Trond Giske hadde med seg en stor bunke høringsuttalelser på TV2s Holmgang sist torsdag for å understreke hvor mange som støtter statskirkeordningen. Men det var noen høringsinstanser som ikke fikk være med. Faksimile fra TV2s nettsider.

- Provoserende og uredelig

#Reaksjonene er sterke i HEF etter at den statskirkekritiske del 2 av stat/kirke-høringen ble lagt fram i går. Saken ble solgt direkte inn til utvalgt...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.03.2007 kl 09:04

Reaksjonene er sterke i HEF etter at den statskirkekritiske del 2 av stat/kirke-høringen ble lagt fram i går. Saken ble solgt direkte inn til utvalgte medier og presentert som "nok en seier for statskirketilhengerne". - Provoserende og uredelig, sier Kristin Mile.

Tekst: Even Gran og Kirsti Bergh
Publisert: 27.3.2007

I går la Stiftelsen kirkeforskning (KIFO) fram del 2 av den store stat/kirke-høringen. Del 2 har med høringsuttalelsene fra tros- og livssynsamfunn utenfor Kirken, høyere organer i Kirken, samt diverse faginstanser. Felles for disse er at de er langt mer kritiske til statskirkeordningen.

Felles for dem er også at de ikke var med den 25. januar, da del 1 av høringen ble lagt fram.

Da ble resultatet fra menighetsrådene, de kirkelige fellesrådene og kommunene lagt fram alene. Resultatet viste 57 prosent for fortsatt grunnlovsforankret statskirke, og ble presentert i mediene som "folket vil ha statskirke".

- Provoserende og uredelig
Kristin Mile, generalsekretær i HEF, er skuffet over at de som ikke fikk være med i første runde ikke blir presentert med samme tyngde nå.

- Dette er en mildest talt uhederlig måte å legge fram resultatene på. Trond Giske lar hvert eneste menighetsråd i Norge telle like mye som store organisasjoner med et representativt demokrati, og bruker deretter kjøttvektargumentet. Dette er en provoserende og uredelig strategi, sier Mile.

Hun legger til at Giske også teller de samme folkene flere ganger.

- De kommunale kirkelige fellesrådene teller som selvstendige høringsinstanser, selv om de nesten utelukkende er sammensatt av representanter fra de samme menighetsrådene som allerede har levert uttalelse. Denne dobbelttellingen gjør ikke saken noe bedre, sier hun.

Mile hadde forventet at også de mer statskirkekritiske skulle bli presentert på samme måte som den mer statskirkevennlige delen som ble lagt fram i januar.

Da hele høringsrapporten ble lagt fram i går, kom imidlertid saken direkte på NRK, uten at det hadde blitt invitert til noen åpen pressekonferanse eller lagt ut noen pressemelding på departementets nettsider.

Vinklingen i NRK og i de andre mediene, tok ikke for seg de høringsuttalelsene som ble utelatt i første omgang. Isteden ble det fokusert på helheten, og at den fortsatt viser et flertall for statskirke.

På kveldsnyhetene i NRK stilte Giske med en 1,5 meter høy bunke høringsuttalelser som "vil ha statskirke", mens han viftet med en tynn bunke papir ved siden av som skulle illustrere hvor "få det er som egentlig vi ha et skille mellom kirke og stat".

Demokratisk grunnlag på 63.000 personer

Kristin Mile har lite til overs for denne måten å presentere høringsresultatet på.

- Jeg synes dette er skikkelig juks med tall. Jeg vil ikke unnslå at folket er delt omtrent på midten i denne saken. Det er ikke vi som ønsker et skille som har flertall. Langt ifra. Men det er uredelig å nulle ut høringsuttalelser fra de minoritetene som føler seg diskriminert av statskirkeordningen, store organisasjoner og faginstanser, med uttalelser fra lokale menighetsråd og småkommuner, sier Kristin Mile.

Hun peker også på at Giske er inkonsistent når han i det ene øyeblikket framholder menighetsrådene og de kirkelige fellesrådene som representanter for "folket", og i det neste kritiserer de samme instansene for ikke å være demokratisk valgt.

- Det er tre prosent som deltar i valg til menighetsråd. Det er ca. 110.000 mennesker. Hvis vi tar 57 prosent av disse ender vi opp med ca. 63.000 personer. Disse danner det demokratiske grunnlaget for den andelen av menighetsrådene og de kirkelige fellesrådene som ønsker å videreføre statskirkeordningen. Dette er færre enn det er medlemmer i Human-Etisk Forbund, understreker Mile.

- Hvor representative er menighetsrådene?

Også Jan Benjamin Rødner, styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, reagerer på Giskes presentasjon.

- Jeg synes presentasjonen er preget av det som har preget hele diskusjonen hittil fra statkirketilhengerhold: nemlig en forbausende liten vilje til prinsipiell debatt. Personlig mener jeg at det er mer eller mindre uinteressant hva man måtte mene land og strand rundt om dette, fordi det dreier seg om grunnleggende menneskerettslige spørsmål.

Rødner mener diskusjonen om statskirkeordningen på grunnplanet har manglet prinsipielle betenkninger mens frykten har fått råde.

- Det er skapt et inntrykk av at alt det gode kirken står for vil være i fare hvis man løsner båndene til staten. Det innebærer en merkelig mistro til egne organer og egne trosfeller som for meg er uforståelig. Jeg skulle gjerne sett at kirkestatsråden hadde latt denne kampen få et noe mer preg av opplysthet enn det den har fått, sier Rødner.

Han synes det er problematisk at alle høringsuttalelser i Giskes oppsummering vektes likt. Samtidig finner han det naturlig at Den norske kirke med sin størrelse har flere høringsinstanser.

- Men det er et stort men: hvor representative er disse høringsinstansene? De representerer ikke mer enn 3-4 % av det norske folk, som er deltagelsesprosenten i menighetsrådsvalg. Det er veldig få som står bak dem. Vi vet ikke hva folket som sådan mener, selv om 1462 kirkelige instansene har uttalt seg. Jeg vil kanskje tro at det norske folk som sådan er mer prinsipielle her, men i utgangspunktet er jeg prinsipielt uinteressert i hva de mener. Når noe er galt, blir det ikke bedre av at mange mener at det skal være slik, avslutter Rødner.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...