Siste nummer av =Oslo kaller det omstridte rusbehandlingsopplegget til Scientologikirken, Narconon, for et livsforbedringskurs. Foto: Faksimile

=Oslo promoterer scientologenes behandlingsopplegg

Gatemagasinet =Oslo promoterer Scientologikirkens omstridte rusbehandlingsopplegg Narconon. (7.3.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.03.2012 kl 11:51

Gatemagasinet =Oslo selges av vanskeligstilte på gata i Oslo, mange av dem rusmisbrukere, og det har som formål å være et talerør for vanskeligstilte og sosialt utstøtte, samt å tilby disse et verdig arbeid.

I sine to siste utgaver har magasinet hatt artikler om Scientologikirkens omstridte behandlingsopplegg Narconon. I siste nummer presenteres rusbehandlingsopplegget Narconon under overskriften «Narconon – et livsforbedringskurs». Fire «ildsjeler» som vil etablere et norsk behandlingssenter basert på Narconon får promotere behandlingen, uten at kritiske røster kommer til orde.

Behandling basert på L. Ron Hubbards teorier

Narconon, som i følge sitt eget nettsted har behandlingssentre i 40 forskjellige land, bygger i likhet med Scientologikirken på de kontroversielle teoriene til science fiction-forfatteren og religionsstifteren L. Ron Hubbard. Utgangspunkt er en teori om at små mengder narkotika og andre rusmidler lagres i kroppens fettvev, for derfra å utløse trang til å ruse seg igjen. Behandlingen går ut på å ”skylle ut” disse giftstoffene fra kroppen slik at denne trangen forsvinner gjennom en prosess kalt ”purification rundown” som blant annet består av timesvis i badstu sammen med et massivt inntak av vitaminer og stoffet niacin (nikotinsyre). Ifølge Narconon selv skal denne metoden kunne brukes mot en lang rekke giftstoffer i tillegg til narkotika, og skal til og med kunne drive radioaktivitet ut av kroppen.

Andreas Heldal-Lund driver det scientologikritiske nettstedet Operation Clambake. Han beskriver behandlingsmodellen som «ren humbug»:

– Fagfolk har advart mot denne «behandlingen» i årevis. Den er utviklet av en mann som ikke engang hadde fullført videregående skole og som var helt uten kunnskap på området. «Behandlingen» består av overdoser av vitaminer og niacin, store mengder trening, samt timesvis i badstu hver eneste dag. Alt sammen overvåkes av ulønnede ufaglærte.

Kritisk rusforsker

Narconons behandlingsopplegg har blitt kritisert av fagfolk siden starten. En av dem er Hans Olav Fekjær, overlege og rusforsker. På spørsmål om hvorvidt Narconons behandlingsmodell overhodet har noen medisinsk verdi svarer han:

– Narconon bruker mange honnørord i omtalen av seg selv, men står åpenbart milelangt fra fag- og forskningsmiljøene. De delene av behandlingen som gjør krav på å være medisinsk, har preg av kvaksalveri. Det er ingen forskningsmessige holdepunkter for at bruk av badstu og store doser vitaminer og mineraler har noen helbredende virkning.

I tillegg til at Narconon anses for å være uvitenskapelig, er organisasjonen også kjent for å lyve om sin egen effektivitet, forteller Heldal-Lund:

– De lyver om statistikk. I England beordret konkurransetilsynet en annonse stoppet fordi den oppga resultater som var rent oppspinn.

Rusforsker Hans Olav Fekjær er enig i at statistikken Narconon bruker i beste fall er misvisende:

– De opplyser at hovedbehandlingen de tilbyr varer i 7-9 måneder. Blant dem som godtar å være i en institusjon så lenge vil det alltid være noen som klarer seg bra, fordi langvarig opphold i seg selv er en kraftig motivasjonstest.

I artikkelen omtales Narconon langt på vei som en religion- og medisinfri behandling. Scientologikirken blir ikke nevnt. Et googlesøk viser imidlertid at Håkan Larsson, som er daglig leder ved Narcononsenteret i Eslöv og som blir intervjuet i artikkelen, har vært medlem av kirken i 30 år. Ifølge en svensk TV-dokumentar går også ti prosent av inntektene fra behandlingssentrene til Scientologikirken, noe talsmenn for kirken selv benekter. Ifølge Heldal-Lund er denne typen fortielse vanlig:

– Å delta i behandlingen koster vanvittig mye penger. De utnytter mennesker i en fortvilt situasjon. Det er lange køer for å få plass på vanlige behandlingsinstitusjoner, så fortvilte foreldre pantsetter hus og hjem. De som jobber der er scientologer, mange har nok også oppriktig gode hensikter med det de gjør. Dermed arbeider de frivillig uten lønn, og pengene går til organisasjonen.

