Økning for humanistiske seremonier

#Samlet sett var det 108 flere som fikk en humanistisk seremoni i 2006 enn i 2005. Det totale tallet økte fra 13.311 til 13.419. Alle seremoniene hadd...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.04.2007 kl 11:28

Samlet sett var det 108 flere som fikk en humanistisk seremoni i 2006 enn i 2005. Det totale tallet økte fra 13.311 til 13.419. Alle seremoniene hadde en økning unntatt Humanistisk konfirmasjon. Her ble det en nedgang på 1,9 prosent etter rekordåret 2005.

Tekst: Even Gran
Publisert 10.4.2007

Tre av de fire seremonitypene som Human-Etisk Forbund tilbyr hadde en økning fra 2005 til 2006. Dette viser en statistikk som nylig har blitt utarbeidet av HEFs hovedkontor på grunnlag av rapportering fra hele landet.

I 2005 var det 1647 barn som fikk Humanistisk navnefest. I 2006 steg dette til 1779. Dermed videreføres den relativt kraftige veksten denne seremonitypen har hatt siden 2002.

Det var 602 par som valgte Humanistisk vigsel i 2006. Dette er en sterk økning fra året før, da 481 par benyttet seg av dette tilbudet. Her er det ventet en ytterligere økning framover, siden HEF fra og med 2007 har fått rett til å forestå partnerskapsinngåelser. Som diagrammet i midten under viser, har HEF allerede tatt seg av selve sermonien ved et fåtall partnerskapsinngåelser. Fram til nå har imidlertid den formelle delen av partnerskapsinngåelsen måttet skje i det offentliges regi. Denne oppgaven har HEF fått tillatelse til å overta fra og med 2007.

Når det gjelder Humanistisk gravferd toppes rekordåret 2005 med ytterligere 56 seremonier. Human-Etisk Forbund hadde ansvaret for 457 gravferder i 2006.

Nedgang for Humanistisk konfirmasjon
Den eneste seremonitypen som har fått redusert oppslutning fra 2005, er Humanistisk konfirmasjon. I 2006 valgte 16,7 prosent av alle 14-åringer i Norge å konfirmere seg humanistisk, mot 17,2 året før. Dette er en nedgang på 203 konfirmanter fra 2005. Totalt ble antallet konfirmanter redusert fra 10.784 i 2005 til 10.581 i 2006.

2005 var imidlertid et rekordår, som det framgår av diagrammet. Antallet konfirmanter økte jevnt gjennom hele 90- og 2000-tallet. Størst var økningen fra 2000 til 2001, og fra 2002 til 2003. Det ferske tallet fra 2006 representerer kun en nedgang i forhold til resultatet fra 2005. Sammenligner man med tallet fra 2004, har antallet humanistiske konfirmanter økt fram mot 2006.

Ikke noen konkurranse om å få flest

Seremonisjef i HEF, Yngvild Kvaale, synes det er feil hvis konfirmasjonstallene framstilles som om det skulle være noen slags konkurranse om å få flest.

- Det viktigste er at ungdommene tar selvstendige valg, understreker hun overfor Fritanke.no.

Kvaale synes den generelle økningen for de humanistiske seremoniene er gledelig. Hun tror det fortsatt er et potensial for vekst, spesielt utenfor de store byene.

- Hva tror du nedgangen for Humanistisk konfirmasjon skyldes?

- Deler av det kan kanskje forklares ved at Kirkens konfirmasjon har lykkes i å trekke til seg flere av de som står på vippen? Vi vet at Kirken har mobilisert sterkt for å trekke til seg konfirmanter det siste året. Blant annet har deler av pengene som har blitt bevilget til den såkalte dåpsopplæringsreformen, blitt brukt til å gjøre den kristne konfirmasjonen mer attraktiv. Det er mulig dette er en del av forklaringen, sier Kvaale.

Hun understreker at en del av forklaringen også kan være en økende andel innvandrere med muslimsk bakgrunn, spesielt i byene. Dette er en gruppe der det ikke er aktuelt med noen slags form for konfirmasjon. Og når denne gruppa øker, synker samtidig andelen av et årskull som konfirmerer seg i det hele tatt.

- Ser man bort fra dette, er andelen som velger Humanistisk konfirmasjon ganske jevn. Uansett er det jo ikke store utslag her. Neste år kan det slå andre veien, poengterer Kvaale.

Hun legger til at det er vekst i de fleste fylkene, både i forhold til det totale antallet personer i årskullet, og i absolutte tall. Det er bare i de store byene der vi ser en viss nedgang fra 2005 til 2006.

- Tror du nedgangen kan henge sammen med navneendringen fra "borgerlig" til "humanistisk" konfirmasjon?

- Jeg tror ikke det. Men det er mange som lurer på dette. Derfor kommer vi til å sette i gang en undersøkelse for å finne ut om dette kan være en medvirkende årsak. Men hvis vi skal dømme etter tilbakemeldingene vi får, er nærmest talt alle positive til navneendringen.

Gledelig utvikling

Kvaale synes ellers det er god grunn til å glede seg over økningen for seremoniene totalt sett. Spesielt gledelig er økningen for navnefest, mener hun.

- Her forventer jeg også en ytterligere økning framover. Det er for eksempel naturlig å tro at de som velger Humanistisk vigsel også vil velge navnefest for sine barn, sier seremonisjefen.

Kvaale undrer seg imidlertid over tallene for gravferd. Hun er selvsagt er fornøyd med at også denne seremonien er i vekst, men med utgangspunkt i det antallet HEF-medlemmer som dør hvert år, burde tallet ha vært høyere.

- Halvparten av våre medlemmer som dør, får en gravferd som ikke registreres som humanistisk gravferd hos oss. Jeg tror dette kan henge sammen med at mange familier arrangerer seremonien selv. I tillegg lider Humanistisk gravferd under at det mangler verdige, livssynsnøytrale seremonirom mange steder. Da kan det tenkes at de pårørende velger kirkelig gravferd selv om dette ikke stemmer overens med det livssynet avdøde stod for.

Kvaale understreker avslutningvis at de frivillige seremonimedarbeiderne rundt om i landet gjør en fantastisk jobb for å få avviklet alle de humanistiske seremoniene.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...