Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har ikke lenger talerett i dette organet - FNs menneskerettighetsråd. Foto: FN

Norge fortsatt på B-laget i menneskerettigheter

I fjor høst mistet Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter sin A-status. Det er satt ned en arbeidsgruppe for å løse problemet, men den er ennå ikke ferdig.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.03.2013 kl 14:08

Norsk senter for menneskerettigheter har status som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. I fjor høst ble de degradert av en internasjonal koordineringskomité underlagt FNs høykommissær for menneskerettigheter. Senteret mistet sin A-status, og må nå nøye seg med B-status. Årsaken er manglende lovforankring, for liten gjennomslagskraft og begrenset handlingsrom.

Hvis en nasjons nasjonale institusjon for menneskerettigheter skal ha A-status, må den tilfredsstille de såkalte Paris-prinsippene. Disse sier at den nasjonale institusjonen må være regulert gjennom en egen lov, være sikret påvirkningsmuligheter gjennom institusjonaliserte kanaler, være en synlig pådriver og ha tilstrekkelig med finansiering.

På slutten av 2011 fikk Norge en advarsel om at A-stempelet stod i fare. Årsaken er blant annet at Norsk senter for menneskerettigheter tilhører Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, og dermed ikke er uavhengig. Senteret er heller ikke hjemlet i en egen lov, og er dessuten en av verdens minste nasjonale institusjoner for menneskerettigheter. Dette går ut over senterets evne til å handle selvstendig og gjøre jobben sin – å føre tilsyn med at Norge overholder menneskerettighetene.

Når Norge ikke lenger er A-rangert, har ikke norske representanter lenger den særlige tilgangen med talerett i FN-systemets ulike organer for overvåking av menneskerettighetene. Norge får heller ikke stemmerett eller mulighet til å påta seg tillitsverv i det internasjonale nettverket av nasjonale institusjoner.

Ny nasjonal institusjon i 2014?

For å få rettet på denne situasjonen, har Utenriksdepartementet satt ned en arbeidsgruppe som skal foreslå nødvendige endringer slik at Norge kan få igjen sin A-status. Denne arbeidsgruppa ble satt ned i august 2012, men har fortsatt ikke levert sin innstilling.

Etter planen skal gruppas rapport ut på høring før sommeren, slik at Stortinget kan behandle saken i løpet av høsten. Da blir det forhåpentligvis vedtatt en lov som kan tre i kraft fra nyttår, slik at Norges nye nasjonale institusjon for menneskerettigheter kan etableres som en helt uavhengig enhet i løpet av våren 2014 slik det nå er avtalt mellom Utenriksdepartementet og Universitetet i Oslo.

Tror det skal gå bra

Norsk senter for menneskerettigheter er allerede i dag delt i to. Nils Butenschøn er direktør for senteret, mens Kristin Høgdahl leder den delen av senteret som fungerer som nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

– Vi er i dag er fem-seks personer som jobber på heltid med dette. Det er veldig få. Norge har en av de minste nasjonale institusjonene for menneskerettigheter i verden. Det er litt av årsaken til at vi mistet A-statusen, forteller hun til Fritanke.no.

Høgdahl vil ikke kritisere regjeringen for å være trege i å rydde opp i problemet, nå som arbeidsgruppa er godt i gang.

– Vi synes det er synd at de kom så sent i gang, men jeg vet de jobber intenst med dette nå. Jeg har god tro på at vi skal få til både høring og stortingsvedtak i løpet av året, slik at Norge kan få tilbake sin A-status etter sommeren 2014, sier hun.

Ikke bare en vanlig høringsinstans

Hun understreker at litt av poeng med omleggingen, er at det skal legges mer vekt på hva det nasjonale senteret for menneskerettigheter faktisk sier.

– Det er ikke et formelt krav at en høringsuttalelse fra oss skal rangeres høyere enn andres, men det er en intensjon. Staten skal ikke behandle den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter som en hvilket som helst annen høringsinstans eller pressgruppe. Det vi sier må bli retningsgivende i mye større grad enn i dag hvis vi skal oppfylle Paris-prinsippene, sier Høgdahl.

Hun forteller at det er forventet at den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter tar initiativ og fungerer som rådgiver og pådriver i saker der menneskerettighetene brytes. Det er mye Norsk senter for menneskerettigheter burde ha uttalt seg om i dag, men som de ikke har kapasitet til.

– Vi må se en klar opprusting på dette området hvis vi skal få tilbake A-statusen. Den nasjonale institusjonen skal være en aktiv pådriver, ta initiativ og være mye mer synlig enn i dag, sier hun.

– Hva er problemet med å ligge under Universitetet i Oslo? De har jo en fri stilling til å mene hva de vil, uavhengig av staten?

– Ligger man under et universitet, er man også underlagt universitetets prioriteringer. Det er videre problematisk at et universitet tar stilling i konkrete saker og fungerer som pådriver, som det forventes at den nasjonale institusjonen skal gjøre. I tillegg kan jo universitetet selv bryte menneskerettighetene. Derfor er Paris-prinsippene helt klare på at den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter skal være helt fristilt både når det gjelder organisering, og i forhold til finansiering. Den nasjonale institusjonen skal ikke legge bånd på seg i frykt for kutt i finansieringen, for eksempel, sier Høgdahl.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Saudi-Arabias ambassade ligger nå i «Jamal Khashoggis gate»

Saudi-Arabias ambassade ligger nå i «Jamal Khashoggis gate»

Amnesty håper skiltene blir hengende lenge.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...