet at det er tradisjon for en slik kobling, også i Hordaland. Men om dette er et eksempel vet jeg ikke. Biskopen må selvsagt få lov til å ha sine meninger stykket. Kanskje har han rett. Det må rektorene selv gjøre seg opp en mening om etter å sett det, sier Mile.

Fjernt og oppkonstruert

Det har altså blitt kamp om et teaterstykke på Vestlandet. Biskop Halvor Nordhaug skriver i en kommentar i Bergens Tidende at stykket «I Guds namn» fra Hordaland teater viser kristendommen på en urealistisk og oppkonstruert måte. Nordhaug tolker stykket som et angrep på Den norske kirke ettersom det oppgis å være basert på paragraf 2 i Grunnloven, der statskirkeordningen var hjemlet fram til 2012.

– Jeg har aldri hørt om noen kristen gruppe i Norge som har forkynt noe i nærheten av dette. Men det har kanskje stykkets forfatter og regissør Nils P. Munk? spør biskopen.

Etter biskopens kritikk, har rektorene på sju av 16 ungdomsskoler i Hordaland sagt nei til å få besøk av Hordaland teater og «I Guds namn». Dette til tross for at stykket er lagt inn i den såkalte «kulturelle skolesekken».

Hva handler stykket egentlig om?

I teaterstykket møter vi tre ungdommer med hvert sitt forhold til konservativ kristendom. En av dem er en lesbisk jente på 16-17 år som sliter med at det konservative miljøet hun er vokst opp i, stempler hennes seksuelle legning som syndig. På slutten prøver hun å ta sitt eget liv, men overlever.

Den andre er en jente på 13 år som er fanatisk kristen. Hun ønsker å gifte seg med Jesus. Hun vil bli «Kristi brud».

Den tredje historien handler om en gutt som vokser opp i en ekstremt streng menighet der han blant annet ikke får lov til å se på vanlige filmer. Vi følger bruddet hans med faren som er pastor i menigheten.

Samtaler med skuespillerne etterpå

Irene Smørdal, informasjonssjef på Hordaland teater, sier til Fritanke.no at den første og den siste rollefiguren har en utvikling og prøver å bryte med miljøet, mens den 13 år gamle superfrelste jenta står mer på stedet hvil.

Hun forteller at poenget med stykket er å få ungdommer til å tenke over ulike møter med religion, satt opp mot Grunnlovens bestemmelse om religionsfrihet. Det er også satt av tid til at ungdommene kan snakke med skuespillerne etterpå, om temaene som blir tatt opp.

– Hensikten er å provosere og få elever til å tenke bedre over hva religionsfrihet går ut på. Det er veldig synd at så mange skoler nå har sagt nei til stykket. Det betyr at de går glipp av et utfordrende stykke som vi har fått mange gode tilbakemeldinger på, sier Smørdal.

Et overgrep

«I Guds namn» er satt opp som en del av grunnlovsjubileet, og tar utgangspunkt i grunnlovsteksten «Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse». Bestemmelsen stod tidligere i paragraf 2, men ble i 2012 flyttet til paragraf 16. Stykket tar altså ikke utgangspunkt i statskirkeordningen, som biskop Nordhaug legger til grunn.

Sjef for Hordaland teater, Trond Birkedal, kaller avlysningene et overgrep mot elevene.

– Elevene får ikke danne seg sin egen mening om stykket. Isteden velger lærerne på de unges vegne. Å lære elever å tenke uavhengig er en del av jobben til en lærer, sier han til Bergens Tidende.

Men det er ingen tvil om at meningene er delte. Ordet overgrep brukes av begge sider.

Eirik Sukke, lærer ved den katolske St. Paul skole i Bergen kaller nemlig stykket et følelsesmessig overgrep og mener at elever i 8. klasse er alt for unge og umodne for det voldsomme innholdet.

Andre har innvendt at det sikkert er kritiske ting som kan sies om stykket, men at det er et overgrep å nekte elevene å se det. Ronny Skaar, leder ved seksjon for kunst- og kulturformidling i Hordaland fylkeskommune, har aldri tidligere opplevd at skoler avlyser et teaterstykke.

– Rektorene må få bestemme over sine skoler, men dette er et kulturtilbud elevene har rett på, sier han.

Dagbladet har snakket med noen av skuespillerne i stykket. De er sjokkert over at biskopen opptrer som teaterkritiker med store konsekvenser. Nordhaug forsvarer seg med at han aldri oppfordret noen til å kutte ut stykket.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...