Ser ikke problemet

Anlov P. Mathiesen, redaktør for =Oslo, forsvarer denne utelatelsen med at de tross alt har nevnt tilknytningen til Scientologikirken i et tidligere intervju med eks- Turboneger-vokalist Hans-Erik Dyvik Husby. Han ser heller ikke noe problem med å promotere en såpass kontroversiell behandlingsmetode i et blad som selges av rusmisbrukere, og der man må regne med at mange av leserne selv er pårørende.

– Jeg har hørt påstander om at de jukser med resultater internasjonalt. Artikkelen vår handler imidlertid ikke om internasjonale resultater, men om enkeltmennesker som har hatt gode resultater.

Journalist Mona Eieland, som står bak artikkelen og også redigerer søstermagasinet =Østfold, har også tidligere skrevet positivt om Narconon uten å nevne tilknytningen til Scientologikirken. Hun mener det ikke er noen direkte forbindelse mellom de to organisasjonene.

– Hele grunntanken i Narconon er basert på Hubbards erfaringer med tanker, refleksjoner og erfaringer. Kirken er en ting, Narconon er noe annet.

Mener Narconon er en mulig vei

Eieland forsvarer også utelatelsen med at dette har blitt skrevet om i det tidligere intervuet med Husby:

– Alle mulige medier har tidligere gjort stort oppstyr ut av at denne behandlingen har sin forankring i Scientologkirken. I mine artikler vektlegger jeg selve behandlingen. Jeg ønsket å presentere programmet, med fokus på hva elevene (dvs. deltakerne) selv føler. Slik at disse røster blir hørt, fremfor all verdens forskere og deres mening. Det kjenner vi jo til fra før. Jeg ville snakke med dem det gjaldt. Hva slags tro det springer ut av, spiller ingen rolle, verken for meg eller den rusavhengige, og slik skal det også være for leseren og for deg.

I Eielands svar kommer det også frem at hun selv ønsker å få Narconon godkjent som behandling i Norge:

– Utfordringen til Narconon, når det gjelder Norge, er å få godkjent programmet. Det jobbes det med nå. Min innfallsvinkel var nettopp dette. Norge sier nei, men hva sier elevene? Dette fikk jeg klart svar på, noe jeg ønsket å formidle. Så får det være opp til forskerne om de vil høre på elevene og derigjennom se på tall som er positive, eller om de hardnakka står på sine påstander.

– Med dette håper jeg å spre håp, at det faktisk finnes en mulig vei ut av rushelvetet. En annen vei enn å stå i kø i årevis, miste motivasjon, håp, drømmer, få tilbakefall. Min jobb er å spre informasjon om de ulike hjelpeapparatene, uavhengig av hvilken tro de måtte springe ut av. Dette er en av mange mulige behandlinger for dem det måtte passe for, det finnes ingen fasit. Jo fler ulike behandlingsalternativer som eksisterer, jo bedre blir hjelpeapparatet.

Mener dagens narkotikapolitikk skaper rom for Narconon

Eielands påstand om at det ikke finnes noen direkte forbindelse mellom Scientologikirken og Narconon blir imøtegått av Geir Isene, som selv har vært ledende scientolog:

– Det er i høyeste grad en forbindelse. Narconon ble startet av scientologer på 1970-tallet. Etter hvert som de klarte å avvenne en del narkomane, ble disse selv scientologer og tok ledelsen. Selv om det rent juridisk kan se ut til å være to ulike organisasjoner, styres Narconon høyere oppe av SeaOrg (et «brorskap» som til en viss grad fungerer som et styrende råd for kirken og dens underorganisasjoner, der medlemmene har forpliktet seg til å arbeide for kirken også i fremtidige inkarnasjoner , journ. anm.), og i siste instans gjennom diktat fra kirkens øverste leder David Miscavige.

Arild Knudsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk, mener noe av grunnen til at tilbud som Narconon vinner terreng er at dagens politikk for behandling av narkomane fra før er irrasjonell:

– Dagens politikk er ikke basert på å hjelpe folk til verdige liv, men å få dem rusfrie til enhver pris. Evidensbasert tilnærming anses som kontroversielt fordi formålet er gradvis oppnåelse av et så høyt funksjonsnivå som mulig, framfor totalitært avholdsregime. Legemiddelassistert rehabilitering, evt. med heroin, oppfattes som å støtte narkomani. Dermed er det god grobunn for religiøst baserte og indoktrinerende tilbud som Evangelisenteret og – altså – Narconon.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...