Erkebiskopen av Canterbury synes at sharialovgiving må anerkjennes av det britiske rettssystemet.

Ønsker ikke sharialover i Norge

#Islamekspert Kari Vogt ved UiO synes ikke muslimer bør få velge mellom det offisielle rettssystemet eller sharia, som Erkebiskopen av Canterbury har ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.02.2008 kl 11:33

Islamekspert Kari Vogt ved UiO synes ikke muslimer bør få velge mellom det offisielle rettssystemet eller sharia, som Erkebiskopen av Canterbury har antydet.

Tekst: Even Gran
Publisert: 11.2.2008

Erkebiskopen av Canterbury, overhodet i den anglikanske kirken, uttalte til BBC før helga at det britiske rettssystemet ikke har noe annet valg enn å anerkjenne deler av den muslimske sharialovgivingen.

Som eksempel på hvordan dette kan fungere i praksis, nevnte han at en shariadomstol kan tillates å avgjøre mindre familiekonflikter og ekteskapsproblemer.

- Ikke noen god ide for Norge
Kari Vogt er førsteamanuensis i religionshistorie ved UiO og islamekspert. Hun er usikker på hva erkebiskopen egentlig har ment med å "anerkjenne" sharialover i det britiske rettssystemet. Hun slår likevel fast at hun synes utsagnet høres merkelig ut.

- Han har selvsagt rett i at flere religioner har domstolslignende instanser, men det er absurd hvis han mener at dette på noen måte skal komme inn og erstatte det offisielle rettsvesenet. Det kan ikke være slik at folk kan få velge hvilket rettssystem de vil følge innenfor samme land, sier hun.

Vogt legger til at religiøse rettssystemer og sekulær lovgiving iblant kommer i konflikt med hverandre, men at man da må løse dette gjennom dialog.

Vogt synes reaksjonene erkebiskopen har fått fra muslimsk side er innsiktsfulle.

- De fleste avviser at dette er noe muslimer har behov for. De britiske muslimene er først og fremst opptatt av å være borgere av et land.

- Vil gå ut over kvinner

Lars Gule, som blant annet ga ut boka "Islam og det moderne" i 2006, er enig med Kari Vogt.

- Det er et viktig prinsipp at de samme lovene må gjelde for alle borgere i ett land. Hvis man åpner for det Erkebiskopen av Canterbury antyder, risikerer man en uakseptabel forskjellsbehandling som akkurat i dette tilfellet vil gå ut over kvinner, sier Gule.

Han legger til at det ikke er mulig å hindre noen fra å legge religiøs moral til grunn for sine beslutninger, men at det er et langt skritt fra dette til å inkorporere et annet lovverk i et sekulært rettssystem.

- Sharia praktiseres allerede i dag

Det var sent i forrige uke at erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams, uttalte til BBC at han mente deler av den muslimske sharialovgivingen burde anerkjennes av det britiske rettssystemet.

- Dette er på mange måter uunngåelig. Vi må anerkjenne at sharia praktiseres i Storbritannia allerede i dag, sa erkebiskopen.

Han understreket videre at britiske muslimer ikke må tvinges til å velge mellom to lovgivinger, og mente derfor at det britiske rettssystemet må inkorporere sharialovgivingen der dette er hensiktsmessig.

Erkebiskopen sier at han ønsker å starte en debatt om hvordan religiøse lovforordninger skal kunne eksistere innenfor et sekulært lovsystem.

Som eksempel på en konflikt nevnte han hvis et katolsk ekteskapskontaktbyrå skulle tvinges til å hjelpe homofile til å finne hverandre fordi den sekulære loven forbyr diskriminering.

- Det er i slike situasjoner man må prøve å finne fornuftige løsninger slik at religiøse ikke tvinges til å bryte med sine religiøst begrunnede moralregler, sier han til BBC.

Når det gjelder hvordan sharialover kan anerkjennes i praksis, nevner han at ekteskapskonflikter for eksempel kan delegeres til en shariadomstol hvis begge partene er enig i det.

Erkebiskopen minner om at dette ikke er noe nytt i praksis. Både kristne, jøder og muslimer har allerede domstolslignende institusjoner parallelt med det britiske rettsystemet.

Tror ordet "sharia" får folk til å se rødt

Utspillet til erkebiskopen har skapt furore i Storbritannia. Religionskommentatoren i The Times, Ruth Gledhill, har spurt om han rett og slett har blitt gal. En rekke religiøse ledere har også uttrykt skarp avstand. Flere har til og med krevd at han må gå av.

Ett av hovedargumentene er at denne kan føre til mer undertrykking av muslimske kvinner. Men også at det er fundamentalt feil å unnta enkelte samfunnsgrupper fra sekulære lover som er ment å gjelde for alle. Mer om kritikken på BBCs nettsider.

Erkebiskopen tror ordet "sharia" har fått mange til å gå fullstendig av skaftet i debatten.

- Jeg har slett ikke bedt om at sharialover skal likestilles det britiske lovverket. Og det er bare de reglene som gjelder løsning av ekteskapskonflikter og familiesaker jeg synes det er noen grunn til å anerkjenne. Ikke de grusomme straffemetodene, slår erkebiskopen av Canterbury fast.

Han tror mange assosierer ordet "sharia" med steining, halshogging og avkappede legemsdeler, uten å tenke på at sharia også er et rettssystem som har mange regler for samliv og forhold mellom mennesker som mange muslimer lever etter uansett.

- Vi må få et mer nyansert syn på dette, slik at religiøse slipper å leve i en konflikt mellom to rettssystem, mener Erkebiskopen av Canterbury.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...