– Rektorene i Hordaland kan ikke la biskopens meninger få styre hva elevene skal og ikke skal se. De burde ha sett stykket selv, og gjort seg opp sin egen mening, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, om kontroversen rundt teaterstykket «I Guds namn» i Hordaland.

Hun legger til at det godt kan tenkes at stykket er for voldsomt og ikke passer for 8. klassinger, som flere har påpekt. Men man kan ikke konkludere på en slik måte før man har sett stykket selv, mener hun.

– Det er vanskelig å uttale seg om et teaterstykke man ikke har sett, så det skal jeg ikke gjøre. Men rektorene burde ha kostet på seg å se stykket før de, hvis jeg skal stole på det som står i Bergens Tidende, sensurerer stykket bare fordi biskopen ikke liker det, sier Mile.

– Ser du på dette som nok et tegn på sammenblandingen mellom kirke og skole?

– Vi vet at det er tradisjon for en slik kobling, også i Hordaland. Men om dette er et eksempel vet jeg ikke. Biskopen må selvsagt få lov til å ha sine meninger stykket. Kanskje har han rett. Det må rektorene selv gjøre seg opp en mening om etter å sett det, sier Mile.

Fjernt og oppkonstruert

Det har altså blitt kamp om et teaterstykke på Vestlandet. Biskop Halvor Nordhaug skriver i en kommentar i Bergens Tidende at stykket «I Guds namn» fra Hordaland teater viser kristendommen på en urealistisk og oppkonstruert måte. Nordhaug tolker stykket som et angrep på Den norske kirke ettersom det oppgis å være basert på paragraf 2 i Grunnloven, der statskirkeordningen var hjemlet fram til 2012.

– Jeg har aldri hørt om noen kristen gruppe i Norge som har forkynt noe i nærheten av dette. Men det har kanskje stykkets forfatter og regissør Nils P. Munk? spør biskopen.

Etter biskopens kritikk, har rektorene på sju av 16 ungdomsskoler i Hordaland sagt nei til å få besøk av Hordaland teater og «I Guds namn». Dette til tross for at stykket er lagt inn i den såkalte «kulturelle skolesekken».

Hva handler stykket egentlig om?

I teaterstykket møter vi tre ungdommer med hvert sitt forhold til konservativ kristendom. En av dem er en lesbisk jente på 16-17 år som sliter med at det konservative miljøet hun er vokst opp i, stempler hennes seksuelle legning som syndig. På slutten prøver hun å ta sitt eget liv, men overlever.

Den andre er en jente på 13 år som er fanatisk kristen. Hun ønsker å gifte seg med Jesus. Hun vil bli «Kristi brud».

Den tredje historien handler om en gutt som vokser opp i en ekstremt streng menighet der han blant annet ikke får lov til å se på vanlige filmer. Vi følger bruddet hans med faren som er pastor i menigheten.

Samtaler med skuespillerne etterpå

Irene Smørdal, informasjonssjef på Hordaland teater, sier til Fritanke.no at den første og den siste rollefiguren har en utvikling og prøver å bryte med miljøet, mens den 13 år gamle superfrelste jenta står mer på stedet hvil.

Hun forteller at poenget med stykket er å få ungdommer til å tenke over ulike møter med religion, satt opp mot Grunnlovens bestemmelse om religionsfrihet. Det er også satt av tid til at ungdommene kan snakke med skuespillerne etterpå, om temaene som blir tatt opp.

– Hensikten er å provosere og få elever til å tenke bedre over hva religionsfrihet går ut på. Det er veldig synd at så mange skoler nå har sagt nei til stykket. Det betyr at de går glipp av et utfordrende stykke som vi har fått mange gode tilbakemeldinger på, sier Smørdal.

Et overgrep

«I Guds namn» er satt opp som en del av grunnlovsjubileet, og tar utgangspunkt i grunnlovsteksten «Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse». Bestemmelsen stod tidligere i paragraf 2, men ble i 2012 flyttet til paragraf 16. Stykket tar altså ikke utgangspunkt i statskirkeordningen, som biskop Nordhaug legger til grunn.

Sjef for Hordaland teater, Trond Birkedal, kaller avlysningene et overgrep mot elevene.

– Elevene får ikke danne seg sin egen mening om stykket. Isteden velger lærerne på de unges vegne. Å lære elever å tenke uavhengig er en del av jobben til en lærer, sier han til Bergens Tidende.

Men det er ingen tvil om at meningene er delte. Ordet overgrep brukes av begge sider.

Eirik Sukke, lærer ved den katolske St. Paul skole i Bergen kaller nemlig stykket et følelsesmessig overgrep og mener at elever i 8. klasse er alt for unge og umodne for det voldsomme innholdet.

Andre har innvendt at det sikkert er kritiske ting som kan sies om stykket, men at det er et overgrep å nekte elevene å se det. Ronny Skaar, leder ved seksjon for kunst- og kulturformidling i Hordaland fylkeskommune, har aldri tidligere opplevd at skoler avlyser et teaterstykke.

– Rektorene må få bestemme over sine skoler, men dette er et kulturtilbud elevene har rett på, sier han.

Dagbladet har snakket med noen av skuespillerne i stykket. De er sjokkert over at biskopen opptrer som teaterkritiker med store konsekvenser. Nordhaug forsvarer seg med at han aldri oppfordret noen til å kutte ut stykket.